Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 3:1–24

3  Nå viste slangen+ seg å være det forsiktigste+ av alle markens ville dyr som Jehova Gud hadde dannet.+ Og den begynte å si til kvinnen:+ «Har Gud virkelig sagt at dere ikke får spise av ethvert tre i hagen?»+  Da sa kvinnen til slangen: «Vi kan spise av frukten på trærne i hagen.*+  Men om frukten på det treet som står midt i hagen,+ har Gud sagt: ’Dere må ikke spise av den, nei, dere må ikke røre ved den,* for at dere ikke skal dø.’»+  Da sa slangen til kvinnen: «Dere skal visselig ikke dø.*+  For Gud vet at den dagen dere spiser av den, da vil DERES* øyne bli åpnet, og dere vil bli som Gud* og kjenne godt og ondt.»+  Da så kvinnen at treet var godt å spise av, og at det var noe å lengte etter for øynene, ja, treet var innbydende å se på.*+ Hun begynte derfor å ta av dets frukt og å spise den. Senere gav hun også noe til sin mann* da han var sammen med henne, og han begynte å spise den.+  Da ble begges øyne åpnet, og de ble klar over at de var nakne.+ De sydde derfor sammen fikenblad og laget seg lendekleder.+  Senere hørte de Jehova Guds røst* da han vandret i hagen på den tiden av dagen da det blåste en bris,*+ og mennesket* og hans hustru gjemte seg for Jehova Guds ansikt mellom trærne i hagen.+  Og Jehova Gud ropte gjentatte ganger på mennesket og sa til ham: «Hvor er du?»+ 10  Til slutt sa han: «Jeg hørte din røst i hagen, men jeg var redd fordi jeg var naken, og derfor gjemte jeg meg.»+ 11  Da sa han: «Hvem har fortalt deg at du var naken?+ Har du spist av det treet som jeg befalte deg at du ikke skulle spise av?»+ 12  Og mennesket* sa så: «Kvinnen som du gav meg til å være hos meg,* hun gav meg frukt fra treet, og derfor spiste jeg.»+ 13  Da sa Jehova Gud til kvinnen: «Hva er det du har gjort?» Til dette svarte kvinnen: «Slangen — den bedrog meg, og derfor spiste jeg.»+ 14  Og Jehova* Gud sa så til slangen:+ «Fordi du har gjort dette, er du den forbannede blant alle* husdyrene og blant alle markens ville dyr. På din buk skal du krype, og støv skal du ete* alle dine levedager.+ 15  Og jeg+ skal sette fiendskap+ mellom deg+ og kvinnen+ og mellom din ætt*+ og hennes ætt.+ Han*+ skal knuse* ditt+ hode,+ og du+ skal knuse hans+ hæl.»*+ 16  Til kvinnen sa han: «Jeg skal i høy grad øke smerten under ditt svangerskap;*+ med fødselsveer skal du føde barn,+ og din attrå* skal stå til din mann, og han skal herske over deg.»+ 17  Og til Adam sa han: «Fordi du lyttet til din hustrus røst og gav deg til å spise av det treet som jeg hadde gitt deg dette påbud+ om: ’Du må ikke spise av det’, så er jorden forbannet for din skyld.+ Med smerte skal du spise dens grøde alle dine levedager.+ 18  Og torner og tistler skal den bære for deg,+ og du skal spise plantene på marken. 19  I ditt ansikts svette skal du spise ditt brød, inntil du vender tilbake til jorden, for av den ble du tatt.+ For støv er du, og til støv skal du vende tilbake.»+ 20  Etter dette gav Adam sin hustru navnet Eva,*+ for hun skulle bli mor til alle som lever.+ 21  Så laget Jehova Gud lange klær av skinn til Adam og til hans hustru og kledde dem.+ 22  Og Jehova Gud sa videre: «Se, mennesket er blitt som en av oss når det gjelder å kjenne godt og ondt,+ og nå, for at han ikke skal rekke ut sin hånd og ta frukt også av livets tre+ og spise og leve til uavgrenset tid* —» 23  Dermed viste Jehova Gud* ham ut av Edens hage+ for at han skulle dyrke jorden, som han var tatt av.+ 24  Han drev altså mennesket ut, og øst for Edens hage+ satte* han kjerubene+ og det flammende sverdblad som stadig svingte rundt, til å vokte veien til livets tre.

Fotnoter

«trærne i hagen». Bokst.: «hagens tre». Ordet for «tre» står i ent. på hebr., men er brukt i kollektiv betydning om en lund el. skog.
«den . . . den». El.: «det . . . det», dvs. treet.
«Dere skal visselig ikke dø.» Bokst.: «Dere skal ikke døende .» Hebr.: lo’-mọth temuthụn. Jf. 2:17.
«DERES». For å skille mellom 2. og 3. person av det personlige pronomens genitivform i flertall, som er likelydende på norsk, brukes store bokstaver (kapiteler) i 2. person, som her, og små bokstaver i 3. person. Jf. f.eks. 1:12: «deres».
«som Gud». Hebr.: kE’lohịm, uten bestemt artikkel. Tittelen er majestetsflt.
«å se på», LXXSyVg. Bokst.: «til å gi innsikt (visdom; forstand)».
«til sin mann». Hebr.: le’isjạh.
El.: «lyden av Jehova Gud».
«på den tiden av dagen da det blåste en bris». Bokst.: «ved dagens bris (vind)». Hebr.: lerụach hajjọm. Det hebr. ordet rụach er oversatt med «virksom kraft» i 1:2.
El.: «Adam»; el.: «mennesket av jord; jordmennesket». Hebr.: ha’adhạm; LXXSyVg: «Adam».
El.: «Adam». Hebr.: ha’adhạm.
El.: «som du satte ved min side».
Hebr.: Jehowạh. Det første av en rekke steder i BHS hvor Guds navn også er forsynt med et vokaltegn som angir vokalen «o». Se fotn. til 2:4, «Jehova»; tillegget, 1A.
El.: «er du forbannet som intet annet av».
El.: «bite i».
El.: «ditt avkom». Hebr.: zar‛akhạ (av zẹra‛)
«Han», M(hebr.: hu’)LXXSyVghss.
Denne gjengivelsen stemmer med ordene i Ro 16:20, hvor det blir brukt et gr. ord som betyr «knuse», i et utsagn som henspiller på denne uttalelsen fra Guds side.
«knuse hans hæl». El.: «såre ham i hælen». Hankjønnspronomen («hans»; el.: «ham»), i tråd med MLXXSy. Det siktes til kvinnens «ætt», hankj. på hebr.
Bokst.: «øke din smerte og ditt svangerskap». Uttrykksmåten er en hendiadys, dvs. en stilfigur som består i at én tanke blir uttrykt ved hjelp av to ord forbundet med «og».
El.: «ditt begjær; din lyst; din lengsel».
«Eva». Hebr.: Chawwạh (hunkj.), som betyr «(den) levende»; gr.: Zoẹ, «liv»; Vgc(lat.): Hẹva.
«til uavgrenset tid». El.: «evig». Se fotn. til 21:33.
Se fotn. til 2:4, «Jehova Gud».
Bokst.: «lot . . . bo (holde til)». Se Sl 7:5; 78:55; Ese 32:4.