Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Peter 2:1–25

2  Avlegg derfor all ondskap+ og alt svik og hykleri og all misunnelse og all slags baktalelse,+  og framelsk som nyfødte spedbarn+ en lengsel etter den uforfalskede melk+ som hører ordet til, for at dere ved den kan vokse til frelse,+  så sant dere har smakt at Herren* er god.+  Idet dere kommer til ham som til en levende stein,+ som riktignok er forkastet+ av mennesker,+ men er utvalgt, dyrebar, for Gud,+  blir også dere selv som levende steiner bygd opp til et åndelig hus+ for å være et hellig presteskap, for å frambære åndelige ofre+ som er antagelige* for Gud ved Jesus Kristus.+  For det står i Skriften: «Se, jeg legger i Sion en utvalgt stein, en dyrebar grunnhjørnestein; og ingen som viser tro på den, skal på noen måte bli skuffet.»*+  Det er derfor for dere han er dyrebar,* ettersom dere er troende; men for dem som ikke tror, «er nettopp den stein som bygningsmennene forkastet,+ blitt hovedhjørnestein»+  og «en snublestein og en anstøtsklippe».+ De snubler fordi de er ulydige mot ordet.* Til dette ble de også bestemt.+  Men dere er «en utvalgt slekt,* et kongelig presteskap, en hellig nasjon,+ et folk til spesiell eiendom,+ for at dere vidt og bredt skal forkynne hans dyder»*+ som kalte dere fra mørke til sitt underfulle lys.+ 10  For én gang var dere ikke et folk, men nå er dere Guds folk;+ det var dere som ikke var blitt vist barmhjertighet, men nå er det dere som er blitt vist barmhjertighet.+ 11  Dere elskede, jeg formaner dere som utlendinger og midlertidige innbyggere+ til å fortsette å avholde dere fra de kjødelige begjær,+ som fører krig mot sjelen.*+ 12  Fortsett å ha en god oppførsel blant nasjonene,+ for at de, i forbindelse med det som de anklager dere som ugjerningsmenn for, kan ære Gud på den dag da han inspiserer,+ som følge av DERES gode gjerninger,+ som de er øyenvitner til. 13  For Herrens* skyld skal dere underordne+ dere under enhver menneskelig skapning:*+ enten det er en konge,+ som den høyerestående, 14  eller det er stattholdere, som de som blir sendt av ham for å straffe ugjerningsmenn, men rose dem som gjør det gode.+ 15  For dette er Guds vilje, at dere ved å gjøre det gode kan få ufornuftige menneskers uforstandige* snakk til å forstumme.+ 16  Vær som frie mennesker;+ ha imidlertid ikke DERES frihet som et skalkeskjul for det som er ondt,+ men som slaver for Gud.+ 17  Ær alle slags mennesker,+ elsk hele samfunnet av brødre,*+ frykt Gud,+ ær kongen.+ 18  Hustjenerne skal underordne seg+ under sine eiere med all tilbørlig frykt,+ ikke bare under de gode og rimelige, men også under dem som det er vanskelig å gjøre til lags. 19  For hvis noen på grunn av sin samvittighet overfor Gud utholder vanskeligheter og lider urettferdig, er det noe som er velbehagelig.+ 20  For hvilken ros fortjener det hvis dere holder ut når dere synder og blir slått?*+ Men hvis dere holder ut når dere gjør det gode og lider,+ er det noe som er velbehagelig for Gud.+ 21  Ja, til dette ble dere kalt, for også Kristus led for dere+ og etterlot dere et eksempel,* for at dere skal følge nøye i hans fotspor.+ 22  Han begikk ingen synd,+ og det ble heller ikke funnet svik i hans munn.+ 23  Når han ble skjelt ut,+ begynte han ikke å skjelle igjen.+ Når han led,+ begynte han ikke å true, men fortsatte å overgi seg til ham+ som dømmer rettferdig. 24  Han bar selv våre synder+ i sitt eget legeme på* pælen,*+ for at vi skulle være ferdig med syndene+ og leve for rettferdigheten. Og «ved hans sår ble dere helbredet».+ 25  For dere var som sauer, dere gikk dere vill;+ men nå har dere vendt tilbake til DERES sjelers* hyrde+ og tilsynsmann.*

Fotnoter

«Herren». Gr.: ho kỵrios. I en kommentar til dette verset skrev F.J.A. Hort (The First Epistle of St Peter, London 1898, s. 104): «I salmen [34:8] står ὁ κύριος for Jehova, noe som svært ofte er tilfellet, idet LXX skriver κύριος med eller uten artikkel uten å følge noe klart prinsipp. På den annen side viser det neste verset at St. Peter har brukt ὁ κύριος i den vanligste, om enn ikke helt allmenngyldige betydning i NT, nemlig om Kristus. Det ville imidlertid være forhastet å trekke den slutning at han har ment å gi uttrykk for at Jehova og Kristus er én og samme person. Det kan ikke klart påvises noen slik identifisering i NT. St. Peter gjør ikke her bruk av et formelt sitat, men låner bare GTs språkbruk og anvender den på sin egen måte. Selv om hans anvendelse er annerledes enn anvendelsen i salmen, er den ikke i strid med denne, for det er gjennom Sønnens χρηστότης [khrestọtes, «godhet»] at Faderens χρηστότης blir gjort tydelig kjent for de kristne: ’Den som har sett meg, har sett Faderen.’» Se tillegget, 6F.
El.: «velbehagelige».
El.: «bli til skamme; bli skamfull».
El.: «Det er derfor dere som blir vurdert som dyrebare».
El.: «De snubler på grunn av ordet fordi de er ulydige.»
«slekt». Gr.: gẹnos; forskjellig fra geneạ, «generasjon», som er brukt i Mt 24:34.
El.: «verdifulle egenskaper».
El.: «mot livet». Gr.: katạ tes psykhẹs; lat.: advẹrsus ạnimam; J17,18(hebr.): bannạfesj.
«Herrens», אAB; VgcSyp: «Guds»; J7,8: «Jehovas».
El.: «enhver instans skapt av mennesker».
El.: «uvitende».
«hele samfunnet av brødre». Bokst.: «brorskapet».
Bokst.: «slått med knyttet neve».
«eksempel». El.: «forbilde; mønster». Gr.: hypogrammọn; bokst.: «under-skrift», dvs. noe som tjener som forskrift, som et mønster å skrive etter; lat.: exẹmplum, «eksempel; mønster».
«Han bar . . . på». El.: «Han bar . . . opp på».
El.: «trestokken; treet». Bokst.: «trematerialet». Gr.: to ksỵlon. Se tillegget, 5C.
El.: «livs».
«tilsynsmann». Gr.: epịskopon; J17(hebr.): peqịdh.