Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 11:1–32

11  Nå hadde hele jorden fortsatt ett språk* og ett ordforråd.  Og det skjedde mens de drog mot øst, at de til slutt fant en dalslette i landet Sịnear,+ og de bosatte seg der.  Og de begynte å si til hverandre: «Kom, la oss lage teglstein og brenne dem ved en brenningsprosess.» Tegl tjente altså som stein for dem, mens asfalt tjente som mørtel for dem.+  Nå sa de: «Kom, la oss bygge oss en by og også et tårn* som har sin topp i himlene,+ og la oss gjøre oss et berømt navn,*+ så vi ikke blir spredt ut over hele jordens overflate.»+  Og Jehova steg så ned for å se byen og tårnet som menneskesønnene hadde bygd.+  Deretter sa Jehova: «Se, de er ett folk, og de har alle ett språk,+ og dette er hva de setter i gang med å gjøre. Ja, nå vil ingenting av det de måtte ha i sinne å gjøre, være uoppnåelig for dem.+  Kom nå, la oss+ stige ned og der forvirre+ deres språk, så de ikke kan forstå* hverandres språk.»+  Så spredte Jehova dem derfra ut over hele jordens overflate,+ og de holdt etter hvert opp med å bygge på byen.+  Derfor fikk den navnet Bạbel,*+ for der hadde Jehova forvirret hele jordens* språk, og derfra hadde Jehova spredt+ dem ut over hele jordens overflate. 10  Dette er den historiske beretning om Sem.+ Sem var hundre år gammel da han ble far til Arpạksjad,+ to år etter vannflommen. 11  Og etter at Sem var blitt far til Arpạksjad, levde han enda fem hundre år og ble far til sønner og døtre.+ 12  Og Arpạksjad* levde i trettifem år. Så ble han far til Sjẹlah.+ 13  Og etter at Arpạksjad var blitt far til Sjẹlah, levde han enda fire hundre og tre år og ble far til sønner og døtre. 14  Og Sjẹlah levde i tretti år. Så ble han far til Ẹber.+ 15  Og etter at Sjẹlah var blitt far til Ẹber, levde han enda fire hundre og tre år og ble far til sønner og døtre. 16  Og Ẹber levde så i trettifire år. Da ble han far til Pẹleg.+ 17  Og etter at Ẹber var blitt far til Pẹleg, levde han enda fire hundre og tretti år og ble far til sønner og døtre. 18  Og Pẹleg levde så i tretti år. Da ble han far til Rẹ’u.+ 19  Og etter at Pẹleg var blitt far til Rẹ’u, levde han enda to hundre og ni år og ble far til sønner og døtre. 20  Og Rẹ’u levde så i trettito år. Da ble han far til Sẹrug.+ 21  Og etter at Rẹ’u var blitt far til Sẹrug, levde han enda to hundre og sju år og ble far til sønner og døtre. 22  Og Sẹrug levde så i tretti år. Da ble han far til Nạkor.+ 23  Og etter at Sẹrug var blitt far til Nạkor, levde han enda to hundre år og ble far til sønner og døtre. 24  Og Nạkor levde så i tjueni år. Da ble han far til Tạrah.+ 25  Og etter at Nạkor var blitt far til Tạrah, levde han enda hundre og nitten år og ble far til sønner og døtre. 26  Og Tạrah levde så i sytti år, og deretter ble han far til Ạbram,+ Nạkor+ og Hạran. 27  Og dette er den historiske beretning om Tạrah. Tạrah ble far til Ạbram, Nạkor og Hạran; og Hạran ble far til Lot.+ 28  Senere døde Hạran mens han var sammen med sin far Tạrah* i sitt fødeland, i kaldeernes+ Ur.*+ 29  Og Ạbram og Nạkor tok seg så hustruer. Navnet på Ạbrams hustru var Sạrai,+ mens navnet på Nạkors hustru var Mịlka;+ hun var datter av Hạran, som var far til Mịlka og far til Jịska. 30  Men Sạrai fortsatte å være ufruktbar;+ hun hadde ikke barn. 31  Deretter tok Tạrah med seg sin sønn Ạbram og sin sønnesønn Lot, Hạrans sønn,+ og sin svigerdatter Sạrai,+ sin sønn Ạbrams hustru, og de drog med ham ut* fra kaldeernes Ur for å reise til Kạnaans land.+ Med tiden kom de til Kạran+ og bosatte seg der. 32  Og Tạrahs dager ble to hundre og fem år. Så døde Tạrah i Kạran.

Fotnoter

El.: «samme språk». Bokst.: «én leppe», MLXXVg.
«og også et tårn». Hebr.: umighdạl; gr.: kai pỵrgon; lat.: et tụrrem.
El.: «lage oss et monument». Bokst.: «gjøre oss et navn».
Bokst.: «høre på».
«Babel». Hebr.: Bavẹl. Moses avledet navnet «Babel» av verbalroten balạl, «forvirre», og tilla dermed «Babel» betydningen «forvirring». SyVg: «Babel»; LXX: Sỵgkhysis, «forvirring». Akkadisk: Bab-ilu. Byens innbyggere hevdet at navnet var en sammensetning av bab (port) og ilu (gud) (på hebr. ’el) og betydde «Guds port».
El.: «jordens befolknings».
I LXX lyder v. 12 og 13 slik: (12) «Og Arpaksjad levde i hundre og trettifem år og ble far til Kainan. (13) Og etter at Arpaksjad var blitt far til Kainan, levde han i fire hundre og tretti år og ble far til sønner og døtre, og han døde. Og Kainan levde i hundre og tretti år og ble far til Sjelah. Og etter at Kainan var blitt far til Sjelah, levde han i tre hundre og tretti år og ble far til sønner og døtre, og han døde.» I LXX blir altså navnet Kainan skutt inn mellom navnene Arpaksjad og Sjelah. Jf. Lu 3:36.
El.: «mens hans far Tarah ennå levde». Bokst.: «for sin far Tarahs ansikt».
El.: «i Ur i Kaldea».
Bokst.: «de drog ut med dem», M; Sy: «han drog ut med dem»; SamLXXVg: «han førte dem ut».