Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 21:1–34

21  Og Jehova vendte sin oppmerksomhet mot Sara slik som han hadde sagt, og Jehova gjorde nå med Sara slik som han hadde talt.+  Og Sara ble gravid+ og fødte så Abraham en sønn i hans alderdom til den fastsatte tid som Gud hadde talt til ham om.+  Så gav Abraham sin sønn som var blitt født ham, som Sara hadde født ham, navnet Isak.+  Og Abraham omskar deretter sin sønn Isak da han var åtte dager gammel, slik som Gud hadde befalt ham.+  Og Abraham var hundre år gammel da hans sønn Isak ble født ham.  Da sa Sara: «Gud har beredt meg latter: Enhver som hører om det, kommer til å le av meg.»+  Og hun tilføyde: «Hvem ville ha sagt til Abraham: ’Sara kommer sannelig til å gi barn die’? Men jeg har likevel født en sønn i hans alderdom.»  Barnet vokste nå opp og ble avvent;+ og Abraham stelte så i stand en stor fest den dagen da Isak ble avvent.  Og Sara la stadig merke til at egypterkvinnen Hạgars sønn,+ som hun hadde født Abraham, drev gjøn med ham.+ 10  Hun begynte derfor å si til Abraham: «Driv ut denne slavekvinnen og hennes sønn, for denne slavekvinnens sønn skal ikke bli arving sammen med min sønn, med Isak!»+ 11  Men det viste seg at dette mishaget Abraham sterkt for hans sønns skyld.+ 12  Da sa Gud til Abraham: «La ikke noe som Sara stadig sier til deg angående gutten og angående din slavekvinne, mishage deg. Lytt til hennes røst, for det er gjennom Isak at det som skal kalles din ætt, skal komme.+ 13  Og når det gjelder slavekvinnens sønn,+ så skal jeg også gjøre ham til en nasjon, fordi han er ditt avkom.»+ 14  Så stod Abraham tidlig opp om morgenen og tok brød og en skinnflaske med vann og gav det til Hạgar,+ idet han la det på hennes skulder, og barnet,+ og deretter sendte han henne bort. Og hun gikk av sted og flakket omkring i ødemarken ved Bẹ’er-Sjẹba.*+ 15  Til sist ble det slutt på vannet+ i skinnflasken, og hun kastet+ barnet* under en av buskene. 16  Så gikk hun videre og satte seg for seg selv, på avstand, omtrent et bueskudd unna, for hun sa: «La meg ikke se på når barnet dør.»+ Hun satte seg derfor på avstand og hevet sin røst og begynte å gråte.*+ 17  Da hørte Gud guttens røst,+ og Guds engel ropte til Hạgar fra himlene og sa til henne:+ «Hva er i veien med deg, Hạgar? Vær ikke redd, for Gud har lyttet til guttens røst der hvor han er. 18  Reis deg, løft opp gutten og grip tak i ham med hånden, for jeg skal gjøre ham til en stor nasjon.»+ 19  Da åpnet Gud hennes øyne så hun fikk se en brønn med vann;+ og hun gikk og fylte skinnflasken med vann og lot gutten få drikke. 20  Og Gud fortsatte å være med gutten,+ og han vokste opp og ble boende i ødemarken; og han ble bueskytter.*+ 21  Og han bosatte seg i Pạran-ødemarken,+ og hans mor tok så en hustru til ham fra Egypts land. 22  Nå skjedde det på den tiden at Abimẹlek, sammen med sin hærfører Pịkol, sa til Abraham: «Gud* er med deg i alt du gjør.+ 23  Så sverg nå her overfor meg ved Gud+ at du ikke skal vise deg falsk mot meg og mot mitt avkom og mot min etterslekt+ — at du skal behandle meg og det landet du har bodd i som utlending,+ med den samme lojale kjærlighet som jeg har behandlet deg med.»+ 24  Da sa Abraham: «Jeg sverger.»+ 25  Da Abraham rettet skarp kritikk mot Abimẹlek med hensyn til den brønnen med vann som Abimẹleks tjenere hadde tatt med vold,+ 26  sa Abimẹlek: «Jeg vet ikke hvem det er som har gjort dette; du har heller ikke fortalt meg det, og jeg for min del har ikke hørt om det før i dag.»+ 27  Så tok Abraham sauer og kveg og gav dem til Abimẹlek,+ og de to gikk i gang med å slutte* en pakt.+ 28  Da Abraham stilte sju søyelam fra hjorden for seg selv, 29  sa Abimẹlek videre til Abraham: «Hva er meningen med disse sju søyelammene her som du har stilt for seg selv?» 30  Da sa han: «Du skal ta imot de sju søyelammene av min hånd, for at det kan tjene som et vitnesbyrd+ for meg om at jeg har gravd denne brønnen.» 31  Derfor kalte han det stedet Bẹ’er-Sjẹba,*+ fordi de begge hadde avlagt en ed der. 32  Så sluttet de en pakt+ ved Bẹ’er-Sjẹba, og deretter brøt Abimẹlek opp sammen med Pịkol, sin hærfører, og de vendte tilbake til filisternes land.+ 33  Deretter plantet han et tamarisktre ved Bẹ’er-Sjẹba og påkalte der Jehovas navn,+ navnet til den Gud som blir til uavgrenset tid.*+ 34  Og Abraham fortsatte å bo som utlending i filisternes land i mange dager.+

Fotnoter

Betyr «edsbrønnen»; el.: «sjubrønnen». Hebr.: Be’ẹr Sjạva‛.
El.: «hun lot gutten falle».
LXX: «og barnet hevet sin røst og gråt».
Bokst.: «han ble skytter, en mann med bue».
Hebr.: ’Elohịm, majestetsflt., uten bestemt artikkel.
Bokst.: «skjære».
Se fotn. til v. 14.
«den Gud som blir til uavgrenset tid». El.: «evighetens Gud». Hebr.: ’El ‛olạm. Ordet ‛olạm refererer til et langt tidsrom av uavgrenset el. uviss varighet. Mange steder, som her, blir det brukt i betydningen «evig tid».