Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 23:1–20

23  Og Saras levetid ble hundre og tjuesju år. Det var Saras leveår.+  Så døde Sara i Kịrjat-Ạrba,+ det vil si Hẹbron,+ i Kạnaans land,+ og Abraham kom inn for å holde klage over Sara og for å gråte over henne.  Så reiste Abraham seg fra sin døde og begynte å tale til Hets sønner,*+ idet han sa:  «En fastboende utlending og innvandrer er jeg blant dere.+ Gi meg et gravsted til eiendom blant dere, så jeg kan begrave min døde borte fra mine øyne.»+  Da svarte Hets sønner Abraham og sa til ham:  «Hør oss, min herre.*+ En Guds høvding* er du blant oss.+ Begrav din døde i det beste* av våre gravsteder.+ Ingen av oss skal nekte deg sitt gravsted og hindre deg i å begrave din døde.»+  Da reiste Abraham seg og bøyde seg for den innfødte befolkningen,*+ for Hets+ sønner,  og talte med dem og sa: «Hvis DERES sjeler samtykker i* at jeg begraver min døde borte fra mine øyne, så hør på meg og rett en inntrengende bønn til Ẹfron, Sọhars sønn, for meg,+  om at han må gi meg Makpẹla-hulen,*+ som er hans, den som ligger i utkanten av marken hans. La ham gi meg den som en eiendom til gravsted for det fulle beløp i sølv midt iblant dere.»+ 10  Nå satt Ẹfron der blant Hets sønner. Hetitten Ẹfron+ svarte derfor Abraham i påhør av* Hets sønner framfor alle som gikk inn i porten til hans by, idet han sa:+ 11  «Nei, min herre! Hør på meg. Jeg gir deg marken; og hulen som er på den, til deg gir jeg den. For øynene på mitt folks sønner gir jeg deg den.+ Begrav din døde.» 12  Da bøyde Abraham seg ned for den innfødte befolkningen 13  og talte til Ẹfron i påhør av den innfødte befolkningen og sa: «Bare hvis du — nei, hør på meg! Jeg vil gi deg beløpet i sølv for marken. Ta imot det av meg,+ så jeg kan begrave min døde der.» 14  Da svarte Ẹfron Abraham og sa til ham: 15  «Min herre, hør på meg. Et jordstykke til en verdi av fire hundre sekel sølv,* hva er det mellom meg og deg? Begrav derfor din døde.»+ 16  Da hørte Abraham på Ẹfron, og Abraham veide opp til Ẹfron det beløp i sølv som han hadde nevnt i påhør av Hets sønner, fire hundre sekel sølv, gangbare hos kjøpmennene.+ 17  Slik ble det stadfestet at Ẹfrons mark, som lå i Makpẹla, som ligger foran Mạmre — marken og hulen som var på den, og alle trærne som var på marken,+ de som var innenfor alle dens grenser rundt omkring — var overdratt+ 18  til Abraham som hans kjøpte eiendom for øynene på Hets sønner blant alle som gikk inn i porten til hans by.+ 19  Og deretter begravet Abraham sin hustru Sara i hulen på Makpẹla-marken, foran Mạmre, det vil si Hẹbron, i Kạnaans land.+ 20  Slik ble det stadfestet at marken og hulen som var på den, var overdratt til Abraham som en eiendom til gravsted fra Hets sønners side.+

Fotnoter

«Hets sønner». El.: «hetittene». Hebr.: bene-Chẹth.
«min herre». Hebr.: ’adhonị; ordet ’adhọn, «herre», med pronominalsuffikset i, som angir 1. person ent. («min»).
El.: «En mektig høvding».
Bokst.: «det utvalgte».
Bokst.: «for landets folk». Hebr.: le‛am-ha’ạrets.
Bokst.: «[Hvis det er] med DERES sjel»; «sjel» (ent.) er her brukt kollektivt. Hebr.: ’eth-nafsjekhẹm; gr.: tei psykhei hymọn.
«Makpela-hulen». Navnet betyr «dobbelthulen», noe som kan tyde på at hulen hadde to innganger, ev. to kamre el. nisjer. Hebr.: me‛arạth hamMakhpelạh.
«i påhør av». Bokst.: «for ørene til».
Se tillegget, 8A.