Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Kongebok 14:1–31

14  Nettopp på den tiden ble Ạbija, Jerọboams sønn, syk.+  Da sa Jerọboam til sin hustru: «Jeg ber deg, bryt opp, og du skal forkle+ deg, så de ikke skal vite at du er Jerọboams hustru, og du skal gå til Sjịlo. Se, det er der profeten Akịja+ er. Det var han som talte om meg og sa at jeg skulle bli konge* over dette folket.+  Og i din hånd skal du ta ti brød+ og bestrødde kaker og en flaske+ med honning, og du skal gå inn til ham.+ Han vil med sikkerhet fortelle deg hva som vil skje med gutten.»+  Og Jerọboams hustru gikk i gang med å gjøre dette. Hun brøt altså opp og gikk til Sjịlo+ og kom til Akịjas hus. Men Akịja* kunne ikke se, for hans øyne var blitt stive som følge av hans alder.+  Og Jehova selv hadde sagt til Akịja: «Se, Jerọboams hustru kommer for å be om et ord fra deg om sin sønn; for han er syk. Slik og slik skal du tale til henne. Og det kommer til å skje,* så snart hun kommer fram, at hun vil gjøre seg ukjennelig.»+  Og det skjedde, så snart Akịja hørte lyden av hennes føtter idet hun kom inn i inngangen, at han begynte å si: «Kom inn, du Jerọboams hustru.+ Hvorfor gjør du deg ukjennelig, når jeg blir sendt til deg med et hardt budskap?  Gå og si til Jerọboam: ’Dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: «Ettersom jeg oppreiste deg av ditt folks midte, så jeg kunne gjøre deg til leder for mitt folk Israel,+  og jeg tok til å rive+ kongedømmet bort fra Davids hus og gi det til deg og du ikke er blitt som min tjener David, som holdt mine bud, og som vandret etter meg av hele sitt hjerte ved bare å gjøre det som var rett i mine øyne,+  men du har begynt å handle verre enn alle de som var før deg, og du har gått bort og laget deg en annen gud*+ og støpte bilder+ for å krenke+ meg, og meg har du kastet bak din rygg+ 10  se, av den grunn fører jeg ulykke over Jerọboams hus, og jeg skal i sannhet avskjære* enhver av Jerọboams ætt som urinerer mot en vegg,*+ en hjelpeløs og verdiløs i Israel;*+ og jeg skal i sannhet feie rent bak Jerọboams hus,+ slik som en feier bort møkk til den er helt borte.+ 11  Den av Jerọboams ætt som dør i byen, skal hundene ete;+ og den som dør på marken, skal himlenes fugler ete,+ for Jehova selv har talt.»’ 12  Og du, bryt opp, gå til ditt hus. Når dine føtter kommer inn i byen, skal barnet visselig dø. 13  Og hele Israel skal i sannhet holde klage over ham+ og begrave ham, for bare denne av Jerọboams ætt vil komme i et gravsted, ettersom det hos ham er blitt funnet noe godt overfor Jehova, Israels Gud, i Jerọboams hus.+ 14  Og Jehova skal visselig oppreise seg en konge+ over Israel som skal avskjære* Jerọboams hus på den dagen, og hva om det skjedde akkurat nå?+ 15  Og Jehova skal i sannhet slå Israel, så det svaier slik som sivet svaier i vannet;+ og han skal visselig rykke Israel opp+ av denne gode jord+ som han gav deres forfedre, og han skal spre+ dem på den andre siden av Elven,*+ fordi de laget sine hellige pæler+ og slik krenket+ Jehova. 16  Og han skal overgi+ Israel på grunn av de synder som Jerọboam syndet med, og som han fikk Israel til å synde med.»+ 17  Da reiste Jerọboams hustru seg og gikk sin vei og kom til Tịrsa.+ Idet hun kom til husets terskel, døde gutten. 18  Så begravet de ham, og hele Israel tok til å holde klage over ham, i samsvar med Jehovas ord, det som han hadde talt ved sin tjener, profeten Akịja. 19  Og Jerọboams øvrige anliggender, hvordan han førte krig,+ og hvordan han regjerte, se, det står oppskrevet i boken+ om hendelsene i Israels kongers dager. 20  Og de dager da Jerọboam regjerte, var tjueto år, og deretter la han seg til hvile hos sine forfedre;+ og hans sønn Nạdab+ begynte å regjere i hans sted. 21  Og Rehạbeam,+ Salomos sønn, var blitt konge i Juda. Førtien år gammel var Rehạbeam da han begynte å regjere, og i sytten år regjerte han i Jerusalem, den byen+ som Jehova hadde utvalgt blant alle Israels stammer+ for at han skulle sette sitt navn der.+ Og hans mors navn var Na’ạma; hun var en ammonittinne.+ 22  Og Juda fortsatte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne,+ slik at de egget+ ham til nidkjærhet mer enn alt det deres forfedre hadde gjort med de synder som de syndet med.+ 23  Også de fortsatte å bygge seg offerhauger+ og hellige støtter+ og hellige pæler+ på hver høy ås+ og under hvert frodig tre.+ 24  Og det viste seg også å være mannlige tempelprostituerte* i landet.+ De handlet etter alle vederstyggelighetene hos de nasjoner som Jehova hadde drevet ut foran Israels sønner.+ 25  Og det skjedde i kong Rehạbeams femte år at Sjịsjak,+ Egypts konge, drog opp mot Jerusalem. 26  Og han tok skattene i Jehovas hus og skattene i kongens hus;+ ja, alt tok han.+ Og videre tok han alle gullskjoldene som Salomo hadde laget.+ 27  Derfor laget kong Rehạbeam kobberskjold i stedet for dem, og han stilte dem under oppsyn av førerne for løperne,+ vaktene ved inngangen til kongens hus.+ 28  Og det skjedde, hver gang kongen kom til Jehovas hus, at løperne bar dem, og de brakte dem tilbake til løpernes vaktrom.+ 29  Og Rehạbeams øvrige anliggender og alt det han gjorde, står ikke det oppskrevet i boken+ om hendelsene i Judas kongers tider? 30  Og det var krig mellom Rehạbeam og Jerọboam hele tiden.+ 31  Til slutt la Rehạbeam seg til hvile hos sine forfedre og ble begravet hos sine forfedre i Davidsbyen.+ Og hans mors navn var Na’ạma; hun var en ammonittinne.+ Og hans sønn Ạbijam*+ begynte å regjere i hans sted.

Fotnoter

«at jeg skulle bli konge», LXXASyVg; M: «[talte om meg] som konge».
Bokst.: «Og Ahijahu». Hebr.: wa’Achijjạhu.
El.: «Og la det skje».
Bokst.: «andre guder». Hebr.: ’elohịm ’acherịm. Jf. fotn. til 12:28, «din Gud».
El.: «utslette».
«som urinerer mot en vegg». Et hebr. idiom for personer av hankjønn; uttrykker forakt.
Bokst.: «en som er holdt tilbake og en som er sluppet fri (forlatt) i Israel». Se fotn. til 5Mo 32:36, «bare en hjelpeløs og verdiløs».
El.: «utslette».
Dvs. Eufrat.
«mannlige tempelprostituerte». Hebr.: qadhẹsj, ent.; lat.: effeminạti, «kvinneaktige menn».
«Abijam», MVg; ca. 12 hebr. hss. og Bombergiana (Jakob ben Chajjims hebr. bibel, utgitt av Daniel Bomberg i 1524/25): «Abija».