Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 39:1–23

39  Josef på sin side ble ført ned til Egypt,+ og Pọtifar,+ en hoffmann hos farao,* sjefen for livvakten, en egypter, kjøpte ham så av ismaelittenes+ hånd, av dem som hadde ført ham dit ned.  Men Jehova viste seg å være med Josef, slik at han ble en framgangsrik mann,+ og han kom til å stå over sin herres,* egypterens, hus.  Og hans herre så at Jehova var med ham, og at Jehova lot alt han gjorde, lykkes i hans hånd.  Og Josef fortsatte å finne velvilje for hans øyne og vartet ham opp til stadighet, med den følge at han satte ham over sitt hus;+ og alt som var hans, gav han i hans hånd.  Og det gikk slik at fra det tidspunkt han satte ham over sitt hus og over alt som var hans, velsignet Jehova hele tiden egypterens hus takket være Josef, og Jehovas velsignelse kom til å være over alt det han hadde i huset og på marken.+  Til slutt overlot han alt han hadde, i Josefs hånd;+ og han hadde ikke kjennskap til noe som helst av det som var hos ham, annet enn det brødet* han selv spiste. Og Josef ble vakker av skikkelse og vakker av utseende.  Etter disse hendelsene skjedde det så at hans herres hustru begynte å løfte sine øyne+ mot Josef og si: «Ligg med meg.»+  Men han ville ikke+ og pleide å si til sin herres hustru: «Se, min herre har ikke kjennskap til det som er hos meg i huset; og alt som er hans, har han gitt i min hånd.+  Det er ingen som er større i dette huset enn jeg, og han har ikke nektet meg noe som helst bortsett fra deg, siden du er hans hustru.+ Hvordan kunne jeg da gjøre denne store ondskap og i virkeligheten synde mot Gud?»+ 10  Og det viste seg, når hun talte til Josef dag etter dag, at han ikke hørte på henne med hensyn til å ligge hos henne, å være sammen med henne.+ 11  Men en dag hendte det at han som andre dager* gikk inn i huset for å gjøre sitt arbeid, og ingen av husets menn var der i huset.+ 12  Da grep hun fatt i ham, i kledningen hans,+ og sa: «Ligg med meg!»+ Men han etterlot kledningen sin i hennes hånd og flyktet og kom seg ut.+ 13  Og det skjedde, så snart hun så at han hadde etterlatt kledningen sin i hennes hånd for å flykte ut, 14  at hun begynte å rope til mennene som hørte til hennes hus, og å si til dem: «Se, han har ført en mann til oss, en hebreer, for å gjøre oss til latter. Han kom til meg for å ligge med meg, men jeg begynte å rope av full hals.+ 15  Og deretter, så snart han hørte at jeg hevet min røst og begynte å rope, da etterlot han kledningen sin ved siden av meg og flyktet og kom seg ut.» 16  Så lot hun kledningen hans bli liggende ved siden av seg inntil hans herre kom til sitt hus.+ 17  Da talte hun til ham med de samme ord og sa: «Den hebraiske tjeneren som du førte til oss, kom til meg for å gjøre meg til latter.* 18  Men deretter, så snart jeg hevet min røst og begynte å rope, da etterlot han kledningen sin ved siden av meg og flyktet ut.»+ 19  Følgen var at så snart hans herre hørte de ord som hans hustru talte til ham, idet hun sa: «Slik og slik gjorde din tjener mot meg», blusset hans vrede opp.+ 20  Så tok Josefs herre ham og overgav ham til fengselet,* det stedet hvor kongens fanger* ble holdt i arrest,* og han ble værende der i fengselet.+ 21  Men Jehova fortsatte å være med Josef og viste ham stadig kjærlig godhet og lot ham finne velvilje hos overoppsynsmannen* for fengselet.+ 22  Så overgav overoppsynsmannen for fengselet alle fangene som var i fengselet, i Josefs hånd; og det viste seg at alt det de gjorde der, var det han som fikk gjort.+ 23  Overoppsynsmannen for fengselet så ikke etter noe som helst som var i hans hånd, for Jehova var med Josef,* og Jehova lot det han gjorde, lykkes.+

Fotnoter

Se fotn. til 12:15.
«sin herres». Hebr.: ’adhonạw (av ’adhọn), majestetsflt., som i v. 3, 7, 8, 16, 19, 20.
El.: «den maten».
«en dag . . . som andre dager». Ang. denne gjengivelsen: Se VT, bd. II, 1952, s. 85⁠–87.
LXX tilføyer: «og han sa til meg: ’Jeg vil ligge med deg’».
Bokst.: «(den runde) borgens hus».
Bokst.: «bundne».
Bokst.: «ble holdt bundet».
«overoppsynsmannen». Hebr.: sar, «fyrste; fører; sjef».
Bokst.: «ham».