Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 33:1–20

33  Etter en stund løftet Jakob sine øyne og så, og der kom Esau, og med ham fire hundre mann.+ Da fordelte han barna mellom Lea og Rakel og de to tjenestekvinnene,+  og han stilte tjenestekvinnene og deres barn forrest+ og Lea og hennes barn etter dem+ og Rakel og Josef bak dem.+  Og selv gikk han videre foran dem og bøyde seg så sju ganger til jorden, inntil han kom fram til sin bror.+  Og Esau løp ham i møte,+ og han begynte å omfavne ham+ og falle ham om halsen og kysse ham,* og de brast i gråt.  Deretter løftet han sine øyne og så kvinnene og barna og sa: «Hvem er disse som er med deg?» Til dette sa han: «Det er de barna som Gud har begunstiget din tjener med.»+  Da trådte tjenestekvinnene fram, de og deres barn, og bøyde seg;  og Lea trådte også fram, og hennes barn, og de bøyde seg, og deretter trådte Josef fram, og Rakel, og de bøyde seg.+  Så sa han: «Hva er din mening med hele* denne leiren av reisende folk som jeg har møtt?»+ Til dette sa han: «Å finne velvilje for min herres øyne.»+  Da sa Esau: «Jeg har svært mye, min bror.+ La det som er ditt, forbli ditt.» 10  Men Jakob sa: «Nei, jeg ber deg. Hvis jeg nå har funnet velvilje for dine øyne,+ da må du ta imot min gave av min hånd, for i samsvar med hensikten med den har jeg sett ditt ansikt som om jeg så Guds ansikt, siden du tok velvillig imot meg.+ 11  Jeg ber deg, ta imot gaven som overbringer min velsignelse, og som ble ført til deg,+ ettersom Gud har vist meg sin gunst, og ettersom jeg har alt.»+ Og da han fortsatte å nøde ham, tok han imot den.+ 12  Senere sa han:* «La oss bryte opp og dra av sted, og la meg dra foran deg.» 13  Men han sa til ham: «Min herre vet at barna er svake, og at det i min varetekt er sauer og kveg som gir die,+ og skulle de drive dem for fort en eneste dag, så kommer alt småfeet sannelig til å dø.+ 14  La min herre dra av sted foran sin tjener, det ber jeg om, men la meg for min del fortsette reisen i ro og mak, med den farten som passer for buskapen+ som er foran meg, og med den farten som passer for barna,+ inntil jeg kommer til min herre i Sẹ’ir.»+ 15  Da sa Esau: «Jeg ber deg, la meg stille noen av de folkene som er med meg, til din rådighet.» Til dette sa han: «Hvorfor det? La meg finne velvilje for min herres øyne.»+ 16  Så vendte Esau samme dag tilbake på veien til Sẹ’ir. 17  Og Jakob brøt opp og drog til Sụkkot,*+ og han gikk i gang med å bygge seg et hus, og til sin hjord laget han løvhytter.+ Derfor gav han stedet navnet Sụkkot. 18  Med tiden kom Jakob i god behold til byen Sịkem,+ som ligger i Kạnaans land,+ da han nå kom fra Pạddan-Ạram;+ og han slo leir foran byen. 19  Så kjøpte han et stykke av den marken hvor han hadde slått opp teltet sitt, av Sịkems far Hạmors sønners hånd for hundre pengestykker.*+ 20  Deretter satte han opp et alter der og kalte det: Gud, Israels Gud.*+

Fotnoter

«og kysse ham», MSamLXXBagsterVg. Det tilsvarende uttrykket i M er markert med ekstraordinære punkter av soferim (jødiske avskrivere); punktene angir muligens at soferim mente at det burde utelates. I fotnotene i BHK og BHS sies det at uttrykket kan være et tillegg til teksten. Se tillegget, 2A.
Bokst.: «Hvem [er] for deg hele».
Dvs. Esau.
Navnet betyr «(løv)hytter».
Bokst.: «for hundre qesitạh». En pengeenhet av ukjent verdi.
«Gud, Israels Gud». El.: «Gud er Israels Gud». Hebr.: ’El ’Elohẹ Jisra’ẹl.