Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 49:1–33

49  Senere kalte Jakob sine sønner til seg og sa: «Kom sammen, så jeg kan fortelle dere hva som skal hende dere i dagenes siste del.  Kom sammen og hør, dere Jakobs sønner, ja, hør på Israel, DERES far.+  Ruben, du er min førstefødte,+ min kraft og den første frukt av min mannskraft,+ med fortrinn i verdighet og fortrinn i styrke.  Skaff deg ikke fortrinn, med din hensynsløse tøylesløshet som vannmasser,*+ for du har steget opp i din fars seng.+ Den gangen vanhelliget du mitt leie.+ Han steg opp på det!  Sịmeon og Levi er brødre.*+ Voldsredskaper er deres nedslaktingsvåpen.*+  Tre ikke inn i deres fortrolige krets,+ du min sjel. Bli ikke forent med deres forsamling,+ du mitt sinnelag,* for i sin vrede drepte de menn,*+ og i sin egenrådighet skar de over hasene på okser.  Forbannet være deres vrede,+ for den er grusom,+ og deres raseri, for det farer hardt fram.+ La meg fordele dem i Jakob, og la meg spre dem i Israel.+  Juda,+ deg kommer dine brødre til å prise.+ Din hånd kommer til å være på dine fienders nakke.+ Din fars sønner kommer til å kaste seg ned for deg.+  En løveunge er Juda.+ Fra byttet, min sønn, kommer du sannelig til å stige opp. Han bøyde seg ned, han strakte seg som en løve,* og siden han er som en løve,* hvem våger å vekke ham?+ 10  Septeret* skal ikke vike fra Juda,+ heller ikke kommandostaven* fra stedet mellom hans føtter,* inntil Sjịlo* kommer;+ og ham skal folkene adlyde.*+ 11  Idet han binder sitt fullvoksne esel til en vinranke og sin eselhoppes avkom til en utsøkt vinranke,* skal han sannelig vaske sin kledning i vin og sin klesdrakt i drueblod.+ 12  Mørkerøde er hans øyne av vin, og hvite er hans tenner av melk. 13  Sẹbulon kommer til å bo ved havets strand,+ og han kommer til å være ved stranden hvor skipene ligger for anker;*+ og hans fjerneste side vil vende mot Sịdon.+ 14  Jịssakar+ er et knokkelsterkt esel som ligger mellom de to saltaskene. 15  Og han kommer til å se at hvilestedet er godt, og at landet er fagert; og han kommer til å bøye sin skulder for å bære bører, og han kommer til å bli satt til tvangsarbeid som slave. 16  Dan kommer til å dømme sitt folk som en av Israels stammer.+ 17  La Dan vise seg å være en slange ved veien, en hornslange ved stien, som biter hesten i hælene så dens rytter faller bakover.+ 18  Jeg skal visselig vente* på frelse fra deg,* Jehova.+ 19  Når det gjelder Gad, så kommer en røverflokk til å overfalle ham, men han kommer til å overfalle den bakerste baktroppen.+ 20  Fra Ạsjer — hans brød vil være fett,+ og han kommer til å gi en konges lekre retter.+ 21  Nạftali+ er en smekker* hind. Han ytrer formfullendte ord.*+ 22  Et skudd* av et fruktbærende tre+ er Josef, et skudd av et fruktbærende tre ved kilden,+ som strekker sine grener* opp over en mur.+ 23  Men bueskytterne drev på med å plage ham og skjøt på ham og fortsatte å nære sterk uvilje mot ham.+ 24  Og likevel forble hans bue på et fast sted,+ og hans sterke hender* var smidige.*+ Fra Jakobs Mektiges hender,+ derfra kommer Hyrden, Israels Stein.+ 25  Han er fra din fars Gud,*+ og han skal hjelpe deg;+ og han er med Den Allmektige,+ og han skal velsigne deg med velsignelser fra himlene der oppe,+ med velsignelser fra vanndypet* som ligger der nede,+ med brysters og morslivs velsignelser.+ 26  Din fars velsignelser skal sannelig overgå de evige fjells velsignelser,+ de varige høyders prydelse.*+ De skal fortsette å være over Josefs hode, ja over issen på ham som er tatt ut* blant sine brødre.+ 27  Bẹnjamin kommer stadig til å rive i stykker som en ulv.+ Om morgenen kommer han til å fortære dyret som er røvet, og om kvelden kommer han til å dele bytte.»+ 28  Alle disse er Israels tolv stammer, og dette er hva deres far sa til dem da han velsignet dem. Han velsignet dem hver især i samsvar med hans egen velsignelse.+ 29  Deretter befalte han dem og sa til dem: «Jeg samles nå til mitt folk.+ Begrav meg hos mine fedre i den hulen som ligger på hetitten Ẹfrons mark,+ 30  i den hulen som ligger på Makpẹla-marken, som ligger foran Mạmre i Kạnaans land, den mark som Abraham kjøpte av hetitten Ẹfron som en eiendom til gravsted.+ 31  Der begravet de Abraham og Sara, hans hustru.+ Der begravet de Isak og Rebẹkka, hans hustru,+ og der begravet jeg Lea. 32  Marken som ble kjøpt,* og hulen som ligger på den, var fra Hets sønner.»+ 33  Dermed var Jakob ferdig med å gi befalinger til sine sønner. Så trakk han føttene opp i sengen og utåndet og ble samlet til sitt folk.+

Fotnoter

El.: «Det var hensynsløs tøylesløshet som brusende vannmasser. Du skal ikke ha fortrinn».
«hubroer; hyener», med en annen vokalisering.
«nedslaktingsvåpen». Noen mener at betydningen av det hebr. ordet ennå ikke er klarlagt. V. 5 lyder ifølge LXXBagster: «Simeon og Levi, brødre, fullførte sin urettferdige utryddelse.»
«min ære (herlighet)», MVg; LXX: «min lever». Se VT, bd. II, 1952, s. 358–362.
El.: «en mann». Hebr.: ’isj, sannsynligvis brukt i kollektiv betydning.
«som en løve». Hebr.: ke’arjẹh, afrikansk løve.
«og . . . som en løve». Hebr.: ukhelavị’, asiatisk løve.
«Septeret». Hebr.: sjẹvet; lat.: scẹptrum, «septeret»; gr.: ạrkhon, «en hersker».
El.: «heller ikke en befalingsmann». Hebr.: lo’ . . . umechoqẹq.
«fra stedet mellom hans føtter». El.: «fra stedet foran ham». Jf. Dom 5:27.
«Sjilo». El.: «han som det (den) tilhører». Hebr.: Sjilọh; LXX: «det som er gjemt (holdt i forvaring) til ham»; Vg: «han som skal bli sendt».
El.: «og ham skal folkenes lydighet tilhøre». LXXVg: «og han skal være det som nasjoner venter på».
El.: «til en vinranke med høyrøde druer».
El.: «hvor skipene legger til (losser)».
El.: «Jeg har ventet».
«på frelse fra deg». Hebr.: lisju‛othkhạ. Det første stedet hvor det hebr. substantivet jesju‛ạh, «frelse», forekommer. Ordet har samme rot som de bibelske navnene Jesjua, Josva og Jesus.
El.: «rappfotet».
El.: «Han utvikler et grenete gevir.»
Bokst.: «En sønn».
Bokst.: «døtre».
«hans sterke hender». Bokst.: «hans henders armer».
El.: «raske».
«fra . . . Gud». Hebr.: me’Ẹl.
El.: «de brusende vann». Vg: «avgrunnen», som i 1:2.
El.: «ønske» (dvs. det ønskverdige på de varige høyder); el.: «bolig».
«ham som er tatt ut». Hebr.: nezịr; i 4Mo 6:2, 13, 18–20 oversatt med «nasireer», som betyr «en som er tatt ut; en som er innviet; en som er atskilt».
Bokst.: «Kjøpet av marken».