Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Samuelsbok 1:1–28

1  Nå var det en mann fra Ramatạjim-Sọfim*+ i Ẹfraims+ fjellområde+ ved navn Elkạna.+ Han var sønn av Jẹroham, sønn av Ẹlihu,* sønn av Tọhu, sønn av Zuf,+ en efraimitt.*  Og han hadde to hustruer; den enes navn var Hanna, og den andres navn var Penịnna. Og Penịnna fikk barn, men Hanna hadde ingen barn.+  Og denne mannen drog opp fra sin by år etter år* for å kaste seg ned+ for og ofre til hærstyrkenes Jehova* i Sjịlo.+ Og der var Ẹlis to sønner,* Họfni og Pịnehas,+ prester for Jehova.+  Og det kom en dag da Elkạna tok til å ofre, og han gav sin hustru Penịnna og alle hennes sønner og døtre flere andeler;+  men Hanna gav han én andel. Likevel* var det Hanna han elsket,+ men Jehova hadde lukket hennes morsliv.+  Og den rivaliserende hustruen* terget+ henne dessuten svært for å bringe henne ut av likevekt fordi Jehova hadde lukket hennes morsliv.  Ja, slik holdt hun* på år etter år,+ så ofte som hun* drog opp til Jehovas hus.+ På den måten pleide hun å terge henne, slik at hun gråt og ikke spiste.  Og Elkạna, hennes mann, sa så til henne: «Hanna, hvorfor gråter du, og hvorfor spiser du ikke, og hvorfor er ditt hjerte bedrøvet?+ Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?»+  Så reiste Hanna seg, etter at de* hadde spist i Sjịlo,* og etter at de hadde drukket,* mens presten Ẹli satt på stolen ved dørstolpen i Jehovas tempel.*+ 10  Og hun var bitter i sjelen,+ og hun begynte å be til Jehova+ og å gråte heftig.+ 11  Hun avla så et løfte+ og sa: «Hærstyrkenes Jehova, hvis du virkelig vil se din slavekvinnes+ nød+ og komme meg i hu+ og du ikke glemmer din slavekvinne, men gir din slavekvinne et mannlig avkom, da vil jeg gi ham til Jehova for alle hans levedager, og ingen rakekniv skal komme på hans hode.»+ 12  Og det skjedde mens hun bad lenge+ framfor Jehova, at Ẹli gav akt på hennes munn. 13  Hanna talte imidlertid i sitt hjerte;+ bare leppene hennes skalv, og hennes røst hørtes ikke. Men Ẹli tok henne for å være drukken.+ 14  Ẹli sa derfor til henne: «Hvor lenge skal du oppføre deg som en drukken?+ Kvitt deg med vinen din!»* 15  Til dette svarte Hanna og sa: «Nei, min herre! Jeg er en kvinne som er hardt presset i ånden; og vin og rusdrikk har jeg ikke drukket, men jeg utøser min sjel framfor Jehova.+ 16  Ta ikke din slavekvinne for å være en udugelig+ kvinne,* for det er på grunn av min store bekymring og gremmelse jeg har talt inntil nå.»+ 17  Da svarte Ẹli og sa: «Gå i fred,+ og måtte Israels Gud oppfylle din bønn, det du har bedt ham om.»+ 18  Til dette sa hun: «Måtte din tjenestekvinne finne velvilje for dine øyne.»+ Så gikk kvinnen sin vei, og hun begynte å spise,+ og hennes ansikt så ikke lenger bekymret ut.+ 19  Så stod de tidlig opp om morgenen og kastet seg ned framfor Jehova, og deretter vendte de tilbake og kom til sitt hus i Rạma.+ Elkạna hadde nå omgang+ med sin hustru Hanna, og Jehova begynte å komme henne i hu.+ 20  Og det skjedde i løpet av et år* at Hanna ble gravid og fødte en sønn, og så gav hun ham navnet+ Samuel,* for, sa hun, «jeg har bedt+ Jehova om ham». 21  Med tiden drog mannen Elkạna opp med hele sin husstand for å ofre det årlige slaktoffer*+ til Jehova sammen med sitt løfteoffer.+ 22  Men Hanna drog ikke opp,+ for hun hadde sagt til sin mann: «Så snart gutten er avvent,+ skal jeg komme med ham, og han skal tre fram for Jehova og bo der til uavgrenset tid.»+ 23  Da sa Elkạna, hennes mann,+ til henne: «Gjør det som er godt i dine øyne.+ Bli hjemme inntil du har avvent ham. Måtte Jehova bare oppfylle sitt* ord.»+ Dermed ble kvinnen hjemme og fortsatte å amme sin sønn inntil hun hadde avvent ham.+ 24  Og så snart hun hadde avvent ham, tok hun ham med seg opp, sammen med en tre år gammel okse* og en ẹfa* mel og en stor krukke med vin,+ og hun gikk* så inn i Jehovas hus i Sjịlo.+ Og gutten var med henne.* 25  Deretter slaktet de oksen og førte* gutten til Ẹli.+ 26  Da sa hun: «Unnskyld meg, min herre! Ved din sjels liv,+ min herre, jeg er den kvinnen som stod hos deg på dette stedet for å be til Jehova.+ 27  Det var med henblikk på denne gutten at jeg bad om at Jehova måtte oppfylle min bønn,+ det som jeg bad ham om.+ 28  Og jeg på min side har lånt ham* til Jehova.+ Alle de dager han er til,* er han en som det er blitt bedt om med tanke på Jehova.»* Så bøyde han* seg ned for Jehova der.+

Fotnoter

«fra Ramatajim-Sofim». El.: «fra Rama, en zufitt». LXX: «fra Armathaim Sifa»; Vg: «fra Ramathaimsofim». Se v. 19 og 1Kr 6:26, 35.
«Elihu», M; LXX: «Eliou»; MLXX i 1Kr 6:27: «Eliab»; i 1Kr 6:34: «Eliel».
Fordi han var bosatt i Efraims område, men egentlig var Elkana levitt. Se 1Kr 6:19, 22–28.
Bokst.: «fra dager til dager». Jf. 2Mo 13:10; Dom 11:40; 21:19.
«til hærstyrkenes Jehova». Hebr.: laJhwạh tseva’ọth; det første stedet hvor dette uttrykket forekommer i M.
«Elis to sønner», MSyVg; LXX: «Eli og hans to sønner».
«Likevel [var det]», LXX; Vg: «bedrøvet, for [det var]».
El.: «Og medhustruen».
«hun», ifølge sammenhengen; Sy: «Peninna»; M: «han».
«hun», MLXXSy; Vg: «de».
«de», LXX; M: «hun». Det hebr. verbets form (hunkj. ent.) kan passe til et subjekt med kollektiv betydning, nemlig den gruppen som Hanna trakk seg unna.
«i Sjilo». Hebr.: veSjilọh; muligens, ved en tekstrettelse: «i salen», dvs. den salen el. det rommet hvor man spiste.
«og etter at de hadde drukket». Bokst.: «og etter drikkingen». Den hebr. verbformen er infinitiv absolutus, som ofte tilsvarer et verbalsubstantiv (som er tidsnøytralt og ikke angir person). LXX: «og hun stilte seg framfor Jehova».
«tempel». Hebr.: hekhạl; gr.: naou; lat.: tẹmpli. Det første stedet hvor dette hebr. ordet forekommer i M. Se fotnoter til 2Kg 20:18 og Mt 23:16, «templet».
El.: «Se til å få rusen av deg!»
Bokst.: «en belial-datter»; «belial» betyr «udugelighet; verdiløshet».
«i løpet av et år». Bokst.: «ved dagenes vending (vendepunkt)». Jf. 2Mo 34:22, der et lignende hebr. uttrykk, oversatt med «ved årsskiftet», blir brukt om tidspunktet for innsamlingshøytiden.
Se fotn. til bokens navn.
Bokst.: «dagenes slaktoffer». Jf. fotn. til v. 3, «år etter år».
«sitt», MVg; Sy: «ditt».
«en tre år gammel okse», LXXSy; MVg: «tre okser».
Ca. 22 l.
«gikk», LXX; MSyVg: «førte ham».
Ved en tekstrettelse. M: «og gutten [var] en gutt». Hebr.: wehannạ‛ar nạ‛ar; LXX: «og gutten var med dem»; Vg: «gutten var ennå et lite barn».
«og (de) førte», MSyVg; LXX: «og Anna, guttens mor, førte».
Bokst.: «har latt [noen] be (spørre) om ham», dvs. låne ham med tanke på Jehova. Samme hebr. verb blir brukt i 2Kg 4:3 og 6:5 i betydningen «be om; låne».
«han er til», M; TLXXSy: «han lever».
El.: «en som er blitt lånt med tanke på (lånt [bort] til) Jehova».
«han», dvs. Elkana. Se 2:11.