Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 15:1–21

15  Etter disse hendelsene kom Jehovas ord til Ạbram i et syn,+ og det lød: «Frykt ikke,+ Ạbram. Jeg er et skjold for deg.+ Din lønn skal være meget stor.»*+  Da sa Ạbram: «Suverene Herre Jehova,* hva kommer du til å gi meg? Jeg går jo barnløs bort, og den som kommer til å ta mitt hus i eie, er en mann fra Damaskus, Eliẹser.»+  Og Ạbram tilføyde: «Se, du har ikke gitt meg noen ætt,+ og se, en sønn+ av min husstand etterfølger meg som arving.»  Men se, Jehovas ord til ham lød slik: «Denne mannen skal ikke etterfølge deg som arving, men en som skal utgå fra ditt eget indre,* skal etterfølge deg som arving.»+  Han førte ham nå utenfor og sa: «Jeg ber deg, se opp mot himlene og tell stjernene, hvis du da er i stand til å telle dem.»+ Og han sa videre til ham: «Slik skal din ætt bli.»+  Og han trodde* på Jehova;+ og han begynte å tilregne ham det som rettferdighet.+  Så sa han videre til ham: «Jeg er Jehova, som førte deg ut fra kaldeernes Ur for å gi deg dette landet for at du skulle ta det i eie.»+  Til dette sa han: «Suverene Herre Jehova,* hvordan skal jeg vite at jeg kommer til å ta det i eie?»+  Da sa han til ham: «Ta en tre år gammel kvige til meg* og en tre år gammel hunngeit og en tre år gammel vær og en turteldue og en dueunge.»+ 10  Så tok han alle disse og skar dem i to og la hver del av dem slik at den svarte til den andre, men fuglene skar han ikke over.+ 11  Og rovfuglene begynte å slå ned på de døde kroppene,+ men gang på gang jaget Ạbram dem vekk. 12  Etter en stund var solen nær ved å gå ned, og en dyp søvn falt over Ạbram,+ og se, et skremmende stort mørke* falt over ham. 13  Og han begynte å si til Ạbram: «Du skal vite for visst at din ætt kommer til å bli fastboende utlendinger i et land som ikke er deres,+ og de blir nødt til å tjene dem, og disse kommer i sannhet til å plage dem i fire hundre år.+ 14  Men jeg dømmer den nasjonen de kommer til å tjene,+ og deretter skal de dra ut med mye gods.+ 15  Og du — du skal gå til dine forfedre i fred; du skal bli begravet i en god alderdom.+ 16  Men i fjerde generasjon skal de vende tilbake hit,+ for amorittenes misgjerning er ennå ikke fullendt.»+ 17  Solen gikk nå ned, og det kom et tykt mørke, og se, en rykende ovn og en brennende fakkel som passerte mellom disse stykkene.+ 18  Den dagen sluttet* Jehova en pakt+ med Ạbram, idet han sa: «Til din ætt vil jeg gi dette landet,+ fra Egypt-elven til den store elven, elven Eufrat:+ 19  kenittene+ og kenisittene og kadmonittene 20  og hetittene+ og perisittene+ og refaittene+ 21  og amorittene og kanaaneerne og girgasjittene og jebusittene.»+

Fotnoter

«Jeg er din beskytter og din meget store lønn», Vg.
«Suverene Herre Jehova». Hebr.: ’Adhonai Jehwịh. På de stedene hvor Guds navn står etter tittelen ’Adhonai, slik det gjør her, er konsonantene i navnet (JHWH) forsynt med andre vokaltegn enn de vanlige. Her har BHK og BHS Jehwịh i stedet for Jehwạh, mens Gins. har Jehowịh i stedet for Jehowạh. Se tillegget, 1E.
Bokst.: «fra dine innvoller».
«trodde». Det første stedet hvor begrepet «tro» er nevnt, noe som harmonerer godt med at Abraham i Ro 4:11 blir omtalt som «far til alle dem som har tro mens de er uomskåret».
Hebr.: Jehwịh; der hvor tetragrammet forekommer i dette verset i M, var det i LXXP.Oxy.IV.656 opprinnelig satt av et åpent rom med plass til fire bokstaver. Se The Oxyrhynchus Papyri, del IV, ved B.P. Grenfell og A.S. Hunt, London 1904, s. 30, 33.
«meg», MLXXVg; Sy: «deg».
Bokst.: «en skrekk, et stort mørke».
Bokst.: «skar». LXX: diẹtheto [ . . . diathẹken], «inngikk (sluttet) [ . . . en pakt]».