Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 30:1–43

30  Da Rakel så at hun ikke hadde født Jakob barn, ble Rakel skinnsyk* på sin søster og begynte å si til Jakob:+ «Gi meg barn, ellers kommer jeg til å være en død kvinne.»+  Da flammet Jakobs vrede opp mot Rakel, og han sa:+ «Er jeg i Guds sted, han som har nektet deg livsfrukt?»+  Så sa hun: «Her er min slavekvinne Bịlha.+ Ha omgang med henne, så hun kan føde på mine knær og jeg, ja jeg, kan få barn ved henne.»+  Dermed gav hun ham sin tjenestekvinne Bịlha til hustru, og Jakob hadde omgang med henne.+  Og Bịlha ble gravid, og med tiden fødte hun Jakob en sønn.+  Da sa Rakel: «Gud har virket som min dommer+ og har også lyttet til min røst og gitt meg en sønn.» Derfor gav hun ham navnet Dan.*+  Og Bịlha, Rakels tjenestekvinne, ble gravid igjen, og med tiden fødte hun Jakob enda en sønn.  Da sa Rakel: «Harde* kamper har jeg kjempet mot min søster. Og jeg har vunnet!» Derfor gav hun ham navnet Nạftali.*+  Da Lea så at hun hadde holdt opp med å føde barn, tok hun sin tjenestekvinne Sịlpa og gav henne til Jakob som hustru.+ 10  Etter en tid fødte Sịlpa, Leas tjenestekvinne, Jakob en sønn. 11  Da sa Lea: «Med hell!»* Derfor gav hun ham navnet Gad.*+ 12  Deretter fødte Sịlpa, Leas tjenestekvinne, Jakob enda en sønn. 13  Da sa Lea: «Til min lykke! For døtrene* kommer sannelig til å prise meg lykkelig.»+ Derfor gav hun ham navnet Ạsjer.*+ 14  Nå kom Ruben+ gående i hvetehøstens+ dager og fant alruner på marken. Så tok han dem med til Lea, sin mor. Da sa Rakel til Lea: «Vær så snill å gi meg noen av din sønns alruner.»+ 15  Til dette sa hun til henne: «Er det en liten ting, det at du har tatt min mann,+ siden du nå også tar min sønns alruner?» Da sa Rakel: «Så skal han ligge med deg i natt i bytte for din sønns alruner.» 16  Da Jakob kom fra marken om kvelden,+ gikk Lea ut for å møte ham, og hun sa: «Det er meg du skal ha omgang med, for jeg har faktisk leid deg for min sønns alruner.» Så lå han med henne den natten.+ 17  Og Gud hørte og svarte Lea, og hun ble gravid, og med tiden fødte hun Jakob en femte sønn.+ 18  Da sa Lea: «Gud har gitt meg en leiearbeiders lønn,* fordi jeg har gitt min tjenestekvinne til min mann.» Derfor gav hun ham navnet Jịssakar.*+ 19  Og Lea ble gravid enda en gang, og med tiden fødte hun Jakob en sjette sønn.+ 20  Da sa Lea: «Gud har skjenket meg, ja meg, en god gave. Endelig kommer min mann til å tåle meg,*+ fordi jeg har født ham seks sønner.»+ Derfor gav hun ham navnet Sẹbulon.*+ 21  Og siden fødte hun en datter og gav henne så navnet Dina.*+ 22  Omsider kom Gud Rakel i hu, og Gud hørte og svarte henne, idet han åpnet hennes morsliv.+ 23  Og hun ble gravid og fødte en sønn. Da sa hun: «Gud har tatt bort min vanære!»+ 24  Så gav hun ham navnet Josef,*+ idet hun sa: «Jehova gir meg enda en sønn.» 25  Og det skjedde, straks etter at Rakel hadde født Josef, at Jakob sa til Laban: «Send meg bort, så jeg kan dra til mitt sted og til mitt land.+ 26  Gi meg mine hustruer og mine barn, som jeg har tjent hos deg for, så jeg kan dra; for du kjenner jo selv til den tjeneste som jeg har utført for deg.»+ 27  Da sa Laban til ham: «Om jeg nå har funnet velvilje for dine øyne — jeg har tydet varslene slik at Jehova velsigner meg takket være deg.»+ 28  Og han tilføyde: «Fastsett din lønn for meg, så skal jeg gi deg den.»+ 29  Da sa han til ham: «Du vet jo selv hvordan jeg har tjent deg, og hvordan det har gått med hjorden din hos meg+ — 30  at det i virkeligheten var lite du hadde før jeg kom, men at det økte til en stor mengde, fordi Jehova velsignet deg etter at jeg trådte til.+ Og nå, når skal jeg også gjøre noe for mitt eget hus?»+ 31  Da sa han: «Hva skal jeg gi deg?» Og Jakob sa videre: «Du skal ikke gi meg noe som helst!+ Hvis du gjør følgende for meg, skal jeg igjen gjete ditt småfe.+ Jeg skal fortsette å vokte det.+ 32  Jeg vil i dag gå igjennom alt ditt småfe. Sett du til side derfra hver flekkete og spraglete sau og hver mørkebrun sau blant de unge værene og hvert spraglete og flekkete dyr blant hunngeitene. Heretter skal slike være min lønn.+ 33  Og min rettferd skal svare for meg på en hvilken som helst dag i framtiden du måtte komme for å se over min lønn;+ hvert dyr som ikke er flekkete og spraglete blant hunngeitene og mørkebrunt blant de unge værene, er stjålet hvis det er hos meg.»+ 34  Til dette sa Laban: «Vel, det er utmerket! La det være* i samsvar med ditt ord.»+ 35  Den dagen satte han så de stripete og spraglete bukkene til side og alle de flekkete og spraglete hunngeitene, hvert dyr som det var noe hvitt på, og hvert mørkebrunt dyr blant de unge værene, men han overlot dem i sine sønners hender. 36  Deretter la han tre dagsreiser mellom seg og Jakob, og Jakob gjette det av Labans småfe som var tilbake. 37  Så tok Jakob seg noen staver* som ennå var saftige, av styrakstreet+ og av mandeltreet+ og av platantreet+ og skavet på dem hvite avskavede flekker ved å blottlegge hvite steder på stavene.+ 38  Til slutt plasserte han de stavene som han hadde skavet på, foran småfeet, i rennene, i vanntrauene,+ hvor småfeet pleide å komme for å drikke, for at de skulle komme i brunst* foran dem når de kom for å drikke. 39  Så pleide småfeet å komme i brunst foran stavene, og småfeet pleide å få stripete, flekkete og spraglete unger.+ 40  Og Jakob skilte ut de unge værene og vendte så småfeets ansikter mot de stripete og alle de mørkebrune blant Labans småfe. Så satte han sine egne flokker for seg og satte dem ikke sammen med Labans småfe. 41  Og det skjedde alltid, når det hardføre+ småfeet kom i brunst, at Jakob la stavene i rennene+ for øynene på småfeet, for at de skulle komme i brunst ved stavene. 42  Men når småfeet viste seg å være svakt, pleide han ikke å legge dem der. Slik ble de svake alltid Labans, men de hardføre Jakobs.+ 43  Og mannen fortsatte å bre seg mer og mer, og han fikk etter hvert store hjorder, og tjenestekvinner og tjenere og kameler og esler.+

Fotnoter

El.: «misunnelig; sjalu».
Betyr «dommer». Hebr.: Dan.
El.: «overmenneskelige». Bokst.: «Guds». Hebr.: ’Elohịm, uten bestemt artikkel.
Betyr «mine kamper (brytekamper)». Hebr.: Naftalị.
«Det er kommet hell!», Mmargen.
Betyr «hell; lykke». Hebr.: Gadh.
El.: «kvinnene».
Betyr «lykkelig; lykke». Hebr.: ’Asjẹr.
Bokst.: «Gud har gitt min [leiearbeider]lønn».
Betyr «han er lønn», dvs. en lønnens mann. Hebr.: Jissaskhạr.
El.: «bo hos meg». Ev.: «gjøre meg til sin rettmessige hustru». (Ang. denne mulige gjengivelsen: Se VT, bd. I, 1951, s. 59–60.) LXX: «Nå kommer min mann til å velge meg [som hustru]». Det akkadiske verbet zabalu, som er beslektet med det hebr. verbet som er brukt her, zavạl, betyr «dra (slepe); bære byrder» og har i forbindelse med inngåelse av ekteskap den betydning at mannen brakte bryllupsgavene inn i sin svigerfars hus.
Betyr «tolerering; det å tåle»; el. muligens: «opphøyd bolig». Hebr.: Zevulụn.
Betyr «dømt; frikjent; rettferdiggjort». Hebr.: Dinạh.
Kortform av Josifja, som betyr «måtte Jah legge til (øke); Jah har lagt til (økt)». Hebr.: Josẹf.
Bokst.: «Og Laban sa: ’Se! Å, om det måtte bli [ . . . !]’»
El.: «grener; skudd».
«de skulle unnfange», Vg.