Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Johannes 4:1–21

4  Dere elskede, tro ikke enhver inspirert uttalelse,*+ men prøv de inspirerte uttalelser* for å se om de er av Gud,+ for mange falske profeter er gått ut i verden.+  Dere kjenner den inspirerte uttalelse fra Gud+ på dette: Enhver inspirert uttalelse som bekjenner Jesus Kristus som kommet i kjødet, er av Gud,+  men enhver inspirert uttalelse som ikke bekjenner Jesus, er ikke av Gud.+ Og dette er antikristens inspirerte uttalelse som dere har hørt skulle komme,+ og nå er den allerede i verden.+  Dere er av Gud, små barn, og dere har seiret over disse personene,+ fordi han som er i forening+ med dere, er større+ enn han som er i forening med verden.+  De er av verden;+ derfor taler de det som utgår fra verden, og verden hører på dem.+  Vi er av Gud.+ Den som vinner kunnskapen om Gud, hører på oss;+ den som ikke er av Gud, hører ikke på oss.+ Det er slik vi merker oss sannhetens inspirerte uttalelse og villfarelsens inspirerte uttalelse.+  Dere elskede, la oss fortsette å elske hverandre,+ for kjærligheten+ er fra Gud, og enhver som elsker, er født av Gud+ og vinner kunnskapen om Gud.+  Den som ikke elsker, har ikke lært Gud å kjenne, for Gud er kjærlighet.+  Ved dette ble Guds kjærlighet tilkjennegitt i vårt tilfelle,+ fordi Gud utsendte sin enbårne* Sønn+ til verden for at vi skulle vinne liv ved ham.+ 10  Kjærligheten er i denne henseende ikke at vi har elsket Gud, men at han elsket oss og utsendte sin Sønn som et sonoffer*+ for våre synder.+ 11  Dere elskede, når det er slik Gud har elsket oss, da er vi selv forpliktet til å elske hverandre.+ 12  Ingen har noen gang sett Gud.+ Hvis vi fortsetter å elske hverandre, blir Gud i oss, og hans kjærlighet blir gjort fullkommen i oss.+ 13  Av dette skjønner vi at vi blir i forening+ med ham og han i forening med oss,+ fordi han har gitt oss av sin ånd.+ 14  Vi har dessuten selv sett+ og vitner om+ at Faderen har utsendt sin Sønn som verdens Frelser.+ 15  Enhver som bekjenner at Jesus Kristus* er Guds Sønn,+ ham blir Gud i forening med, og han blir i forening med Gud.+ 16  Og vi har selv lært å kjenne og har trodd på den kjærlighet+ som Gud har i vårt tilfelle. Gud er kjærlighet,+ og den som blir i kjærligheten,+ blir i forening med Gud, og Gud blir i forening+ med ham. 17  På denne måten er kjærligheten blitt gjort fullkommen hos oss, for at vi kan ha frimodighet i tale*+ på dommens dag,+ for slik som han er, slik er vi selv i denne verden.+ 18  Det er ingen frykt i kjærligheten,+ men den fullkomne kjærlighet driver frykten ut,+ for frykt virker hemmende.* Ja, den som frykter, er ikke blitt gjort fullkommen i kjærlighet.+ 19  Når det gjelder oss, så elsker vi fordi han elsket oss først.+ 20  Hvis noen sier: «Jeg elsker Gud» og likevel hater sin bror, da er han en løgner.+ For den som ikke elsker sin bror,+ som han har sett, kan ikke elske Gud, som han ikke har sett.+ 21  Og dette budet har vi fra ham,+ at den som elsker Gud, skal også elske sin bror.+

Fotnoter

«inspirert uttalelse». Bokst.: «ånd». Gr.: pneumati; lat.: spirịtui; J17,18,22(hebr.): rụach.
Bokst.: «prøv stadig åndene».
«enbårne». Gr.: monogenẹ; lat.: unigẹnitum.
Se fotn. til 2:2.
«Kristus», B; mangler i אAVgSyh.
«frimodighet i tale». El.: «frimodighet».
El.: «begrensende; korrigerende; straffende». Bokst.: «[bevirker] en beskjæring (avskjærelse)». Gr.: kọlasin. Jf. Mt 25:46, hvor det samme gr. ordet forekommer.