Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 28:1–22

28  Da kalte Isak Jakob til seg og velsignet ham og befalte ham og sa til ham: «Du må ikke ta deg en hustru av Kạnaans* døtre.+  Bryt opp, dra til Pạddan-Ạram,* til din morfar Bẹtuels hus, og ta deg en hustru derfra, en av din morbror Labans døtre.+  Og Gud Den Allmektige skal velsigne deg og gjøre deg fruktbar og tallrik, og du skal visselig bli til en samling av folkeslag.+  Og han skal gi deg Abrahams velsignelse,+ deg og din ætt med deg,+ så du kan ta i eie det landet hvor du har hatt dine bosteder som utlending,+ det som Gud har gitt til Abraham.»+  Så sendte Isak Jakob av sted, og han begav seg på vei til Pạddan-Ạram, til Laban, syreren* Bẹtuels sønn,+ som var bror til Rebẹkka,+ Jakobs og Esaus* mor.+  Esau så nå at Isak hadde velsignet Jakob og sendt ham av sted til Pạddan-Ạram for å ta seg en hustru derfra, og at han, da han velsignet ham, gav ham et påbud og sa: «Ta deg ikke en hustru av Kạnaans døtre»,+  og at Jakob adlød sin far og sin mor og var på vei til Pạddan-Ạram.+  Da innså Esau at Kạnaans døtre vakte mishag* i hans far Isaks øyne.+  Esau gikk derfor til Ịsmael* og tok Mạhalat, datter til Abrahams sønn Ịsmael, Nẹbajots søster, til hustru, ved siden av de andre hustruene sine.+ 10  Og Jakob fortsatte på sin vei ut fra Bẹ’er-Sjẹba og gikk mot Kạran.+ 11  Etter en tid kom han til et sted og gjorde seg klar til å overnatte der, for solen var gått ned. Han tok da en av steinene på stedet og plasserte den som sin hodestøtte* og la seg på det stedet.+ 12  Og han begynte å drømme,+ og se, en stige* var stilt opp på jorden, og toppen av den nådde opp til himlene; og se, Guds engler steg opp og ned på den.+ 13  Og se, Jehova stod over den, og han sa så:+ «Jeg er Jehova, din far Abrahams Gud og Isaks Gud.+ Det landet som du ligger på — til deg skal jeg gi det, og til din ætt.+ 14  Og din ætt skal i sannhet bli som støvkornene på jorden,+ og du skal bre deg mot vest og mot øst og mot nord og mot sør,+ og ved hjelp av deg og ved hjelp av din ætt skal alle jordens slekter visselig velsigne seg.*+ 15  Og se, jeg er med deg, og jeg vil bevare deg overalt hvor du går, og jeg vil føre deg tilbake til denne jord,+ for jeg kommer ikke til å forlate deg før jeg har gjort det jeg har sagt til deg.»+ 16  Da våknet Jakob av sin søvn og sa: «Jehova er i sannhet på dette stedet, og jeg visste det ikke.» 17  Og han ble grepet av frykt og tilføyde:+ «Så fryktinngytende dette stedet er!+ Dette er intet mindre enn Guds hus,+ og dette er himlenes port.» 18  Så stod Jakob tidlig opp om morgenen og tok steinen som lå der som hans hodestøtte, og han reiste den som en støtte og helte olje over toppen på den.+ 19  Videre gav han dette stedet navnet Betel;*+ men egentlig var byens navn tidligere Lus.+ 20  Og Jakob avla så et løfte,+ idet han sa: «Hvis Gud fortsetter å være med meg og bevarer meg på denne veien som jeg går på, og gir meg brød å spise og klær å ha på meg+ 21  og jeg vender tilbake i fred til min fars hus, da vil Jehova ha vist at han er min Gud.*+ 22  Og denne steinen som jeg har reist som en støtte, skal bli et Guds hus,+ og av alt du gir meg, skal jeg ubetinget gi en tiendedel til deg.»+

Fotnoter

El.: «kanaaneernes».
Se fotn. til 25:20, «Paddan-Aram».
Bokst.: «arameeren».
«Jakobs og Esaus». Jakob nevnes her før sin eldre tvillingbror, Esau, som et uttrykk for hans forrang.
«vakte mishag». El.: «var onde».
El.: «ismaelittene». Ismael var nå død, og Esau var ca. 77 år gammel. Se 25:17, 26.
El.: «hodepute».
El.: «en steintrapp; en oppadstigende rekke av steintrinn».
«skal . . . bli velsignet», LXXVg. Se fotn. til 22:18, «skal . . . visselig velsigne seg».
Betyr «Guds hus». Hebr.: Beth-’Ẹl.
El.: «Gud for meg». Hebr.: li lE’lohịm.