Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Kongebok 16:1–34

16  Jehovas ord kom nå til Jẹhu,+ Hanạnis+ sønn, mot Bạsja, og det lød:  «Ettersom jeg reiste deg opp av støvet,+ så jeg kunne gjøre deg til leder for mitt folk Israel,+ men du vandret på Jerọboams vei+ og således fikk mitt folk Israel til å synde ved å krenke meg med sine synder,+  se, derfor feier jeg rent etter Bạsja og etter hans hus, og jeg skal i sannhet gjøre hans hus som Jerọboams, Nẹbats sønns, hus.+  Enhver av Bạsjas ætt som dør i byen, skal hundene ete; og enhver av hans ætt som dør på marken, skal himlenes fugler ete.»+  Og Bạsjas øvrige anliggender og det han gjorde, og hans velde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Israels kongers dager?  Til slutt la Bạsja seg til hvile hos sine forfedre og ble begravet i Tịrsa;+ og hans sønn Ẹlah begynte å regjere i hans sted.  Og ved profeten Jẹhu, Hanạnis sønn, var Jehovas ord dessuten kommet mot Bạsja og hans hus,+ både på grunn av alt det onde som han hadde gjort i Jehovas øyne ved å krenke+ ham med sine henders verk,+ så det kunne bli som Jerọboams hus, og fordi han hadde slått ham* i hjel.+  I Ạsas, Judas konges, tjuesjette år ble Ẹlah, Bạsjas sønn, konge over Israel i Tịrsa, og det var han i to år.  Og hans tjener Sịmri,+ høvedsmannen for halvparten av vognene, begynte å danne en sammensvergelse mot ham, mens han var i Tịrsa og drakk+ seg drukken i huset til Ạrsa, som var satt over husstanden+ i Tịrsa. 10  Og Sịmri kom så inn og hogg ham ned+ og drepte ham i Ạsas, Judas konges, tjuesjuende år, og han begynte å regjere i hans sted. 11  Og det skjedde da han begynte å regjere, så snart han hadde satt seg på sin trone, at han slo i hjel hele Bạsjas hus. Han lot ikke noen av hans ætt som urinerer mot en vegg,*+ eller hans blodhevnere*+ eller hans venner bli tilbake. 12  Slik tilintetgjorde Sịmri hele Bạsjas hus,+ i samsvar med Jehovas ord,+ det som han hadde talt mot Bạsja ved profeten Jẹhu,+ 13  på grunn av alle Bạsjas synder og hans sønn Ẹlahs+ synder som de hadde syndet med, og som de hadde fått Israel til å synde med ved å krenke Jehova, Israels Gud, med sine tomme avguder.*+ 14  Og Ẹlahs øvrige anliggender og alt det han gjorde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Israels kongers dager? 15  I Ạsas, Judas konges, tjuesjuende år ble Sịmri konge, og det var han i sju dager+ i Tịrsa, mens folket lå i leir mot Gịbbeton,+ som tilhørte filisterne. 16  Så fikk folket som lå i leir, høre at det ble sagt: «Sịmri har dannet en sammensvergelse og har også slått kongen i hjel.» Og der i leiren gjorde hele Israel hærføreren Ọmri+ til konge over Israel på den dagen. 17  Ọmri og hele Israel med ham drog nå opp fra Gịbbeton og begynte å beleire+ Tịrsa. 18  Og det skjedde, så snart Sịmri så at byen var blitt inntatt, at han da gikk inn i boligtårnet i kongens hus og brente kongens hus ned over seg med ild, så han døde,+ 19  på grunn av de synder som han hadde syndet med ved å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne,+ idet han vandret på Jerọboams vei og i hans synd, den som han hadde begått ved å få Israel til å synde.+ 20  Og Sịmris øvrige anliggender og den sammensvergelse som han dannet, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Israels kongers dager? 21  Det var på den tiden Israels folk begynte å dele seg i to deler.+ Det var én del av folket som fulgte Tịbni, Gịnats sønn, for å gjøre ham til konge, og den andre delen fulgte Ọmri. 22  Folket som fulgte Ọmri, overvant til slutt folket som fulgte Tịbni, Gịnats sønn; dermed led Tịbni døden, og Ọmri begynte å regjere. 23  I Ạsas, Judas konges, trettiførste år ble Ọmri konge* over Israel, og det var han i tolv år. I Tịrsa regjerte han i seks år. 24  Og han kjøpte Samạria-fjellet* av Sjẹmer for to talenter* sølv og begynte å bygge på fjellet og gav den byen han bygde, navnet Samạria,+ etter navnet på fjellets herre,* Sjẹmer. 25  Og Ọmri fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne, og handlet verre enn alle de som hadde vært før ham.+ 26  Og han vandret på alle Jerọboams, Nẹbats sønns, veier+ og i hans synd, den som han hadde fått Israel til å synde med ved å krenke Jehova, Israels Gud, med sine tomme avguder.+ 27  Og Ọmris øvrige anliggender, det han gjorde, og den velde som han handlet med, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Israels kongers dager? 28  Til slutt la Ọmri seg til hvile hos sine forfedre og ble begravet i Samạria; og hans sønn Ạkab+ begynte å regjere i hans sted. 29  Og Ạkab, Ọmris sønn, ble konge over Israel i Ạsas, Judas konges, trettiåttende år; og Ạkab, Ọmris sønn, fortsatte å regjere over Israel i Samạria+ i tjueto år. 30  Og Ạkab, Ọmris sønn, begynte å handle verre i Jehovas øyne enn alle de som hadde vært før ham.+ 31  Og det skjedde, som om det skulle være en liten+ sak for ham å vandre i Jerọboams, Nẹbats sønns, synder,+ at han nå tok Jẹsabel,+ datter av Ẹtba’al, sidonernes+ konge, til hustru+ og begynte å gå bort og tjene Bạ’al*+ og bøye seg for ham. 32  Dessuten reiste han et alter for Bạ’al i Bạ’als hus,+ som han bygde i Samạria. 33  Deretter laget Ạkab den hellige pælen;*+ og Ạkab gjorde etter hvert mer for å krenke+ Jehova, Israels Gud, enn alle Israels konger som hadde vært før ham. 34  I hans dager bygde betelitten Hịel Jẹriko. Det kostet ham Ạbiram, hans førstefødte, å legge grunnvollen til byen, og det kostet ham Sẹgub, hans yngste, å sette opp dens dører, i samsvar med Jehovas ord, det som han talte ved Josva,* Nuns sønn.+

Fotnoter

«ham», dvs. Nadab, Jeroboams sønn. Se 15:25⁠–29.
«som urinerer mot en vegg». Et hebr. idiom for personer av hankjønn; uttrykker forakt.
«eller hans blodhevnere (gjenkjøpere; gjenløsere)», M. Hebr.: wego’alạw; SyVg: «. . . hans slektninger».
Bokst.: «sine tomheter».
«ble . . . konge», dvs. ble enehersker etter sin rivals, Tibnis, død.
«Samaria» betyr «tilhørende Sjemer-klanen». Hebr.: Sjomerọn.
Se tillegget, 8A.
«herre». Hebr.: ’adhonẹ (av ’adhọn), majestetsflt.
Hebr.: habBạ‛al, med bestemt artikkel.
«den hellige pælen». El.: «asjeraen; Asjera-pælen». Hebr.: ha’asjerạh.
«Josva». Hebr.: Jehosjụa‛, «Jehosjua»; LXX: «Jesus».