Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 37:1–36

37  Og Jakob ble boende i det landet hvor hans far hadde hatt sine bosteder som utlending,+ i Kạnaans land.+  Dette er den historiske beretning om Jakob. Da Josef+ var sytten år gammel, gjette han sauer blant småfeet sammen med sine brødre,*+ og ettersom han bare var en gutt, var han sammen med sønnene til Bịlha+ og sønnene til Sịlpa,+ sin fars hustruer. Og Josef kom med en dårlig omtale av dem til deres far.+  Og Israel elsket Josef mer enn alle de andre sønnene sine,+ fordi han var hans alderdoms sønn; og han fikk laget en lang, stripete, skjortelignende kledning til ham.+  Da brødrene hans så at deres far elsket ham mer enn alle brødrene hans, begynte de å hate ham,+ og de kunne ikke tale fredelig til ham.+  Senere hadde Josef en drøm og fortalte den til brødrene sine,+ og de fant ytterligere grunn til å hate ham.  Og han sa til dem: «Jeg ber dere, hør på denne drømmen som jeg har drømt.+  Vel, her holdt vi på med å binde kornband midt ute på marken, og se, mitt kornband reiste seg og stod også oppreist, og se, DERES kornband begynte å stille seg omkring og bøye seg for mitt kornband.»+  Og brødrene hans begynte å si til ham: «Skal du virkelig være konge over oss?,+ eller: Skal du virkelig herske over oss?»+ Så fant de ny grunn til å hate ham for drømmene hans og for ordene hans.  Siden hadde han enda en drøm, og han fortalte den til brødrene sine og sa: «Se, jeg har hatt en drøm til, og se, solen og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.»+ 10  Så fortalte han den til sin far, så vel som til sine brødre, og hans far begynte å refse ham og si til ham:+ «Hva betyr denne drømmen som du har drømt? Skal jeg og også din mor og dine brødre virkelig komme og bøye oss til jorden for deg?» 11  Og brødrene hans ble skinnsyke* på ham,+ men hans far merket seg det som var blitt sagt.*+ 12  Brødrene hans gikk nå av sted for å la sin fars småfe* beite like ved Sịkem.+ 13  Etter en tid sa Israel til Josef: «Brødrene dine gjeter småfe like ved Sịkem, ikke sant? Kom, og la meg sende deg til dem.» Da sa han til ham: «Her er jeg!»+ 14  Så sa han til ham: «Jeg ber deg, gå av sted. Se om brødrene dine er i god behold, og om småfeet er i god behold,* og kom tilbake til meg med beskjed.»+ Dermed sendte han ham av sted fra Hẹbron-lavsletten,+ og han gav seg på vei mot Sịkem. 15  Senere fant en mann ham, og se, han flakket omkring på en mark. Da spurte mannen ham og sa: «Hva leter du etter?» 16  Til dette sa han: «Det er brødrene mine jeg leter etter. Jeg ber deg, fortell meg hvor de gjeter småfeet.» 17  Og mannen sa videre: «De har dratt bort herfra, for jeg hørte dem si: ’La oss gå til Dọtan.’» Da gikk Josef videre etter brødrene sine og fant dem ved Dọtan. 18  Nå fikk de se ham langt borte, og før han rakk å komme fram til dem, begynte de på en slu måte å legge planer mot ham om å slå ham i hjel.+ 19  Så de sa til hverandre: «Se, der kommer denne drømmeren!*+ 20  Og kom nå og la oss drepe ham og kaste ham i en av cisternene;+ og vi skal si at et farlig villdyr har ett ham opp.+ La oss så se hva det blir av drømmene hans.» 21  Da Ruben hørte dette, forsøkte han å utfri ham av deres hånd.+ Han sa derfor: «La oss ikke slå hans sjel i hjel.»*+ 22  Og Ruben sa videre til dem: «Utøs ikke blod.+ Kast ham i denne cisternen som er i ødemarken, men legg ikke voldshånd på ham.»+ Hans hensikt var å utfri ham av deres hånd for å føre ham tilbake til hans far. 23  Så skjedde det, så snart Josef kom til brødrene sine, at de gav seg til å dra av Josef den lange kledningen hans, ja den lange, stripete kledningen som han hadde på seg,+ 24  og deretter tok de ham og kastet ham i cisternen.+ På den tiden var cisternen tom; det var ikke vann i den. 25  Så satte de seg ned for å spise brød.*+ Da de løftet sine øyne og så seg om, se, da kom det en karavane med ismaelitter+ fra Gịlead, og kamelene deres bar på ladanum og balsam* og harpiksholdig bark,+ og de var på vei for å føre det ned til Egypt. 26  Da sa Juda til brødrene sine: «Til hvilket gagn ville det være om vi drepte vår bror og dekket over hans blod?+ 27  Kom og la oss selge ham til ismaelittene,+ og la oss ikke legge hånd på ham.+ Han er jo tross alt vår bror, vårt kjød.» Da hørte de på sin bror.+ 28  Nå kom det noen menn, midjanittiske kjøpmenn,+ forbi. De trakk og løftet da Josef opp av cisternen+ og solgte så Josef til ismaelittene for tjue sølvstykker.+ Med tiden førte disse Josef til Egypt. 29  Senere kom Ruben tilbake til cisternen, og se, Josef var ikke i cisternen. Da sønderrev han sine klær.+ 30  Da han kom tilbake til de andre brødrene sine, utbrøt han: «Barnet er borte! Og jeg — hvor skal vel jeg ta veien?»+ 31  De tok imidlertid Josefs lange kledning og slaktet en geitebukk og dyppet den lange kledningen gjentatte ganger i blodet.+ 32  Så sendte de den lange, stripete kledningen av sted og lot den bli brakt til deres far og sa: «Denne har vi funnet. Vi ber deg, undersøk+ om det er din sønns lange kledning eller ikke.»+ 33  Og han gikk i gang med å undersøke den og utbrøt: «Det er den lange kledningen til min sønn! Et farlig villdyr må ha ett ham opp!+ Josef er uten tvil blitt revet i stykker!»+ 34  Dermed sønderrev Jakob sine kapper og tok sekkelerret om hoftene og sørget over sin sønn i mange dager.+ 35  Og alle sønnene hans og alle døtrene hans reiste seg gang på gang for å trøste ham,+ men han ville ikke la seg trøste og sa om og om igjen:+ «For jeg kommer til å fare sørgende ned til min sønn i Sjẹol!»* Og hans far fortsatte å gråte over ham. 36  Men midjanittene solgte ham i Egypt til Pọtifar, en hoffmann hos farao,*+ sjefen for livvakten.+

Fotnoter

El.: «var han sammen med sine brødre blant småfeet».
El.: «misunnelige; sjalu».
«det som var blitt sagt». El.: «saken».
«sin fars småfe», MLXXSyVg. I M er den hebr. partikkelen ’eth, som står foran disse ordene, markert med ekstraordinære punkter av soferim (jødiske avskrivere), som antagelig ville antyde at ordene er tvilsomme og burde utelates. I så fall menes det muligens at Josefs brødre selv var gått for å spise (jf. uttrykket «beite»). I v. 13 forekommer ikke ordet for «småfe» på hebr., men verbet (gjengitt med «gjeter») er det samme som i v. 12. Se tillegget, 2A.
Bokst.: «Se dine brødres fred og småfeets fred».
«drømmeren». Bokst.: «drømmenes eier (herre)».
Bokst.: «La oss ikke slå ham på sjelen.»
El.: «spise et måltid».
Dvs. balsam fra Gilead.
«i Sjeol». Bokst.: «til Sjeol». Hebr.: sje’ọlah; gr.: eis haidou; syr.: lasjiul; lat.: in infẹrnum; det første stedet hvor dette ordet forekommer. Se tillegget, 4B.
Se fotn. til 12:15.