Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 47:1–31

47  Så kom Josef og avla rapport for farao og sa:+ «Min far og mine brødre og deres småfe og deres storfe og alt de har, er kommet fra Kạnaans land, og se, de er i landet Gọsen.»+  Og av hele antallet av sine brødre tok han fem menn, for å føre dem fram for farao.+  Da sa farao til hans brødre: «Hvilket yrke har dere?»+ Og de sa til farao: «Dine tjenere er sauegjetere,+ både vi og våre forfedre.»+  Deretter sa de til farao: «Vi er kommet for å bo som utlendinger i landet,+ for det finnes ikke beite for småfeet til dine tjenere,+ for hungersnøden er hard i Kạnaans land.+ Og nå ber vi deg: La dine tjenere bo i landet Gọsen.»+  Da sa farao til Josef: «Din far og dine brødre er kommet hit til deg.  Egypts land står til din rådighet.+ La din far og dine brødre bo i den aller beste delen av landet.+ La dem bo i landet Gọsen,+ og hvis du vet at det er modige menn* blant dem,+ så skal du sette dem til å være oppsynsmenn* over kveget, over det som er mitt.»+  Deretter førte Josef sin far Jakob inn og forestilte ham for farao, og Jakob velsignet så farao.+  Farao sa nå til Jakob: «Hvor mange er dine leveårs dager?»  Da sa Jakob til farao: «Dagene i de år da jeg har bodd som utlending på forskjellige steder, er hundre og tretti år.+ Få og fulle av trengsler har mine leveårs dager vist seg å være,+ og de har ikke nådd mine fedres leveårs dager i de dager da de bodde som utlendinger på forskjellige steder.»+ 10  Deretter velsignet Jakob farao og gikk ut fra farao.+ 11  Dermed lot Josef sin far og sine brødre bosette seg, og han gav dem en eiendom i Egypts land, i den aller beste delen av landet, i Rạmeses-landet,+ slik som farao hadde befalt. 12  Og Josef fortsatte å forsyne sin far og sine brødre og hele sin fars husstand med brød,+ etter tallet på småbarna.*+ 13  Nå fantes det ikke brød i hele landet, for hungersnøden var meget hard;+ og Egypts land og Kạnaans land ble utmattet som følge av hungersnøden.+ 14  Og Josef fortsatte å samle alle pengene som fantes i Egypts land og i Kạnaans land som betaling for det kornet som folk kjøpte;+ og Josef brakte stadig pengene til faraos hus. 15  Med tiden var pengene fra Egypts land og Kạnaans land brukt opp, og alle egypterne begynte å komme til Josef og si: «Gi oss brød!+ Hvorfor skulle vi dø for dine øyne fordi pengene har tatt slutt?»+ 16  Da sa Josef: «Gi fra dere buskapen DERES, og jeg skal gi dere brød i bytte mot buskapen DERES, hvis pengene har tatt slutt.» 17  Og de begynte å føre buskapen sin til Josef; og Josef fortsatte å gi dem brød i bytte mot hestene deres* og buskapen av småfe og buskapen av storfe og eslene,+ og han fortsatte å sørge for brød til dem i bytte mot hele buskapen deres i løpet av det året. 18  Etter hvert gikk det året til ende, og de begynte å komme til ham det neste* året og si til ham: «Vi skal ikke skjule for min herre at pengene og husdyrbestanden er brukt opp og gitt til min herre.+ Det er ikke noe annet igjen framfor min herre enn våre legemer og vår jord.+ 19  Hvorfor skulle vi dø for dine øyne,+ både vi og vår jord? Kjøp oss og vår jord for brød,+ så skal vi med vår jord bli slaver for farao; og gi oss såkorn, så vi kan leve og ikke dø og vår jord ikke legges øde.»+ 20  Så kjøpte Josef for farao all jord som tilhørte egypterne;+ egypterne solgte nemlig hver sin mark, for hungersnøden hadde fått et sterkt grep om dem; og landet kom til å tilhøre farao. 21  Når det gjelder folket, så flyttet han dem inn i byer fra den ene enden av Egypts område til den andre enden.+ 22  Bare prestenes jord kjøpte han ikke,+ for prestenes rasjoner kom fra farao, og de spiste de rasjoner som farao gav dem.+ Derfor solgte de ikke sin jord.+ 23  Så sa Josef til folket: «Se, jeg har i dag kjøpt dere og DERES jord for farao. Her er såkorn til dere, og dere skal tilså jorden med det.+ 24  Når det har gitt grøde,+ da skal dere gi en femtedel til farao,+ men fire deler skal tilfalle dere som såkorn til marken og som mat for dere og for dem som er i DERES hus, og som DERES små barn kan spise.»+ 25  Da sa de: «Du har bevart vårt liv.+ La oss finne velvilje for min herres øyne, så vil vi bli slaver for farao.»+ 26  Og Josef gjorde det så til en forordning som gjelder fram til denne dag for Egypts jordeiendom, at farao skal ha en femtedel. Bare den jord som tilhørte prestene som en særskilt gruppe, kom ikke til å tilhøre farao.+ 27  Og Israel ble boende i Egypts land, i landet Gọsen;+ og de slo seg ned i det og var fruktbare og ble etter hvert svært mange.+ 28  Og Jakob levde så i Egypts land i sytten år, slik at Jakobs dager, hans leveår, ble hundre og førtisju år.+ 29  Etter hvert nærmet det seg de dager da Israel skulle dø.+ Han kalte da sin sønn Josef til seg og sa til ham: «Hvis jeg nå har funnet velvilje for dine øyne, så legg din hånd under mitt lår,+ det ber jeg deg om, og du må vise meg kjærlig godhet og være pålitelig* overfor meg.+ (Jeg ber deg, begrav meg ikke i Egypt.)+ 30  Og jeg må ligge hos mine fedre,+ og du må føre meg ut av Egypt og begrave meg i deres grav.»+ Da sa han: «Jeg skal selv gjøre etter ditt ord.» 31  Så sa han: «Gi meg din ed.» Og han gav ham sin ed.+ Så bøyde Israel seg over hodeenden i sengen.*+

Fotnoter

Vg: «driftige menn».
Hebr.: sarẹ; det hebr. ordet sar kan også gjengis med bl.a. «fører; sjef; fyrste».
El.: «etter familiens størrelse».
«i bytte mot hestene deres». Bokst.: «for hestene». Hebr.: bassusịm. Dette er første gang hester (hebr.: sus; flt.: susim) er nevnt i Bibelen. Egyptiske hester ble med tiden meget høyt verdsatt.
Bokst.: «det andre».
«og være pålitelig». El.: «og sannferdighet; og trofasthet». Hebr.: we’emẹth.
«sengen». Hebr.: hammittạh; LXX: «Og Israel tilbad over (idet han støttet seg til) toppen av sin stav.» «Stav» (hebr.: mattẹh, som i 38:25) og «seng» (hebr.: mittạh, som i 48:2) skrives på hebr. med de samme konsonantene, og uten vokaltegnene kan de leses på begge måter.