Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Kongebok 11:1–43

11  Og kong Salomo elsket mange fremmede hustruer+ foruten faraos datter:+ moabittiske,+ ammonittiske,+ edomittiske,+ sidonske+ og hetittiske+ kvinner,  fra de nasjonene som Jehova hadde sagt dette om til Israels sønner: «Dere skal ikke gå inn blant dem,+ og de på sin side skal ikke komme inn blant dere; de vil med sikkerhet bøye DERES hjerte til å følge deres guder.»+ Dem holdt Salomo seg til,+ idet han elsket dem.  Og han fikk etter hvert sju hundre hustruer, fyrstinner, og tre hundre medhustruer; og hans hustruer bøyde gradvis+ hans hjerte.  Og på den tiden da Salomo ble gammel,+ hadde hans hustruer bøyd+ hans hjerte til å følge andre guder;+ og det viste seg at hans hjerte ikke var helt+ med Jehova hans Gud, som hans far Davids hjerte hadde vært.  Og Salomo begynte å vandre etter Ạsjtoret,*+ sidonernes gudinne,* og etter Mịlkom,+ ammonittenes avskyelighet.  Og Salomo begynte å gjøre det som var ondt+ i Jehovas øyne, og han fulgte ikke Jehova helt og fullt som sin far David.+  Det var på den tiden Salomo gikk i gang med å bygge en offerhaug+ for Kẹmosj,+ Mọabs avskyelighet,+ på det fjellet+ som ligger foran+ Jerusalem, og for Mọlek, Ạmmons sønners avskyelighet.  Og det samme gjorde han for alle sine fremmede hustruer,+ som frambrakte offerrøyk og ofret til sine guder.+  Og Jehova ble forbitret+ på Salomo, fordi hans hjerte hadde bøyd seg bort fra Jehova, Israels Gud,+ som hadde vist seg for ham to ganger.+ 10  Og i denne forbindelse hadde han befalt ham ikke å vandre etter andre guder;+ men han hadde ikke holdt det som Jehova hadde befalt. 11  Jehova sa nå til Salomo: «Fordi dette har skjedd med deg og du ikke har holdt min pakt og mine forskrifter, som jeg har pålagt deg, skal jeg visselig rive kongedømmet fra deg, og jeg skal i sannhet gi det til din tjener.+ 12  Men jeg skal ikke gjøre det i dine dager,+ for din far Davids skyld.+ Ut av din sønns hånd skal jeg rive det.+ 13  Likevel er det ikke hele kongedømmet jeg skal rive bort.+ Én stamme skal jeg gi til din sønn, for min tjener Davids skyld+ og for Jerusalems skyld, den byen som jeg har utvalgt.»+ 14  Og Jehova begynte å oppreise en motstander*+ mot Salomo,+ nemlig edomitten Hạdad, som var av kongens ætt. Han var i Ẹdom.+ 15  Og det skjedde da David slo Ẹdom,*+ da hærføreren Jọab drog opp for å begrave de slagne, at han søkte å slå i hjel enhver av mannkjønn i Ẹdom.+ 16  (Jọab og hele Israel ble nemlig der i seks måneder, inntil han hadde avskåret* enhver av mannkjønn i Ẹdom.) 17  Og Hạdad la på flukt, han og noen edomittiske menn av hans fars tjenere sammen med ham, for å dra til Egypt; det var mens Hạdad var en liten gutt. 18  De brøt så opp fra Mịdjan+ og kom til Pạran og tok noen menn med seg fra Pạran+ og kom til Egypt, til farao, kongen i Egypt, som så gav ham et hus. Han tildelte ham også brød, og han gav ham land. 19  Og Hạdad fortsatte å finne velvilje+ for faraos øyne, i den grad at han gav ham en hustru,+ søsteren til hans egen hustru, søsteren til Tahpẹnes, landets førstedame. 20  Med tiden fødte Tahpẹnes’ søster ham Gẹnubat, hans sønn, og Tahpẹnes avvente+ ham siden i faraos hus; og Gẹnubat ble værende i faraos hus midt iblant faraos sønner. 21  Og Hạdad hørte i Egypt at David hadde lagt seg til hvile hos sine forfedre,+ og at hærføreren Jọab var død.+ Derfor sa Hạdad til farao: «Send meg av sted,+ så jeg kan dra til mitt eget land.» 22  Men farao sa til ham: «Hva mangler du hos meg, ettersom du nå søker å dra til ditt eget land?» Til dette sa han: «Ingenting; men du bør absolutt sende meg av sted.» 23  Og Gud begynte å oppreise enda en motstander+ mot ham, nemlig Rẹson, Eljạdas sønn, som hadde rømt fra sin herre* Hadadẹser,+ kongen i Sọba.+ 24  Og han fortsatte å samle menn til sin side og ble fører for en røverflokk, den gang David drepte dem.*+ Så drog de til Damaskus+ og bosatte seg der og begynte å regjere i Damaskus. 25  Og han viste seg å være en motstander av Israel alle Salomos dager,+ og det i tillegg til den skade som Hạdad voldte; og han følte avsky+ for Israel mens han fortsatte å regjere over Syria. 26  Og så var det Jerọboam,+ sønn av Nẹbat, en efraimitt fra Serẹda, Salomos tjener.+ Og hans mors navn var Serụa; hun var en kvinne som var blitt enke. Også han begynte å løfte sin hånd mot kongen.+ 27  Og dette er grunnen til at han løftet sin hånd mot kongen: Salomo hadde bygd Vollen.*+ Han hadde fylt igjen åpningen i muren i Davidsbyen, hans fars by.+ 28  Nå var Jerọboam en tapper veldig mann.+ Da Salomo så at den unge mannen arbeidet hardt,+ gjorde han ham til tilsynsmann*+ over alt det pliktarbeidet+ Josefs hus+ utførte. 29  Og nettopp på den tiden skjedde det at Jerọboam gikk ut av Jerusalem, og sjilonitten+ Akịja,+ profeten, fant ham så på veien, og Akịja* var kledd i en ny kledning; og de to var alene på marken. 30  Akịja grep nå fatt i den nye kledningen som han hadde på seg, og rev+ den i tolv+ stykker. 31  Så sa han til Jerọboam: «Ta ti stykker til deg selv; for dette er hva Jehova, Israels Gud, har sagt: ’Se, jeg river kongedømmet ut av Salomos hånd, og jeg skal visselig gi deg ti stammer.+ 32  Og den ene stammen+ skal forbli hans for min tjener Davids skyld+ og for Jerusalems skyld,+ den byen som jeg har utvalgt blant alle Israels stammer. 33  Grunnen er at de har forlatt meg+ og begynt å bøye seg for Ạsjtoret,+ sidonernes gudinne,* for Kẹmosj,+ Mọabs gud,* og for Mịlkom,+ Ạmmons sønners gud; og de har ikke vandret på mine veier ved å gjøre det som er rett i mine øyne, og ved å følge mine forskrifter og mine rettslige avgjørelser, som hans far David gjorde. 34  Men jeg skal ikke ta hele kongedømmet ut av hans hånd, for jeg skal sette ham til høvding* alle hans levedager, for min tjener Davids skyld, han som jeg utvalgte,+ fordi han holdt mine bud og mine forskrifter. 35  Og jeg skal visselig ta kongedømmet ut av hans sønns hånd og gi det til deg, nemlig ti stammer.+ 36  Og til hans sønn skal jeg gi én stamme, for at min tjener David alltid kan fortsette å ha en lampe framfor meg i Jerusalem,+ den byen som jeg har utvalgt meg for å sette mitt navn der.+ 37  Og du er den jeg skal ta, og du skal i sannhet regjere over alt det din sjel begjærer,+ og du skal visselig bli konge over Israel. 38  Og hvis du adlyder alt det jeg befaler deg, og du virkelig vandrer på mine veier og gjør det som er rett i mine øyne, ved å overholde mine forskrifter og mine bud, slik som min tjener David gjorde,+ da vil jeg vise meg å være med deg,+ og jeg vil bygge deg et varig hus, slik som jeg har bygd et for David,+ og jeg vil gi deg Israel. 39  Og jeg skal ydmyke Davids avkom på grunn av dette,+ men ikke for alltid.’»+ 40  Og Salomo begynte å søke en anledning til å slå Jerọboam i hjel.+ Derfor brøt Jerọboam opp og flyktet+ til Egypt, til Sjịsjak,+ kongen i Egypt, og han ble i Egypt inntil Salomos død. 41  Og Salomos øvrige anliggender og alt det han gjorde, og hans visdom, står ikke det oppskrevet i boken om Salomos anliggender? 42  Og de dager da Salomo hadde regjert i Jerusalem over hele Israel, var førti år.+ 43  Så la Salomo seg til hvile hos sine forfedre+ og ble begravet i Davidsbyen,+ hans fars by; og hans sønn Rehạbeam+ begynte å regjere i hans sted.

Fotnoter

El.: «Astarte», det gr. navnet på denne gudinnen. Hebr.: ‛Asjtọreth.
«gudinne». Hebr.: ’elohẹ (av ’elọah), majestetsflt. Hankj., men her brukt om en gudinne.
«en motstander». Hebr. og gr.: satạn; syr.: satana’, «motstanderen»; lat.: adversạrium.
«da David slo Edom», ved en liten tekstrettelse i overensstemmelse med LXXSy; M: «da David hadde vært med (hos) Edom».
El.: «utslettet».
«sin herre». Hebr.: ’adhonạw (av ’adhọn), majestetsflt.
«dem». Tydeligvis mennene fra Soba. M: «dem»; ved en rettelse av M: «Syria (Aram); syrerne (arameerne)».
«Vollen». El.: «Millo». Hebr.: hammillọ’. Se fotn. til 9:15.
«(da) gjorde han ham til tilsynsmann». Hebr.: wajjafqẹdh ’othọ.
«Akija», LXXSy; MVg: «han».
Se fotn. til v. 5, «gudinne».
«gud». Hebr.: ’elohẹ, flt. av ’elọah, her brukt om en hedensk guddom. Jf. fotn. til Dom 16:23.
«høvding». Hebr.: nasị’.