Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Kongebok 15:1–34

15  Og i kong Jerọboams,+ Nẹbats sønns,+ attende år ble Ạbijam konge over Juda.+  I tre år regjerte han i Jerusalem; og hans mors navn var Ma’ạka;+ hun var Abisjạloms* datterdatter.*+  Og han vandret i alle de synder som hans far hadde gjort før ham; og det viste seg at hans hjerte ikke var helt+ med Jehova hans Gud, slik hans forfader Davids hjerte hadde vært.+  For Davids skyld+ hadde Jehova hans Gud nemlig gitt ham en lampe+ i Jerusalem ved å oppreise hans sønn etter ham og la Jerusalem bestå,*+  fordi David gjorde det som var rett i Jehovas øyne, og i alle sine levedager vek han ikke av fra noe av det Han hadde befalt ham,+ unntatt i saken med hetitten Ụria.+  Og det var krig mellom Rehạbeam* og Jerọboam alle hans levedager.+  Og Ạbijams øvrige anliggender og alt det han gjorde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers dager? Det var krig også mellom Ạbijam og Jerọboam.+  Til slutt la Ạbijam seg til hvile hos sine forfedre, og de begravet ham i Davidsbyen;+ og hans sønn Ạsa+ begynte å regjere i hans sted.  I Jerọboams, Israels konges, tjuende år ble Ạsa konge over Juda. 10  Og i førtien år regjerte han i Jerusalem; og hans bestemors* navn var Ma’ạka;+ hun var Abisjạloms datterdatter.+ 11  Og Ạsa tok til å gjøre det som var rett i Jehovas øyne, liksom sin forfader David.+ 12  Derfor drev han de mannlige tempelprostituerte ut av landet+ og fjernet alle de skitne avgudene*+ som hans forfedre hadde laget.+ 13  Dessuten avsatte han til og med sin bestemor Ma’ạka+ fra stillingen som landets førstedame,+ fordi hun hadde laget et avskyelig avgudsbilde for den hellige pælen; deretter hogg Ạsa ned hennes avskyelige avgudsbilde+ og brente det opp+ i Kẹdron-elvedalen.+ 14  Men offerhaugene+ fjernet han ikke.+ Likevel viste Ạsas hjerte seg å være helt med Jehova alle hans dager.+ 15  Og han begynte å føre de ting som var blitt helliget av hans far, og de ting som var blitt helliget av ham selv, inn i Jehovas hus, sølv og gull og gjenstander.+ 16  Og det var krig mellom Ạsa og Bạsja,+ Israels konge, alle deres dager. 17  Derfor drog Bạsja, Israels konge, opp mot Juda og begynte å bygge* Rạma,+ for ikke å la noen dra ut fra eller komme inn til Ạsa, Judas konge.+ 18  Da tok Ạsa alt sølvet og gullet som var igjen blant skattene i Jehovas hus og skattene i kongens hus, og gav det i sine tjeneres hånd; og kong Ạsa sendte dem nå til Ben-Hạdad,+ sønn av Tabrịmmon, Hẹsjons sønn, kongen i Syria,+ som bodde i Damaskus,+ og sa: 19  «Det er en pakt mellom meg og deg, mellom min far og din far. Se, jeg har sendt deg en gave+ av sølv og gull. Kom, bryt din pakt med Bạsja, Israels konge, så han drar bort fra meg.»+ 20  Da hørte Ben-Hạdad på kong Ạsa og sendte førerne for sine militære styrker mot Israels byer og tok til å slå Ịjon+ og Dan+ og Ạbel-Bet-Ma’ạka+ og hele Kịnneret, ja hele Nạftali-landet.+ 21  Og det skjedde da Bạsja hørte om det, at han straks holdt opp med å bygge Rạma+ og ble i Tịrsa.+ 22  Men kong Ạsa sammenkalte hele Juda+ — ingen var fritatt — og de gikk i gang med å bære bort steinene i Rạma og tømmeret der, som Bạsja hadde bygd med; og kong Ạsa begynte å bygge Gẹba+ i Bẹnjamin og Mịspa+ med det. 23  Og Ạsas øvrige anliggender og hele hans velde og alt det han gjorde, og byene som han bygde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers dager? Men på den tiden da han ble gammel,+ fikk han en sykdom i føttene.+ 24  Til slutt la Ạsa seg til hvile hos sine forfedre+ og ble begravet hos sine forfedre i Davidsbyen, hans forfaders by;+ og hans sønn Jehọsjafat+ begynte å regjere i hans sted. 25  Og Nạdab,+ Jerọboams sønn, ble konge over Israel i Ạsas, Judas konges, andre år, og han fortsatte å regjere over Israel i to år. 26  Og hele tiden gjorde han det som var ondt+ i Jehovas øyne, og vandret på sin fars veier+ og i hans synd, den som han hadde fått Israel til å synde med.+ 27  Og Bạsja,+ Akịjas sønn, av Jịssakars hus, begynte å danne en sammensvergelse mot ham; og Bạsja slo ham til slutt i hjel i Gịbbeton,+ som tilhørte filisterne, mens Nạdab og hele Israel beleiret Gịbbeton. 28  Bạsja drepte ham således i Ạsas, Judas konges, tredje år og begynte å regjere i hans sted.+ 29  Og det skjedde, så snart han ble konge, at han slo i hjel hele Jerọboams hus. Han lot ikke noen som pustet,* bli tilbake av Jerọboams ætt, men tilintetgjorde dem, i samsvar med Jehovas ord, det som han hadde talt ved sin tjener, sjilonitten Akịja,+ 30  på grunn av de synder som Jerọboam syndet med,+ og som han fikk Israel til å synde med, og ved hans krenkelse som han krenket Jehova, Israels Gud, med.+ 31  Og Nạdabs øvrige anliggender og alt det han gjorde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Israels kongers dager? 32  Og det var krig mellom Ạsa og Bạsja, Israels konge, alle deres dager.+ 33  I Ạsas, Judas konges, tredje år ble Bạsja, Akịjas sønn, konge over hele Israel i Tịrsa, og det var han i tjuefire år.+ 34  Og han fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne,+ og vandret på Jerọboams vei+ og i hans synd, den som han hadde fått Israel til å synde med.+

Fotnoter

«Absaloms» i 2Kr 11:20, 21.
Bokst.: «datter». Hebr.: bath. Se 2Kr 13:1, 2.
Bokst.: «stå; bli stående». Jf. fotn. til 2Mo 9:16, «har jeg latt deg bli i live».
«Rehabeam», MVg; 12 hebr. hss.: «Abijam (Abija)»; Sy: «Abija, Rehabeams sønn».
Bokst.: «hans mors». Hebr.: ’immọ.
Se fotn. til 3Mo 26:30.
El.: «befeste».
Bokst.: «ikke et eneste pust», MLXX.