Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Kongebok 1:1–53

1  Kong David var nå* gammel,+ langt oppe i årene; og de pleide å dekke ham til med kledninger, men han følte seg ikke varm.  Derfor sa tjenerne hans til ham: «La noen søke etter en pike, en jomfru,+ til min herre kongen, og hun skal stå til tjeneste+ for kongen, så hun kan bli hans pleierske;+ og hun skal ligge i din favn,+ og min herre kongen kommer med sikkerhet til å bli varm.»+  Og de* tok til å søke etter en vakker pike over hele Israels område og fant til slutt Ạbisjag+ fra Sjụnem+ og førte henne så inn til kongen.  Og piken var meget vakker;+ og hun ble kongens pleierske og vartet ham stadig opp, men kongen hadde ikke omgang med henne.  Imens opphøyde Adọnja,+ Hạggits sønn,+ seg selv,+ idet han sa: «Det er jeg som skal herske som konge!»+ Og han gikk i gang med å få laget seg en vogn, med hestfolk og femti mann som løp foran ham.+  Og hans far såret ikke hans følelser på noe tidspunkt* ved å si: «Hvorfor har du gjort noe slikt?»+ Og han var også meget vakker av skikkelse,+ og hans mor* hadde født ham etter Ạbsalom.  Han innledet nå forhandlinger med Jọab, Serụjas sønn, og med presten Abjạtar,+ og de begynte å tilby sin hjelp som Adọnjas tilhengere.+  Men presten Sạdok+ og Benạja,*+ Jehojạdas sønn, og profeten Nạtan+ og Sjịme’i+ og Rẹ’i og de veldige mennene+ som tilhørte David, de gav seg ikke i lag+ med Adọnja.*  Etter en tid holdt Adọnja en ofring+ av sauer og kveg og gjøfe like ved Sọhelet-steinen,* som ligger ved siden av En-Rọgel,+ og han gikk i gang med å innby alle sine brødre, kongens sønner,+ og alle Judas menn, kongens tjenere; 10  men profeten Nạtan og Benạja og de veldige mennene og sin bror Salomo innbød han ikke. 11  Nạtan+ sa nå til Batsẹba,+ Salomos mor:+ «Har du ikke hørt at Adọnja, Hạggits sønn,+ er blitt konge, og vår herre* David vet slett ikke om det? 12  Så kom nå, la meg få lov til å gi deg et alvorlig råd.+ Og redd din egen sjel og din sønn Salomos sjel.+ 13  Gå og tre fram for kong David, og du skal si til ham: ’Var det ikke du, min herre konge, som sverget overfor din slavekvinne og sa: «Det er din sønn Salomo som skal bli konge etter meg, og det er han som skal sitte på min trone»?+ Hvorfor er da Adọnja blitt konge?’ 14  Se, mens du ennå taler der med kongen, da skal jeg selv komme inn etter deg, og jeg skal i sannhet bekrefte dine ord.»+ 15  Da gikk Batsẹba inn til kongen i det indre+ rommet, og kongen var meget gammel,+ og Ạbisjag+ fra Sjụnem vartet opp kongen. 16  Så bøyde Batsẹba seg og kastet seg ned+ for kongen, og kongen sa: «Hva vil du be om?»+ 17  Da sa hun til ham: «Min herre,+ det var du som sverget ved Jehova din Gud overfor din slavekvinne: ’Det er din sønn Salomo som skal bli konge etter meg, og det er han som skal sitte på min trone.’+ 18  Og nå, se, det er Adọnja+ som er blitt konge, og min herre kongen vet slett ikke om det.+ 19  Og han har ofret okser og gjøfe og sauer i stor mengde og innbudt alle kongens sønner+ og presten Abjạtar+ og hærføreren Jọab;+ men din tjener Salomo har han ikke innbudt.+ 20  Og du, min herre konge — hele Israels øyne+ er vendt mot deg, for at du skal fortelle dem hvem som skal sitte på min herre kongens trone etter ham.+ 21  Og det kommer helt sikkert til å skje at så snart min herre kongen legger seg til hvile hos sine forfedre,+ da vil jeg og min sønn Salomo bli regnet som forbrytere.» 22  Og se, mens hun ennå talte med kongen, kom profeten Nạtan inn.+ 23  Straks underrettet de kongen og sa: «Her er profeten Nạtan!» Deretter kom han inn, trådte fram for kongen og kastet seg ned for kongen med ansiktet mot jorden.+ 24  Så sa Nạtan: «Min herre konge, er det du som har sagt: ’Det er Adọnja som skal bli konge etter meg, og det er han som skal sitte på min trone’?+ 25  Han har nemlig i dag gått ned for å ofre+ okser og gjøfe og sauer i stor mengde og for å innby alle kongens sønner og hærførerne og presten Abjạtar;+ og se, de spiser og drikker framfor ham, og de sier om og om igjen: ’Leve kong Adọnja!’+ 26  Men meg, din tjener, meg og presten Sạdok+ og Benạja,+ Jehojạdas sønn, og din tjener Salomo har han ikke innbudt.+ 27  Hvis det er ved min herre kongen dette er kommet i stand, da har du ikke latt din tjener vite+ hvem som skulle sitte på min herre kongens trone etter ham.» 28  Kong David svarte nå og sa: «KALL Batsẹba+ hit til meg.» Da kom hun inn, trådte fram for kongen og stod foran kongen. 29  Og kongen begynte å sverge+ og si: «Så sant Jehova lever,+ han som løskjøpte+ min sjel+ fra all trengsel:+ 30  Som jeg har sverget overfor deg ved Jehova, Israels Gud, og sagt: ’Det er din sønn Salomo som skal bli konge etter meg, og det er han som skal sitte på min trone i mitt sted!’, slik skal jeg gjøre på denne dag.»+ 31  Så bøyde Batsẹba seg med ansiktet mot jorden og kastet seg ned+ for kongen og sa: «Måtte min herre, kong David, leve til uavgrenset tid!»+ 32  Straks sa kong David: «KALL presten Sạdok+ og profeten Nạtan og Benạja,+ Jehojạdas sønn, hit til meg.» Da kom de inn og trådte fram for kongen. 33  Så sa kongen til dem: «Ta DERES herres* tjenere+ med dere, og dere skal la min sønn Salomo ri på den muldyrhoppen som tilhører meg,+ og føre ham ned til Gịhon.+ 34  Og der skal presten Sạdok og profeten Nạtan salve+ ham til konge over Israel; og dere skal blåse i hornet+ og si: ’Leve kong Salomo!’+ 35  Og dere skal følge ham opp, og han skal komme inn og sitte på min trone; og han er den som skal være konge i mitt sted, og ham skal jeg i sannhet bemyndige til å være leder for Israel og for Juda.» 36  Straks svarte Benạja, Jehojạdas sønn, kongen og sa: «Amen!*+ Måtte Jehova, min herre kongens Gud, si* dette.+ 37  Liksom Jehova har vist seg å være med min herre kongen,+ måtte han på samme måte vise seg å være med Salomo,+ og måtte han gjøre hans trone større+ enn min herres, kong Davids, trone.» 38  Og presten Sạdok+ og profeten Nạtan+ og Benạja,+ Jehojạdas sønn, og keretittene+ og peletittene+ gikk så ned og lot Salomo ri på kong Davids muldyrhoppe+ og førte ham deretter til Gịhon.+ 39  Presten Sạdok tok nå oljehornet+ ut av teltet+ og salvet+ Salomo; og de begynte å blåse i hornet, og alt folket tok til å si: «Leve kong Salomo!»+ 40  Deretter drog alt folket opp og fulgte etter ham, og folket spilte på fløyter+ og frydet seg med stor glede,+ så jorden+ revnet av larmen fra dem. 41  Og Adọnja og alle de innbudte som var hos ham, hørte det da de var ferdige med å spise.+ Da nå Jọab hørte lyden av hornet, sa han straks: «Hva betyr denne larmen, dette oppstyret+ i byen?» 42  Mens han ennå talte, se, da kom Jọnatan,+ presten Abjạtars sønn. Så sa Adọnja: «Kom inn, for du er en tapper mann, og du bringer et godt budskap.»+ 43  Men Jọnatan svarte og sa til Adọnja: «Nei! Vår herre,* kong David selv, har gjort Salomo til konge.+ 44  Og kongen sendte med ham presten Sạdok og profeten Nạtan og Benạja, Jehojạdas sønn, og keretittene og peletittene, og de lot ham ri på kongens muldyrhoppe.+ 45  Så salvet presten Sạdok og profeten Nạtan ham til konge+ i Gịhon; deretter drog de glade opp derfra, og det er stort oppstyr i byen. Det var den larmen dere hørte.+ 46  Og dessuten har Salomo satt seg på kongedømmets trone.+ 47  Og hva mer er, kongens tjenere er kommet inn for å ønske vår herre, kong David, alt godt og har sagt: ’Måtte din Gud* gjøre Salomos navn enda herligere enn ditt navn, og måtte han gjøre hans trone større enn din trone!’+ Da bøyde kongen seg ned på sengen.+ 48  Og kongen sa dessuten dette: ’Velsignet+ være Jehova, Israels Gud, som i dag har gitt én til å sitte på min trone, mens mine egne øyne ser det!’»+ 49  Og alle de innbudte som var hos Adọnja, begynte å skjelve og å reise seg og gå hver sin vei.+ 50  Og Adọnja selv var redd på grunn av Salomo. Derfor reiste han seg og gikk av sted og grep fatt i alterhornene.+ 51  Deretter ble det meldt Salomo og sagt: «Se, Adọnja er blitt redd for kong Salomo; og se, han har grepet fatt i alterhornene og sagt: ’La kong Salomo først sverge overfor meg på at han ikke skal la sin tjener dø ved sverdet.’» 52  Til dette sa Salomo: «Hvis han viser seg å være en tapper mann, skal ikke et eneste av hans hårstrå+ falle til jorden; men hvis noe ondt blir funnet hos ham,+ da skal han dø.»+ 53  Da sendte kong Salomo bud, og de hentet ham ned fra alteret. Så kom han inn og bøyde seg for kong Salomo; deretter sa Salomo til ham: «Gå til ditt eget hus.»+

Fotnoter

«Kong . . . nå». Bokst.: «Og kongen . . .». Hebr.: wehammẹlekh, ent.
Viser ikke til «tjenerne hans» i v. 2, men til dem som ble sendt ut for å søke.
«på noe tidspunkt». El.: «i hele hans liv». Bokst.: «fra hans dager (år)».
«hans mor». Bokst.: «hun».
«og Benaja». Hebr.: uVenajạhu.
«Adonja». Hebr.: ’Adhonijjạhu.
Navnet «Sohelet» kommer fra en rot som betyr «krypdyr».
«og vår herre». Hebr.: wa’adhonẹnu (av ’adhọn), majestetsflt. Se fotn. til 1Mo 39:2.
Se fotn. til v. 11.
El.: «La det være slik!» Hebr.: ’amẹn.
«si», MVg; Sy og 2 hebr. hss.: «gjøre».
Se fotn. til v. 11.
«din Gud», M; MmargenLXXVg: «Gud»; Sy: «Jehova din Gud».