Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 35:1–29

35  Deretter sa Gud til Jakob: «Bryt opp, dra opp til Betel og bo der,+ og lag et alter der for den sanne Gud, som viste seg for deg da du flyktet for din bror Esau.»+  Da sa Jakob til sin husstand og til alle som var hos ham: «Fjern de fremmede guder* som er midt iblant dere,+ og rens dere og skift DERES kapper,+  og la oss bryte opp og dra opp til Betel. Og der skal jeg lage et alter for den sanne Gud, som svarte meg på min trengsels dag,+ idet han viste seg å være med meg på den veien som jeg har vandret.»+  Så gav de Jakob alle de fremmede guder+ som de hadde i sine hender,* og øreringene som de hadde i sine ører, og Jakob gjemte+ dem under det store treet som stod like ved Sịkem.  Deretter brøt de opp, og skrekk fra Gud kom over de byene som lå omkring dem,+ så de ikke satte etter Jakobs sønner.  Omsider kom Jakob til Lus,+ som ligger i Kạnaans land, det vil si Betel, han og alle folkene som var med ham.  Så bygde han et alter der og begynte å kalle stedet El-Betel,* for der hadde den sanne Gud åpenbart seg for ham da han flyktet fra sin bror.+  Senere døde Debọra,+ Rebẹkkas amme, og hun ble begravet nedenfor Betel under et stort tre. Derfor gav han det navnet Ạllon-Bạkut.*  Nå viste Gud seg igjen for Jakob mens han kom fra Pạddan-Ạram,+ og velsignet ham.+ 10  Så sa Gud til ham: «Ditt navn er Jakob.+ Ditt navn skal ikke lenger være Jakob, men Israel skal bli ditt navn.» Og han begynte å kalle ham med navnet Israel.+ 11  Og Gud sa videre til ham: «Jeg er Gud Den Allmektige.*+ Vær fruktbar og bli mange. Nasjoner* og en samling av nasjoner skal utgå fra deg, og konger skal utgå av dine lender.+ 12  Og det landet som jeg har gitt til Abraham og til Isak — til deg skal jeg gi det, og til din ætt*+ etter deg skal jeg gi landet.»+ 13  Så steg Gud opp fra ham på det stedet hvor han hadde talt med ham.+ 14  Da reiste Jakob en støtte på det stedet hvor han hadde talt med ham,+ en steinstøtte, og han utøste et drikkoffer over den og helte olje over den.+ 15  Og Jakob fortsatte å kalle det stedet hvor Gud hadde talt med ham, med navnet Betel.+ 16  Så brøt de opp fra Betel. Og mens det ennå var et godt stykke land igjen før de kom til Ẹfrat,+ begynte Rakel å føde, og hun hadde en hard fødsel.+ 17  Men så skjedde det, under den vanskelige fødselen hennes, at jordmoren sa til henne: «Vær ikke redd, for du kommer til å få denne sønnen også.»+ 18  Og det endte med at da hennes sjel*+ var i ferd med å gå ut (for hun døde),+ gav hun ham navnet Ben-Ọni;* men hans far kalte ham Bẹnjamin.*+ 19  Slik døde Rakel, og hun ble begravet på veien til Ẹfrat, det vil si Bẹtlehem.+ 20  Da reiste Jakob en støtte over hennes grav. Det er støtten på Rakels grav den dag i dag.+ 21  Deretter brøt Israel opp og slo opp sitt telt et stykke bortenfor Ẹder-tårnet.+ 22  Og mens Israel bodde i telt+ der i landet, hendte det at Ruben en gang gikk bort og lå med Bịlha, sin fars medhustru, og Israel fikk høre om det.+ Jakob fikk altså tolv sønner. 23  Sønnene med Lea var Ruben, Jakobs førstefødte,+ og Sịmeon og Levi og Juda og Jịssakar og Sẹbulon. 24  Sønnene med Rakel var Josef og Bẹnjamin. 25  Og sønnene med Bịlha, Rakels tjenestekvinne, var Dan og Nạftali. 26  Og sønnene med Sịlpa, Leas tjenestekvinne, var Gad og Ạsjer. Dette er Jakobs sønner, som ble født ham i Pạddan-Ạram. 27  Omsider kom Jakob til sin far Isak, til Mạmre,+ til Kịrjat-Ạrba,+ det vil si Hẹbron, hvor Abraham og også Isak hadde bodd som utlendinger.+ 28  Og Isaks dager ble hundre og åtti år.+ 29  Så utåndet Isak og døde og ble samlet til sitt folk, gammel og mett av dager,*+ og Esau og Jakob, hans sønner, begravet ham.+

Fotnoter

«guder». Hebr.: ’elohẹ, flt. av ’elọah; betegner flere guder.
El.: «som de hadde hos seg».
Betyr «Betels Gud».
Betyr «gråtens store tre».
Se fotn. til 17:1.
«Nasjoner», LXXVg; M: «En nasjon».
El.: «ditt avkom».
«hennes sjel (liv)». Hebr.: nafsjạh; gr.: autẹn ten psykhẹn.
Betyr «min sorgs sønn».
Betyr «høyre hånds sønn». Hebr.: Vinjamịn.
«mett (full) av dager», MLXXVg.