Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Kongebok 3:1–28

3  Salomo inngikk så en ekteskapsallianse+ med farao, Egypts konge, og tok faraos datter+ til ekte og førte henne til Davidsbyen,+ inntil han var ferdig med å bygge sitt eget hus+ og Jehovas hus+ og Jerusalems mur hele veien rundt.+  Men folket ofret på offerhaugene,+ for det var ikke blitt bygd noe hus for Jehovas navn fram til de dager.+  Og Salomo fortsatte å elske+ Jehova, idet han vandret etter sin far Davids forskrifter.+ Men det var på offerhaugene+ han regelmessig ofret og frambrakte røyk av offergaver.  Og kongen drog til Gịbeon+ for å ofre der, for det var den store offerhaugen.+ Ett tusen brennofre gikk Salomo i gang med å ofre på det alteret.+  I Gịbeon viste Jehova seg+ for Salomo i en drøm+ om natten, og Gud* sa da: «Be om det du vil jeg skal gi deg.»+  Til dette sa Salomo: «Du har vist stor kjærlig godhet*+ mot din tjener David, min far, i samsvar med hvordan han vandret framfor deg i sannhet og i rettferdighet+ og i hjertets rettskaffenhet mot deg; og du fortsatte å bevare denne store kjærlige godhet mot ham, slik at du gav ham en sønn som skulle sitte* på hans trone, som på denne dag.+  Og nå, Jehova, min Gud, du har gjort din tjener til konge i min far Davids sted, og jeg er bare en liten* gutt.+ Jeg vet ikke hvordan en går ut, og hvordan en går inn.+  Og din tjener er midt iblant ditt folk, som du har utvalgt,+ et tallrikt folk som ikke kan regnes eller telles, så tallrikt er det.+  Så gi da din tjener et lydig hjerte* til å dømme+ ditt folk, til å skjelne mellom godt og ondt;+ for hvem er i stand til å dømme+ dette ditt vanskelige* folk?»+ 10  Og dette var velbehagelig* i Jehovas* øyne, ettersom Salomo hadde bedt om dette.+ 11  Og Gud* sa videre til ham: «Fordi du har bedt om dette og ikke har bedt om mange dager for deg selv og ikke bedt om rikdom+ for deg selv og heller ikke bedt om dine fienders sjel,* men har bedt om forstand* for deg selv til å høre på rettssaker,*+ 12  se, så skal jeg i sannhet gjøre etter dine ord.+ Se, jeg skal gi deg et vist og forstandig* hjerte,+ så det ikke har vært din like før deg og ikke vil stå fram din like etter deg.+ 13  Men også det du ikke har bedt om, vil jeg gi deg,+ både rikdom+ og ære, så det ikke vil være din like blant kongene alle dine dager.+ 14  Og hvis du vandrer på mine veier ved å overholde mine forordninger+ og mine bud, slik som din far David vandret,+ vil jeg også forlenge dine dager.»+ 15  Da Salomo våknet,+ se, da hadde det vært en drøm.* Så kom han til Jerusalem og stod framfor Jehovas* paktsark+ og ofret brennofre og frambar fellesskapsofre+ og holdt en fest+ for alle sine tjenere.+ 16  På den tiden kom to kvinner, prostituerte,+ inn til kongen og stod framfor ham.+ 17  Så sa den ene kvinnen: «Unnskyld meg, min herre,+ jeg og denne kvinnen bor i samme hus, slik at jeg fødte like ved henne i huset. 18  Og det skjedde den tredje dagen etter at jeg hadde født, at denne kvinnen også fødte. Og vi var sammen. Det var ingen fremmed hos oss i huset, ingen foruten oss to i huset. 19  Senere døde denne kvinnens sønn om natten, fordi hun lå på ham. 20  Hun stod da opp midt på natten og tok min sønn fra min side mens din slavekvinne selv sov, og la ham ved sin egen barm, og sin døde sønn la hun ved min barm. 21  Da jeg stod opp om morgenen for å amme+ min sønn, se, da var han død. Jeg undersøkte ham da nøye om morgenen, og se, det viste seg at han ikke var min sønn, som jeg hadde født.» 22  Men den andre kvinnen sa: «Nei, det er min sønn som lever, og din sønn som er død!» Hele tiden sa den første kvinnen: «Nei, det er din sønn som er død, og min sønn som lever.» Og de fortsatte å tale framfor kongen.+ 23  Til slutt sa kongen: «Den ene sier: ’Dette er min sønn, den som lever, og det er din sønn som er død!’, og den andre sier: ’Nei, det er din sønn som er død, og min sønn som lever!’» 24  Og kongen sa videre:+ «Dere menn, hent et sverd til meg.» Da bar de sverdet fram for kongen. 25  Kongen sa så: «Hogg det levende barnet i to og gi den ene halvparten til den ene kvinnen og den andre halvparten til den andre.» 26  Straks sa den kvinnen hvis sønn var den som levde, til kongen (for hennes innerste følelser+ for sønnen ble vakt,+ slik at hun sa): «Unnskyld meg,+ min herre! Dere menn, gi henne det levende barnet. Slå ham for all del ikke i hjel.» Hele tiden sa den andre kvinnen: «Han skal verken bli min eller din. Dere menn, hogg til!»+ 27  Da svarte kongen og sa: «Dere menn, gi henne det levende barnet, og dere skal under ingen omstendigheter slå ham i hjel. Hun er hans mor.» 28  Og hele Israel fikk høre om den rettslige avgjørelse+ som kongen hadde truffet; og de ble grepet av frykt for kongen,+ for de så at Guds visdom+ var i ham til å fullbyrde rettslige avgjørelser.

Fotnoter

«Gud», MSy; TLXX: «Jehova».
El.: «lojal kjærlighet».
Bokst.: «en sønn sittende».
El.: «ung».
Bokst.: «et hørende hjerte».
El.: «tallrike». Bokst.: «tunge».
El.: «godt».
Et av de 134 stedene der soferim (jødiske avskrivere) endret JHWH til ’Adhonai. Se tillegget, 1B.
«Gud», MVg; LXXSyVgc: «Jehova».
El.: «liv». Hebr.: nẹfesj; gr.: psykhạs, flt.; Vgc(lat.): ạnimas, flt.
El.: «skjelneevne».
El.: «til å adlyde rett (rettslige avgjørelser)».
El.: «et hjerte med visdom og skjelneevne».
El.: «Da våknet Salomo og forstod at det hadde vært en drøm [dvs. fra Gud].»
Se fotn. til v. 10, «Jehovas».