Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Mosebok 1:1–31

1  I begynnelsen*+ skapte+ Gud*+ himlene og jorden.+  Nå viste jorden seg å være formløs og øde, og det var mørke over vanndypets* overflate;+ og Guds virksomme kraft* beveget seg fram og tilbake+ over vannenes* overflate.+  Og Gud tok til å si:*+ «La det bli lys.» Da ble det lys.+  Deretter så Gud at lyset var godt, og Gud forårsaket et skille mellom lyset og mørket.+  Og Gud begynte å kalle lyset Dag,+ men mørket kalte han Natt.+ Og det ble kveld, og det ble morgen, første dag.  Og Gud sa videre: «La det bli et utstrakt rom+ midt i vannene, og la det finne sted en atskillelse mellom vannene og vannene.»+  Så gikk Gud i gang med å danne det utstrakte rom og å danne et skille mellom vannene som skulle være under det utstrakte rom, og vannene som skulle være over det utstrakte rom.+ Og slik ble det.  Og Gud begynte å kalle det utstrakte rom Himmel.+ Og det ble kveld, og det ble morgen, andre dag.  Og Gud sa videre: «La vannene under himlene samles på ett sted, og la det tørre land komme til syne.»+ Og slik ble det. 10  Og Gud begynte å kalle det tørre land Jord,+ men samlingen av vannene kalte han Hav.+ Og Gud så at det var godt.+ 11  Og Gud sa videre: «La jorden få gress til å skyte opp, planter som setter frø,+ frukttrær som etter sine slag*+ bærer frukt med frø i,+ på jorden.» Og slik ble det. 12  Og jorden begynte å bære fram gress, planter som setter frø, etter deres slag,+ og trær som bærer frukt med frø i, etter deres slag.+ Og Gud så at det var godt. 13  Og det ble kveld, og det ble morgen, tredje dag. 14  Og Gud sa videre: «La det bli lyskilder i himlenes utstrakte rom til å danne et skille mellom dagen og natten;+ og de skal tjene som tegn og til å avmerke tidsperioder* og til å avmerke dager og år.+ 15  Og de skal tjene som lyskilder i himlenes utstrakte rom til å lyse på jorden.»+ Og slik ble det. 16  Og Gud gikk i gang med å danne* de to store lyskilder, den største lyskilden til å ha herredømme over dagen og den minste lyskilden til å ha herredømme over natten, og likeså stjernene.+ 17  Slik satte Gud dem i himlenes utstrakte rom til å lyse på jorden+ 18  og til å herske om dagen og om natten og til å danne et skille mellom lyset og mørket.+ Og Gud så at det var godt.+ 19  Og det ble kveld, og det ble morgen, fjerde dag. 20  Og Gud sa videre: «La det i vannene vrimle fram en vrimmel av levende sjeler,*+ og la flygende skapninger fly over jorden i himlenes utstrakte rom.»+ 21  Og Gud gikk i gang med å skape* de store havuhyrene+ og hver levende sjel* som beveger seg omkring,+ og som vrimlet fram i vannene, etter deres slag, og hver vinget flygende skapning etter dens slag.+ Og Gud så at det var godt. 22  Dermed velsignet Gud dem og sa: «Vær fruktbare og bli mange og fyll vannene i havbassengene,+ og la de flygende skapninger bli mange på jorden.» 23  Og det ble kveld, og det ble morgen, femte dag. 24  Og Gud sa videre: «La jorden+ frambringe levende sjeler etter deres slag, husdyr*+ og andre dyr som beveger seg,*+ og jordens ville dyr,*+ etter deres slag.»+ Og slik ble det. 25  Og Gud gikk i gang med å danne jordens ville dyr etter deres slag, og husdyrene etter deres slag og hvert dyr som beveger seg på jorden, etter dets slag.+ Og Gud så at det var godt. 26  Og Gud* sa videre: «La oss+ danne* mennesker* i vårt bilde,*+ i vår likhet,+ og la dem rå over havets fisk og himlenes flygende skapninger og husdyrene og hele jorden og hvert dyr som beveger seg og rører seg på jorden.»+ 27  Og Gud gikk i gang med å skape mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det;+ til mann og kvinne skapte han dem.+ 28  Så velsignet+ Gud dem, og Gud sa til dem: «Vær fruktbare+ og bli mange og fyll jorden og legg den under dere,+ og rå over+ havets fisk og himlenes flygende skapninger og hver levende skapning som beveger seg* på jorden.» 29  Og Gud sa videre: «Se,* jeg har gitt dere alle planter som setter frø, på hele jordens overflate, og hvert tre som bærer trefrukt med frø i.+ Det skal tjene til føde for dere.+ 30  Og til alle jordens ville dyr og alle himmelens flygende skapninger og alt som beveger seg på jorden, alt som det er liv som en sjel* i, har jeg gitt alle grønne planter til føde.»+ Og slik ble det. 31  Deretter så Gud på alt han hadde dannet, og se, det var meget godt.+ Og det ble kveld, og det ble morgen, sjette dag*.

Fotnoter

«I begynnelsen». Hebr.: Bere’sjịth. Dette første ordet i Bibelen blir på hebr. brukt som navn på Bibelens første bok. I LXXVg blir boken kalt «Genesis».
«Gud». Hebr.: אֱלֹהִים (’Elohịm), uten bestemt artikkel. Med den bestemte artikkel forekommer ’Elohịm, «Gud», første gang i 5:22. Tittelen ’Elohịm er majestetsflt., som blir brukt for å betegne storhet, verdighet og opphøydhet. Flertallsformen betegner altså ikke flere guder el. en guddom bestående av flere personer. Gr.:  θεός (ho theọs), ent. (med den bestemte artikkelen ho), som betegner én særskilt «Gud». Jf. fotn. til Dom 16:23.
El.: «de brusende vanns; urhavets». Hebr.: thehọm; LXX(gr.: tes abỵssou)Vg(lat.: abỵssi): «avgrunnens». Se fotn. til 7:11, «vanndyp». Jf. fotn. til 6:17, «vannflommen».
«og . . . virksomme kraft». El.: «og . . . ånd». Hebr.: werụach. Ordet rụach, som oftest blir oversatt med «ånd», kan også oversettes med «vind» og andre uttrykk som betegner en usynlig virksom kraft. Se fotnoter til 3:8, «bris», og 8:1.
El.: «vannmassenes; vannets»; flt. på hebr.
«Og . . . tok til å si». Hebr.: wajjọ’mer (av ’amạr). Det første av mer enn 40 steder i 1Mo, kap. 1, der et hebr. verb i imperfektum blir brukt for å angi fremadskridende handling. Se f.eks. v. 16, 21 (og fotnoter). Se også tillegget, 3C.
Bokst.: «etter sitt slag». Hebr.: leminọ; gr.: katạ gẹnos; lat.: iụxta gẹnus sụum. Betegnelsen «slag» refererer tydeligvis til en gruppe livsformer som kan krysses med hverandre innenfor gruppens grenser, og kan omfatte mer enn det man ofte legger i betegnelsen «art» i moderne naturvitenskapelig terminologi.
El.: «årstider».
«Og . . . gikk i gang med å danne». Hebr.: wajjạ‛as (av ‛asạh). Forskjellig fra verbet «skape» (hebr.: barạ’), som er brukt i v. 1, 21, 27; 2:3. Fremadskridende handling er angitt ved at det hebr. verbet står i imperfektum. Se tillegget, 3C.
«av levende sjeler». Hebr.: nẹfesj chajjạh, ent.; gr.: ψυχῶν ζωσῶν (psykhọn zosọn, flt.). Det siktes til havdyr. På hebr. blir det samme uttrykket brukt om mennesket i 2:7. Se tillegget, 4A.
«Og . . . gikk i gang med å skape». Hebr.: wajjivrạ’ (av barạ’). Fremadskridende handling er angitt ved at det hebr. verbet står i imperfektum. Se tillegget, 3C.
«levende sjel». Hebr.: nẹfesj hachajjạh, ent.; gr.: ψυχὴν ζῴων (psykhẹn [ent.] zoion [flt.], «sjel av levende»).
El.: «tamme dyr». Hebr.: behemạh, ent. Jf. fotn. til Job 40:15.
«[andre] dyr som beveger seg». Det hebr. ordet, rẹmes, som også blir oversatt med «kryp», betegner tydeligvis dyr som beveger seg nær bakken, for eksempel gnagere, krypdyr, insekter og forskjellige smådyr.
«og . . . ville dyr». El.: «og . . . levende skapninger». Hebr.: wechajethọ, ent. I v. 28 er det samme ordet gjengitt med «levende skapning».
«Gud». Hebr.: ’Elohịm. Se fotn. til v. 1, «Gud».
«La oss danne». Hebr.: na‛asẹh. Se fotn. til v. 16.
El.: «mennesker av jord; jordmennesker». Hebr.: ’adhạm, ent., uten bestemt artikkel, brukt kollektivt. Det hebr. ordet ’adhạm er øyensynlig beslektet med ordet ’adhamạh, som betyr «jord».
«i vårt bilde». Hebr.: betsalmẹnu (av tsẹlem, «bilde; avbildning; skyggebilde»).
«som beveger seg». El.: «som kryper». Hebr.: haromẹseth; lat.: quae movẹntur.
Hebr.: hinnẹh; en interjeksjon som henleder oppmerksomheten på det som følger etter. Oftest gjengitt med imperativen «se».
«liv som en sjel». Bokst.: «levende sjel». Hebr.: nẹfesj chajjạh; også gjengitt med «levende sjel(er)» i v. 20; 2:7.
Bokst.: «en dag, den sjette».