Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Kongebok 13:1–34

13  Og se, det var en Guds mann*+ som ved Jehovas ord+ var kommet fra Juda til Betel mens Jerọboam stod ved alteret+ for å frambringe offerrøyk.+  Så ropte han mot alteret ved Jehovas ord og sa: «Alter, alter, dette er hva Jehova har sagt: ’Se, en sønn født for Davids hus; hans navn er Josjịa.+ Og han skal sannelig ofre offerhaugenes prester på deg, de som frambringer offerrøyk på deg, og menneskeben skal han* brenne på deg.’»+  Og han gav et varsel+ den dagen og sa: «Dette er det varsel som Jehova har talt om: Se, alteret revner, og fettasken som er på det, skal visselig bli strødd ut.»  Og det skjedde da kongen hørte det ord som den sanne Guds mann* hadde ropt mot alteret i Betel, at Jerọboam straks rakte hånden ut fra alteret og sa: «Dere menn, grip ham!»+ Straks tørket hånden inn, den som han hadde rakt ut mot ham, og han kunne ikke trekke den til seg igjen.+  Og alteret revnet, slik at fettasken ble strødd ut fra alteret, i samsvar med det varselet som den sanne Guds mann hadde gitt ved Jehovas ord.+  Kongen tok nå til orde og sa til den sanne Guds mann: «Jeg ber deg, gjør Jehova din Guds ansikt mildere stemt og be for meg, så min hånd kan bli frisk igjen.»+ Da gjorde den sanne Guds mann Jehovas ansikt mildere stemt,+ så kongens hånd ble frisk igjen, ja, den ble som før.+  Og kongen sa videre til den sanne Guds mann: «Kom, bli med meg hjem og få noe å styrke deg på,+ og la meg få gi deg en gave.»+  Men den sanne Guds mann sa til kongen: «Om du gav meg halvparten av ditt hus,+ ville jeg ikke bli med deg+ og spise brød eller drikke vann på dette stedet.  For slik befalte han meg ved Jehovas ord, idet han sa: ’Du skal ikke spise brød+ eller drikke vann, og du skal ikke vende tilbake den veien du kom.’» 10  Og han begynte å gå en annen vei, og han vendte ikke tilbake den veien han var kommet til Betel. 11  Og det bodde en gammel profet+ i Betel, og sønnene* hans kom nå inn og fortalte ham om hele den gjerning som den sanne Guds mann hadde gjort i Betel den dagen, og om de ord som han hadde talt til kongen, og de fortsatte å fortelle sin far om dem. 12  Da sa deres far til dem: «Hvilken vei gikk han så?» Da viste hans sønner ham den veien som den sanne Guds mann som var kommet fra Juda, hadde gått. 13  Han sa nå til sønnene sine: «Sal eselet for meg.» Da salte de eselet+ for ham, og han red av sted på det. 14  Og han gav seg til å følge etter den sanne Guds mann og fant ham sittende under det store treet.+ Så sa han til ham: «Er du den sanne Guds mann som er kommet fra Juda?»+ Til dette sa han: «Det er jeg.» 15  Og han sa videre til ham: «Bli med meg hjem og spis brød.»* 16  Men han sa: «Jeg kan ikke vende tilbake med deg eller gå inn hos deg, og jeg kan ikke spise brød eller drikke vann sammen med deg på dette stedet.+ 17  For det er blitt sagt meg ved Jehovas ord:+ ’Du skal ikke spise brød eller drikke vann der. Du skal ikke gå tilbake igjen den veien du kom.’»+ 18  Da sa han til ham: «Jeg er også en profet liksom du, og det var en engel+ som talte til meg ved Jehovas ord og sa: ’Få ham til å komme tilbake med deg til ditt hus, så han kan spise brød og drikke vann.’» (Han bedrog ham.)+ 19  Dermed vendte han tilbake med ham, så han kunne spise brød i hans hus og drikke vann.+ 20  Og det skjedde mens de satt til bords, at Jehovas ord+ kom til profeten som hadde tatt ham med tilbake; 21  og han begynte å rope til den sanne Guds mann som var kommet fra Juda, idet han sa: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Fordi du har satt deg opp mot+ Jehovas befaling og ikke har holdt det budet som Jehova din Gud gav deg befaling om,+ 22  men har vendt tilbake, så du kunne spise brød og drikke vann på det stedet som han sa dette om til deg: «Spis ikke brød og drikk ikke vann», så vil din døde kropp ikke komme i dine forfedres gravsted.’»+ 23  Og det skjedde, da han hadde spist brød, og da han hadde drukket, at han straks salte eselet for ham, det vil si for profeten som han hadde tatt med tilbake. 24  Og han begav seg av sted. Senere fant en løve+ ham på veien og drepte ham,+ og hans døde kropp ble kastet på veien. Og eselet stod ved siden av den, og løven stod ved siden av den døde kroppen. 25  Og se, noen menn kom forbi, slik at de fikk se den døde kroppen som var kastet på veien, og løven som stod ved siden av den døde kroppen. Så gikk de inn og talte om det i den byen hvor den gamle profeten bodde. 26  Da profeten som hadde tatt ham med tilbake fra veien, hørte det, sa han straks: «Det er den sanne Guds mann som satte seg opp mot Jehovas befaling;+ og derfor har Jehova gitt ham til løven, så den kunne knuse ham og drepe ham, i samsvar med Jehovas ord, det som han talte til ham.»+ 27  Og han talte så til sønnene sine og sa: «Sal eselet for meg.» Da salte de det.+ 28  Så begav han seg av sted og fant hans døde kropp kastet på veien, med eselet og løven stående ved siden av den døde kroppen. Løven hadde ikke spist den døde kroppen, og den hadde heller ikke knust eselet.+ 29  Så løftet profeten opp den døde kroppen til den sanne Guds mann og la ham på eselet og førte ham tilbake. Slik kom den gamle profeten til sin by for å holde klage over ham og begrave ham. 30  Så la han hans døde kropp i sitt eget gravsted; og de fortsatte å holde klage over ham+ og rope: «Å ve, min bror!» 31  Og det skjedde, etter at han hadde begravet ham, at han sa til sønnene sine: «Når jeg dør, skal dere begrave meg i det gravstedet hvor den sanne Guds mann er begravet. Legg mine ben ved siden av hans ben.*+ 32  For det ord som han ropte ved Jehovas ord mot alteret+ i Betel og mot alle husene på offerhaugene+ i Samạrias byer,+ kommer med sikkerhet til å skje.»+ 33  Etter denne hendelsen vendte ikke Jerọboam om fra sin onde vei, men han gikk igjen i gang med å gjøre noen fra det allmenne folk til prester ved offerhaugene.+ Enhver som hadde lyst til det, hans hånd fylte han med makt,*+ idet han sa: «Og la ham bli en av prestene* ved offerhaugene.» 34  Og dette ble årsak til synd fra Jerọboams+ husstands side og gav anledning til å utslette dem og tilintetgjøre dem fra jordens overflate.+

Fotnoter

«en Guds mann». Hebr.: ’isj ’Elohịm, uten den bestemte artikkel, ha. Jf. fotn. til v. 4.
«han», LXXSyVg; M: «de».
«den sanne Guds mann». Hebr.: ’isj-ha’Elohịm.
«sønnene», LXXSyItVgc; MVg: «sønnen».
El.: «spis et måltid».
«Legg meg ved siden av hans ben, så mine ben kan bli reddet sammen med hans ben», LXX.
«hans hånd fylte han med makt». El.: «ham innsatte (bemyndiget) han».
«en av prestene». Bokst.: «prester», M; LXXSyItVg: «prest».