Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Kongebok 2:1–46

2  Og gradvis nærmet de dager seg da David skulle dø;+ og han begynte å befale sin sønn Salomo, idet han sa:  «Jeg går all jordens vei,+ og du må være sterk+ og vise deg som en mann.+  Og du må oppfylle forpliktelsen overfor Jehova din Gud ved å vandre på hans veier,+ ved å rette deg etter hans forskrifter, hans bud og hans rettslige avgjørelser+ og hans vitnesbyrd,* i samsvar med det som er skrevet i Mose lov,+ for at du kan handle klokt i alt det du gjør, og overalt hvor du vender deg;  for at Jehova kan oppfylle det ord som han talte om meg,+ idet han sa: ’Hvis dine sønner+ gir akt på sin vei ved å vandre+ framfor meg i sannhet*+ av hele sitt hjerte+ og av hele sin sjel, skal ingen av dine menn bli avskåret fra å sitte på* Israels trone.’+  Og du vet jo også selv hva Jọab, Serụjas sønn, gjorde mot meg+ ved det han gjorde mot to hærførere i Israel, Ạbner,+ Ners sønn, og Amạsa,+ Jẹters sønn,+ da han drepte dem og utøste krigsblod+ i fredstid og lot krigsblod komme på beltet som han hadde om hoftene, og i sandalene som han hadde på føttene.  Og du skal handle etter din visdom+ og ikke la hans grå hår fare med fred+ ned til Sjẹol.*+  Og sønnene til gileaditten Barsịllai+ skal du vise kjærlig godhet,* og de skal være blant dem som spiser ved ditt bord;+ for det var slik de nærmet seg+ meg da jeg flyktet for din bror Ạbsalom.+  Og se, Sjịme’i,+ sønn av Gẹra, benjaminitten fra Bạhurim,+ er hos deg, og det var han som nedkalte ondt over meg med en smertefull forbannelse+ den dagen jeg drog til Mahanạjim;+ og det var han som kom ned for å møte meg ved Jordan,+ så jeg sverget overfor ham ved Jehova og sa: ’Jeg skal ikke la deg dø ved sverdet.’+  Og nå, la ham ikke være ustraffet,+ for du er en vis+ mann, og du vet godt hva du bør gjøre med ham, og du skal bringe hans grå+ hår ned til Sjẹol med blod.»+ 10  Så la David seg til hvile hos sine forfedre+ og ble begravet i Davidsbyen.+ 11  Og de dager da David hadde regjert over Israel, var førti år.+ I Hẹbron+ hadde han regjert i sju år,+ og i Jerusalem hadde han regjert i trettitre år.+ 12  Og Salomo satte seg på sin far Davids trone,+ og gradvis ble hans kongedømme godt grunnfestet.+ 13  Etter en tid kom Adọnja, Hạggits sønn, til Batsẹba,+ Salomos mor. Da sa hun: «Kommer du med fred?»+ Til dette sa han: «Med fred.» 14  Og han sa videre: «Jeg har noe å si deg.» Da sa hun: «Tal.»+ 15  Og han fortsatte: «Du vet godt at kongedømmet skulle ha blitt mitt, og det var mot meg hele Israel hadde vendt sitt ansikt, for at jeg skulle bli konge;+ men kongedømmet vendte seg og kom til å tilhøre min bror, for det var på grunn av Jehova at det ble hans.+ 16  Og nå er det én anmodning jeg kommer med til deg. Vis ikke mitt ansikt bort.»+ Da sa hun til ham: «Tal.» 17  Og han sa videre: «Jeg ber deg, si til kong Salomo (for han kommer ikke til å vise ditt ansikt bort) at han skal gi meg Ạbisjag+ fra Sjụnem+ til hustru.» 18  Til dette sa Batsẹba: «Godt! Jeg skal selv tale med kongen for deg.» 19  Og Batsẹba kom inn til kong Salomo for å tale til ham for Adọnja.+ Kongen reiste seg+ straks for å gå henne i møte og bøyde seg for henne.+ Så satte han seg på sin trone og lot en trone bli satt fram til kongens mor, så hun kunne sitte ved hans høyre side.+ 20  Hun sa nå: «Det er én liten anmodning jeg kommer med til deg. Vis ikke mitt ansikt bort.» Da sa kongen til henne: «Kom med den, mor; for jeg skal ikke vise ditt ansikt bort.» 21  Og hun sa videre: «La Ạbisjag fra Sjụnem bli gitt din bror Adọnja til hustru.» 22  Da svarte kong Salomo og sa til sin mor: «Og hvorfor ber du om Ạbisjag fra Sjụnem for Adọnja? Be også om kongedømmet+ for ham (han er jo min bror og er eldre enn jeg),+ ja for ham og for presten Abjạtar+ og for Jọab,+ Serụjas sønn.»+ 23  Dermed sverget kong Salomo ved Jehova og sa: «Måtte Gud gjøre slik med meg, og måtte han slik føye mer til,+ om det ikke var mot sin egen sjel Adọnja talte dette.+ 24  Og nå, så sant Jehova lever+ — han som har grunnfestet meg+ og lar meg sitte på min far Davids trone,+ og som har reist meg et hus,+ slik som han har talt+ — i dag skal Adọnja lide døden.»+ 25  Straks sendte kong Salomo bud ved Benạja,+ Jehojạdas sønn; og han hogg ham så ned, slik at han døde.*+ 26  Og til presten Abjạtar+ sa kongen: «Gå til Ạnatot,+ til dine marker! For du fortjener døden;*+ men på denne dag skal jeg ikke la deg dø, ettersom du bar Den Suverene Herre Jehovas+ ark framfor min far David,+ og ettersom du var i nød hele den tiden min far var i nød.»+ 27  Så drev Salomo Abjạtar bort fra tjenesten som prest for Jehova, for å oppfylle Jehovas ord, det som han hadde talt mot Ẹlis hus+ i Sjịlo.+ 28  Og ryktet om dette nådde fram til Jọab+ — Jọab hadde nemlig vært tilbøyelig til å følge Adọnja,+ selv om han ikke hadde vært tilbøyelig til å følge Ạbsalom*+ — og Jọab flyktet til Jehovas telt+ og begynte å holde fast i alterhornene.+ 29  Så ble det fortalt kong Salomo: «Jọab har flyktet til Jehovas telt, og der er han ved siden av alteret.» Da sendte Salomo Benạja, Jehojạdas sønn, av sted og sa: «Gå og hogg ham ned!»+ 30  Benạja kom så til Jehovas telt og sa til ham: «Dette er hva kongen har sagt: ’Kom ut!’» Men han sa: «Nei! For det er her+ jeg skal dø.» Da brakte Benạja bud tilbake til kongen og sa: «Dette er hva Jọab talte, og dette er hva han svarte meg.» 31  Så sa kongen til ham: «Gjør slik som han har talt, og hogg ham ned; og du skal begrave ham og fjerne fra meg og fra min fars hus det blod*+ som Jọab har utøst, det som han uten grunn har utgytt.+ 32  Og Jehova skal i sannhet la hans blod vende tilbake over hans eget hode,+ fordi han overfalt to menn som var rettferdigere og bedre enn han,+ og drepte dem med sverdet uten at min far David visste om det,+ nemlig Ạbner,+ Ners sønn, Israels hærfører,+ og Amạsa,+ Jẹters sønn, Judas hærfører.+ 33  Og deres blod skal komme tilbake over Jọabs hode og over hans avkoms hode til uavgrenset tid;+ men David+ og hans avkom og hans hus og hans trone kommer til å ha fred fra Jehova til uavgrenset tid.»+ 34  Så gikk Benạja, Jehojạdas sønn, opp+ og hogg ham ned og drepte ham;+ og han ble så begravet ved sitt eget hus i ødemarken. 35  Deretter satte kongen Benạja,+ Jehojạdas sønn, over hæren i hans sted,+ og kongen satte presten Sạdok* i Abjạtars sted.+ 36  Til slutt sendte kongen bud og tilkalte Sjịme’i+ og sa til ham: «Bygg deg et hus i Jerusalem, og du skal bo der og ikke gå ut derfra, verken til det ene eller det andre sted. 37  Og det skal skje at den dagen du går ut og du går over Kẹdron-elvedalen,+ skal du vite at du visselig skal dø.+ Blodskylden for deg* skal komme over ditt eget hode.»+ 38  Da sa Sjịme’i til kongen: «Ordet er godt. Som min herre kongen har talt, slik skal din tjener gjøre.» Og Sjịme’i ble boende i Jerusalem i mange dager. 39  Og det skjedde etter tre år at to av Sjịme’is slaver+ rømte til Ạkisj,+ Ma’ạkas sønn, kongen i Gat;+ og folk kom og fortalte det til Sjịme’i og sa: «Se, slavene dine er i Gat.» 40  Straks brøt Sjịme’i opp og salte sitt esel og drog til Gat, til Ạkisj, for å lete etter slavene sine; Sjịme’i drog altså av sted og førte slavene sine tilbake fra Gat. 41  Så ble det fortalt Salomo: «Sjịme’i har dratt fra Jerusalem til Gat og er tilbake.» 42  Da sendte kongen bud og tilkalte+ Sjịme’i og sa til ham: «Tok jeg deg ikke i ed ved Jehova for å advare deg,+ idet jeg sa: ’Den dagen du går ut og du drar hit eller dit, skal du vite at du visselig skal dø’, og sa du ikke da til meg: ’Godt er det ord jeg har hørt’?+ 43  Hvorfor har du da ikke holdt Jehovas ed*+ og det budet som jeg høytidelig påla deg?»+ 44  Og kongen sa videre til Sjịme’i: «Du kjenner selv til alt det onde som ditt hjerte vet at du har gjort mot min far David;+ og Jehova skal sannelig la det onde du har gjort, vende tilbake over ditt eget hode.+ 45  Men kong Salomo skal bli velsignet,+ og Davids trone skal vise seg å være grunnfestet framfor Jehova for evig.»*+ 46  Dermed gav kongen Benạja, Jehojạdas sønn, en befaling, og han gikk ut og hogg ham ned, slik at han døde.+ Og kongedømmet ble grunnfestet i Salomos hånd.+

Fotnoter

El.: «påminnelser; formaninger».
El.: «trofasthet».
El.: «skal det aldri mangle en mann av dine etterkommere på».
«til Sjeol». Hebr.: sje’ọl; gr.: eis haidou; syr.: lasjiul; lat.: ad ịnferos. Se tillegget, 4B.
El.: «lojal kjærlighet».
«slik at han døde». LXX: «og Adonja døde den dagen».
Bokst.: «for du er en dødens mann».
«Absalom», MLXXBVg; LXXSyVgc: «Salomo».
Det hebr. ordet for «blod» står her i flt. og blir brukt om utgytt blod el. blodsutgytelser.
LXX tilføyer: «som øversteprest».
Bokst.: «Ditt blod». Hebr.: domkhạ.
«Jehovas ed». El.: «eden framfor Jehova».
«for evig». El.: «til uavgrenset tid».