Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 14:1–24

14  Nå skjedde det i de dager da* Ạmrafel var konge* i Sịnear,+ Ạrjok konge i Ẹllasar, Kedorlaọmer+ konge i Ẹlam+ og Tịdal konge i Gọjim,*+  at disse førte krig mot Bẹra, kongen i Sodọma,+ og mot Bịrsja, kongen i Gomọrra,+ Sjịnab, kongen i Ạdma,+ og Sjemẹber, kongen i Sẹbojim,+ og kongen i Bẹla (det vil si Sọar).+  Alle disse* marsjerte som forbundsfeller+ til Sịddim-lavsletten,*+ det vil si Salthavet.+  I tolv år hadde de tjent Kedorlaọmer, men i det trettende året gjorde de opprør.  Og i det fjortende året kom Kedorlaọmer, og likeså de kongene som var med ham, og de beseiret refaittene i Ạsjterot-Kạrnajim+ og susittene i Ham og emittene+ i Sjạve-Kirjatạjim  og horittene+ på deres fjell Sẹ’ir,+ ned til El-Pạran,+ som er ved ødemarken.  Så snudde de og kom til En-Mịsjpat, det vil si Kạdesj,+ og beseiret hele amalekittenes+ område og også amorittene+ som bodde i Hạsason-Tạmar.+  Da rykket kongen i Sodọma ut, og likeså kongen i Gomọrra og kongen i Ạdma og kongen i Sẹbojim og kongen i Bẹla (det vil si Sọar), og de stilte seg opp i slagorden mot dem på Sịddim-lavsletten,+  mot Kedorlaọmer, kongen i Ẹlam, og Tịdal, kongen i Gọjim, og Ạmrafel, kongen i Sịnear, og Ạrjok, kongen i Ẹllasar;+ fire konger mot de fem. 10  Nå var Sịddim-lavsletten+ full av groper med asfalt;+ og kongene i Sodọma og Gomọrra+ la på flukt og falt så ned i dem, og de som ble igjen, flyktet til fjellområdet.+ 11  Så tok seierherrene* alt godset i Sodọma og Gomọrra og all maten deres og drog sin vei.+ 12  De tok også Lot, Ạbrams brorsønn, og hans eiendeler og drog videre på sin vei. Han bodde da i Sodọma.+ 13  Etter dette kom det en mann som hadde sluppet unna, og fortalte det til Ạbram, hebreeren.*+ Han bodde da i telt mellom de store trærne som tilhørte amoritten Mạmre,+ bror til Ẹsjkol og bror til Ạner;+ og de var Ạbrams paktsfeller.* 14  Slik fikk Ạbram høre at hans bror* var blitt tatt til fange.+ Da mønstret han sine trenede menn,+ tre hundre og atten slaver som var født i hans husstand,*+ og forfulgte dem helt til Dan.+ 15  Og om natten tok han og delte sine styrker,+ han og hans slaver, mot dem, og på den måten beseiret han dem og forfulgte dem videre helt til Họba, som ligger nord* for Damaskus. 16  Så tok han alt godset tilbake,+ og han tok også sin bror Lot og hans eiendeler tilbake, og likeså kvinnene og folket.+ 17  Så gikk kongen i Sodọma ut for å møte ham, etter at han hadde vendt tilbake fra seieren over Kedorlaọmer og de kongene som var med ham, til Sjạve-lavsletten,* det vil si kongens lavslette.+ 18  Og Melkisẹdek,+ kongen i Sạlem,+ kom ut med brød og vin;+ og han var prest* for Den Høyeste Gud.*+ 19  Så velsignet han ham og sa: «Velsignet være Ạbram av Den Høyeste Gud,+ han som har frambrakt* himmel og jord;+ 20  og velsignet være Den Høyeste Gud,+ som har overgitt dine undertrykkere i din hånd!»+ Så gav Ạbram* ham en tiendedel* av alt.+ 21  Deretter sa kongen i Sodọma til Ạbram: «Gi meg sjelene,*+ men ta du godset.» 22  Da sa Ạbram til kongen i Sodọma: «Jeg løfter min hånd og avlegger ed+ overfor Jehova, Den Høyeste Gud, han som har frambrakt himmel og jord, 23  på at jeg ikke skal ta noe som helst av det som er ditt,+ ikke engang en tråd eller en sandalrem, for at du ikke skal si: ’Det var jeg som gjorde Ạbram rik.’ 24  Ingenting til meg!+ Bare det de unge mennene allerede har spist, og andelen til de mennene som drog med meg, Ạner, Ẹsjkol og Mạmre+ — la dem ta sin andel.»+

Fotnoter

«Nå skjedde det i de dager da». Hebr.: waihị bimẹ. Denne frasen forekommer seks ganger i M; her, i Rut 1:1; Est 1:1; Jes 7:1; Jer 1:3, og, med et innskudd, i 2Sa 21:1. Det blir brukt om en periode med prøvelser som ender med velsignelse.
«konge». Hebr.: mẹlekh; det første stedet hvor denne tittelen forekommer; den står uten bestemt artikkel og blir etterfulgt av et egennavn i genitiv.
«over nasjoner», LXXVg.
Pronomenet «disse» viser tydeligvis tilbake til de kongene som er nevnt i v. 1.
El.: «Markenes dal; Åkrenes dal».
Bokst.: «de».
«hebreeren». Hebr.: ha‛ivrị; det første stedet hvor dette ordet forekommer; neste sted er 39:14, 17.
Bokst.: «eiere av (herrer til) en pakt». Hebr.: ba‛alẹ verịth.
El.: «hans slektning», dvs. hans brorsønn.
«slaver som var født i hans husstand». Bokst.: «fødte av hans hus». De var barn av slaver og altså ikke kjøpt.
Bokst.: «til venstre», dvs. når man står vendt mot øst.
El.: «Slettedalen». Denne dalen lå i nærheten av Salem, el. Jerusalem.
«prest». Hebr.: khohẹn; det første stedet hvor dette ordet forekommer.
«for Den Høyeste Gud». Hebr.: le’Ẹl ‛Eljọn. Det hebr. ordet for «Gud» her er ikke ’Elohịm, men ’El; ordet ’El står uten bestemt artikkel, selv om det etterfølges av adjektivet ‛Eljọn, «Høyeste».
«han som har frambrakt». LXXVg: «som har skapt»; men i v. 22 har Vg: «himmelens og jordens eier».
Bokst.: «han».
«en tiendedel». El.: «tiende». Det første stedet hvor ordet for «tiende» el. «tiendedel» forekommer.
«sjelene», M(hebr.: hannẹfesj, ent., men brukt i kollektiv betydning)SyVg; LXX: «mennene».