Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 26:1–35

26  Nå oppstod det hungersnød i landet, i tillegg til den første hungersnøden som hadde vært i Abrahams dager,+ og derfor begav Isak seg av sted til Abimẹlek, filisternes konge, til Gẹrar.+  Da viste Jehova seg for ham og sa:+ «Dra ikke ned til Egypt. Bo i telt i det landet som jeg utpeker for deg.+  Bo som utlending i dette landet,+ og jeg skal fortsette å være med deg og velsigne deg, for til deg og til din ætt skal jeg gi alle disse landene,+ og jeg vil oppfylle den edfestede erklæring som jeg sverget overfor Abraham, din far:+  ’Og jeg vil gjøre din ætt tallrik som himlenes stjerner, og jeg vil gi din ætt alle disse landene;+ og ved hjelp av din ætt skal alle jordens nasjoner visselig velsigne seg’,*+  fordi Abraham lyttet til* min røst og fortsatte å overholde sine forpliktelser overfor meg, mine befalinger, mine forskrifter og mine lover.»+  Så ble Isak boende i Gẹrar.+  Nå stilte mennene på stedet stadig spørsmål angående hans hustru, og han pleide å si: «Hun er min søster.»+ Han var nemlig redd for å si «min hustru», for at ikke, som han sa, «mennene på stedet skal drepe meg på grunn av Rebẹkka», for hun hadde et tiltrekkende utseende.+  Så hendte det, da hans dager der ble mange, at Abimẹlek, filisternes konge, så ut av vinduet og betraktet utsikten, og der var Isak, som hygget seg sammen med sin hustru Rebẹkka.+  Straks kalte Abimẹlek Isak til seg og sa: «Men hun er jo din hustru! Hvordan har det seg da at du sa: ’Hun er min søster’?» Da sa Isak til ham: «Jeg sa det for at jeg ikke skulle dø for hennes skyld.»+ 10  Men Abimẹlek fortsatte: «Hva er det du har gjort mot oss?+ Litt til, og en av folket ville sikkert ha ligget med din hustru, og du ville ha ført skyld over oss!»+ 11  Så gav Abimẹlek hele folket en befaling og sa: «Den som rører ved denne mannen og hans hustru, skal visselig lide døden!» 12  Senere gav Isak seg til å så korn der i landet,+ og det året fikk han opptil hundre mål for ett,+ for Jehova velsignet ham.+ 13  Mannen ble derfor stor* og hadde stadig framgang og ble større, inntil han ble meget stor.+ 14  Og han fikk sauehjorder og kveghjorder og en mengde tjenestefolk,+ så filisterne begynte å misunne ham.+ 15  Når det gjelder alle de brønnene som hans fars tjenere hadde gravd i hans far Abrahams dager,+ så stoppet filisterne disse til, og de pleide å fylle dem med tørr jord.+ 16  Til slutt sa Abimẹlek til Isak: «Dra bort fra oss, for du er blitt langt sterkere enn vi.»+ 17  Da flyttet Isak derfra og slo leir i Gẹrar-elvedalen*+ og bosatte seg der. 18  Og Isak gikk i gang med å grave opp vannbrønnene på nytt, dem som de hadde gravd i hans far Abrahams dager,* men som filisterne stoppet til etter Abrahams død;+ og han kalte dem igjen ved deres navn, de navn som hans far hadde gitt dem.+ 19  Og Isaks tjenere fortsatte å grave i elvedalen og fant der en brønn med friskt* vann. 20  Og hyrdene fra Gẹrar begynte å trette med Isaks hyrder+ og sa: «Vannet er vårt!» Derfor gav han brønnen navnet Ẹsek,* fordi de hadde hatt en strid med ham. 21  Og de gikk i gang med å grave en annen brønn, og de begynte å trette om den også. Derfor gav han den navnet Sịtna.* 22  Senere flyttet han derfra og gravde enda en brønn,+ men de trettet ikke om den. Derfor gav han den navnet Rẹhobot* og sa: «Det er fordi Jehova nå har gitt oss rikelig med plass+ og har gjort oss fruktbare på jorden.»*+ 23  Siden drog han opp derfra til Bẹ’er-Sjẹba.+ 24  Og den natten viste Jehova seg så for ham og sa: «Jeg er din far Abrahams Gud.+ Vær ikke redd,+ for jeg er med deg, og jeg vil velsigne deg og gjøre din ætt tallrik for min tjener Abrahams skyld.»+ 25  Derfor bygde han et alter der og påkalte* Jehovas navn+ og slo opp sitt telt der,+ og Isaks tjenere gikk i gang med å grave en brønn der. 26  Senere kom Abimẹlek til ham fra Gẹrar sammen med sin fortrolige venn Akụssat og sin hærfører Pịkol.+ 27  Da sa Isak til dem: «Hvorfor er dere kommet til meg, når dere hatet meg og derfor sendte meg bort fra dere?»+ 28  Til dette sa de: «Vi har tydelig sett at Jehova har vært med deg.+ Derfor sa vi: ’Vi ber deg, la det komme i stand en forpliktende ed mellom oss,+ mellom oss og deg, og la oss slutte en pakt med deg+ 29  om at du ikke skal gjøre oss noe ondt, liksom vi ikke har rørt deg, og liksom vi bare har gjort godt mot deg, idet* vi sendte deg bort i fred.+ Du er nå Jehovas velsignede.’»+ 30  Da laget han til et festmåltid for dem, og de spiste og drakk.+ 31  Neste morgen stod de tidlig opp, og de kom med edfestede erklæringer overfor hverandre.+ Deretter sendte Isak dem bort, og de drog fra ham i fred.+ 32  Nå hendte det samme dag at Isaks tjenere kom og fortalte ham om den brønnen de hadde gravd,+ og de sa til ham: «Vi har funnet vann!» 33  Derfor gav han den navnet Sjịba.* Av den grunn er byens navn Bẹ’er-Sjẹba+ den dag i dag. 34  Og Esau ble så førti år gammel. Da tok han Jụdit, hetitten Be’ẹris datter, til hustru, og også Bạsmat, hetitten Ẹlons datter.+ 35  Og de var årsak til en bitter ånd* hos Isak og Rebẹkka.+

Fotnoter

Se fotn. til 22:18, «skal . . . visselig velsigne seg».
El.: «adlød».
El.: «rik».
«-elvedalen». El.: «-wadien». Uttrykket betegner en elvedal hvor det bare sjelden el. periodisk renner vann. Det hebraiske ordet kan også betegne selve elven (el. bekken), hvor det til tider kan være nokså stri strøm.
«dem som de hadde gravd i hans far Abrahams dager», M; SamLXXVg: «dem som hans far Abrahams tjenere hadde gravd».
El.: «levende». Hebr.: chajjịm.
Betyr «strid».
Betyr «anklage».
Betyr «brede plasser; vidstrakte steder; steder hvor det er rikelig med plass».
El.: «i landet».
El.: «kunngjorde; forkynte».
El.: «og».
Betyr «ed»; el.: «sju».
«en bitter ånd». El.: «sorg i sinnet».