Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 12:1–20

12  Og Jehova sa til Ạbram: «Dra bort fra ditt land og fra dine slektninger* og fra din fars hus til det land som jeg skal vise deg;+  og jeg skal gjøre deg til en stor nasjon, og jeg skal velsigne deg, og jeg vil gjøre ditt navn stort; og vis deg å være en velsignelse.+  Og jeg vil velsigne dem som velsigner deg, og den som nedkaller ondt over deg, skal jeg forbanne,+ og alle jordens slekter skal visselig velsigne seg* ved hjelp av deg.»+  Da drog Ạbram av sted, akkurat som Jehova hadde sagt til ham, og Lot drog sammen med ham. Og Ạbram var syttifem år gammel da han drog ut fra Kạran.+  Og Ạbram tok med seg sin hustru Sạrai+ og sin brorsønn Lot+ og alle de eiendeler som de hadde samlet seg,+ og de sjeler som de hadde skaffet seg i Kạran, og de gav seg på vei for å dra til Kạnaans land.+ Til slutt kom de til Kạnaans land.  Og Ạbram drog videre gjennom landet helt til stedet Sịkem,*+ nær Mọres store trær;+ og på den tiden var kanaaneerne i landet.  Jehova viste seg nå for Ạbram og sa: «Til din ætt+ skal jeg gi dette landet.»+ Deretter bygde han et alter der for Jehova, som hadde vist seg for ham.  Senere flyttet han derfra til fjellområdet øst for Betel+ og slo opp sitt telt med Betel i vest og Ai+ i øst. Så bygde han et alter der for Jehova+ og begynte å påkalle* Jehovas navn.+  Siden brøt Ạbram leir og drog så fra leirplass til leirplass mot Nẹgev.*+ 10  Nå oppstod det hungersnød i landet, og Ạbram gav seg på vei ned mot Egypt for å bo der som utlending,+ for hungersnøden var hard i landet.+ 11  Og det skjedde da han skulle til å dra inn i Egypt, at han sa til Sạrai, sin hustru: «Nå vil jeg be deg om noe: Jeg vet jo at du er en kvinne med et vakkert utseende.+ 12  Derfor kommer det avgjort til å gå slik at egypterne får se deg og sier: ’Dette er hans hustru.’ Og de kommer helt sikkert til å drepe meg, men deg kommer de til å la leve. 13  Jeg ber deg, si at du er min søster,+ så det kan gå meg godt for din skyld og min sjel får leve takket være deg.»+ 14  Så skjedde det at da Ạbram drog inn i Egypt, fikk egypterne se at kvinnen var meget vakker. 15  Og faraos* fyrster fikk også se henne, og de begynte å lovprise henne overfor farao, og dermed ble kvinnen hentet til faraos hus. 16  Og han behandlet Ạbram godt for hennes skyld, og han fikk sauer og kveg og esler og tjenere og tjenestekvinner og eselhopper og kameler.+ 17  Så lot Jehova store plager ramme farao og hans husstand+ på grunn av Sạrai, Ạbrams hustru.+ 18  Da kalte farao Ạbram til seg og sa: «Hva er det du har gjort mot meg? Hvorfor fortalte du meg ikke at hun er din hustru?+ 19  Hvorfor sa du: ’Hun er min søster’,+ slik at jeg var i ferd med å ta henne til hustru? Se, her er din hustru. Ta henne og gå!» 20  Og farao gav noen menn befalinger om ham, og så ledsaget de ham og hans hustru og alt det han hadde.*+

Fotnoter

El.: «og fra ditt hjem (hjemsted)».
«skal bli velsignet», LXXVg. Se fotn. til 22:18, «skal . . . visselig velsigne seg».
Settes i forbindelse med nåtidens Nabulus (Nablus), nærmere bestemt med Tell Balata, som ligger like i nærheten.
El.: «kunngjøre; forkynne». Se 2Mo 34:5.
El.: «mot sør; mot sydlandet», dvs. mot den sørlige delen av det lovte land.
Tittelen «farao» står overalt i M uten bestemt artikkel.
SamLXX tilføyer: «og Lot sammen med ham».