Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 50:1–26

50  Da kastet Josef seg ned over sin fars ansikt+ og brast i gråt over ham og kysset ham.+  Deretter befalte Josef sine tjenere, legene, å balsamere+ hans far. Legene balsamerte så Israel,  og de brukte fulle førti dager på ham, for så mange dager bruker de vanligvis på balsameringen, og egypterne fortsatte å felle tårer over ham i sytti dager.+  Til slutt var gråtedagene over ham forbi, og Josef talte til faraos husstand og sa: «Hvis jeg nå har funnet velvilje for DERES øyne,+ så tal, det ber jeg dere om, i faraos påhør og si:  ’Min far lot meg sverge,+ idet han sa: «Se, jeg er døende.+ I mitt gravsted som jeg har gravd for meg i Kạnaans land,+ der skal du begrave meg.»+ Og nå ber jeg deg: La meg dra opp og begrave min far; deretter vil jeg vende tilbake.’»  Da sa farao: «Dra opp og begrav din far, slik som han lot deg sverge.»+  Så drog Josef opp for å begrave sin far, og alle faraos tjenere, de eldste*+ i hans husstand og alle de eldste i Egypts land drog opp sammen med ham,  foruten hele Josefs husstand og hans brødre og hans fars husstand.+ Bare sine små barn og sitt småfe og sitt storfe lot de bli igjen i landet Gọsen.  Dessuten drog både vogner+ og hestfolk opp sammen med ham, og leiren ble meget stor. 10  Så kom de til Ạtads* treskeplass,+ som ligger i Jordan-området,+ og der holdt de en meget stor og omfattende klage, og han lot sørgehøytidelighetene for sin far pågå i sju dager.+ 11  Og landets innbyggere, kanaaneerne, fikk se sørgehøytidelighetene på Ạtads treskeplass, og de utbrøt: «Dette er en tung sorg for egypterne!» Derfor fikk stedet navnet Ạbel-Mịsrajim;* det ligger i Jordan-området.+ 12  Og hans sønner gikk i gang med å gjøre med ham nøyaktig som han hadde befalt dem.+ 13  Hans sønner førte ham altså til Kạnaans land og begravet ham i hulen på Makpẹla-marken, den mark som Abraham hadde kjøpt som en eiendom til gravsted av hetitten Ẹfron, foran Mạmre.+ 14  Deretter, etter at Josef hadde begravet sin far, vendte han tilbake til Egypt, han og hans brødre og alle som var dratt opp sammen med ham for å begrave hans far. 15  Da Josefs brødre så at deres far var død,* begynte de å si: «Kanskje Josef nærer sterk uvilje mot oss,+ så han sørger for å gjengjelde oss alt det onde som vi har gjort mot ham.»+ 16  De uttalte derfor en befaling til Josef med disse ord: «Din far gav en befaling før han døde, idet han sa: 17  ’Dette er hva dere skal si til Josef: «Jeg bønnfaller deg, tilgi+ dine brødres opprør, det ber jeg deg om, og deres synd, at de har gjort ondt mot deg.»’+ Og nå ber vi deg: Tilgi det opprør som din fars Guds tjenere har gjort seg skyldig i.»+ Og Josef brast i gråt da de talte til ham. 18  Deretter kom hans brødre også og falt ned for ham og sa: «Se, vi er som slaver* for deg!»+ 19  Da sa Josef til dem: «Vær ikke redde, for er jeg i Guds sted?+ 20  Når det gjelder dere, så tenkte dere å gjøre ondt mot meg. Gud tenkte det til det gode, i den hensikt å handle som på denne dag, for å bevare mange mennesker i live.+ 21  Så vær nå ikke redde. Jeg skal selv fortsette å forsyne dere og DERES små barn med mat.»+ Slik trøstet han dem og talte beroligende til dem.* 22  Og Josef ble boende i Egypt, han og hans fars hus; og Josef levde i hundre og ti år. 23  Og Josef fikk se Ẹfraims sønner i tredje generasjon*+ og også sønnene til Mạkir,+ Manạsses sønn. De ble født på Josefs knær.+ 24  Til slutt sa Josef til sine brødre: «Jeg er døende; men Gud kommer visselig til å vende sin oppmerksomhet mot dere,+ og han kommer med sikkerhet til å føre dere opp fra dette landet til det landet som han sverget om overfor* Abraham, Isak og Jakob.»+ 25  Josef lot derfor Israels sønner sverge, idet han sa: «Gud kommer visselig til å vende sin oppmerksomhet mot dere. Dere skal derfor føre mine ben opp herfra.»+ 26  Så døde Josef, hundre og ti år gammel; og de lot ham balsamere,+ og han ble lagt i en kiste i Egypt.

Fotnoter

El.: «de eldre mennene».
Hebr.: ha’Atạdh, som betyr «tornebusken».
Betyr «egypternes sorg». «Misrajim» er det hebr. ordet for «egyptere». Se 10:13.
«Josefs brødre så at deres far var død, og de var redde», Sy; Vg: «Nå da han var død, var hans brødre redde».
El.: «tjenere».
Bokst.: «og talte til deres hjerte».
Bokst.: «sønner av de tredje», dvs. etterkommere i tredje ledd.
El.: «det landet som han med en ed lovte».