Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Krønikebok 5:1–26

5  Og sønnene til Ruben,+ Israels førstefødte — for han var den førstefødte;+ men fordi han vanhelliget sin fars leie,+ ble hans førstefødselsrett gitt til sønnene til Josef,+ Israels sønn, slik at han ikke skulle bli innført i slektsregistret som den som hadde førstefødselsretten.  For Juda+ viste seg å være overlegen blant sine brødre, og den som skulle være leder, utgikk fra ham;+ men førstefødselsretten tilhørte Josef+  sønnene til Ruben, Israels førstefødte, var Hạnok+ og Pạllu,+ Hẹsron og Kạrmi.+  Jọels sønner var hans sønn Sjemạja, hans sønn Gog, hans sønn Sjịme’i,  hans sønn Mịka, hans sønn Reạja, hans sønn Bạ’al,  hans sønn Be’ẹrah, som Tịlgat-Pilnẹser,+ kongen i Assyria, førte i landflyktighet; han var høvding for rubenittene.  Og hans brødre, etter deres slekter, innført i slektsregistret+ etter sine etterkommere,* var Jẹ’iel, som overhode, og Sakạrja,  og Bẹla, sønn av Ạsas, sønn av Sjẹma, sønn av Jọel+ — han bodde i Ạroer+ og helt til Nẹbo+ og Bạ’al-Mẹon.+  Ja, mot øst bodde han, helt til der hvor en kommer inn i ødemarken ved elven Eufrat,+ for buskapen deres var blitt tallrik i Gịlead-landet.+ 10  Og i Sauls dager førte de krig mot hagrittene,+ som så falt for deres hånd; og deretter bodde de i deres telt i hele området øst for Gịlead.* 11  Og Gads sønner+ midt imot dem bodde i Bạsjan-landet,+ helt til Sạlka.+ 12  Jọel var overhodet, og Sjạfam var den andre, og Jạnai og Sjạfat i Bạsjan. 13  Og deres brødre, som tilhørte deres forfedres hus,* var Mịkael og Mesjụllam og Sjẹba og Jọrai og Jạkan og Zịa og Ẹber, sju. 14  Dette var sønnene til Ạbihajil, sønn av Hụri, sønn av Jarọah, sønn av Gịlead, sønn av Mịkael, sønn av Jesjịsjai, sønn av Jạhdo, sønn av Bus; 15  Ạki, sønn av Ạbdiel, Gụnis sønn, var overhode for deres forfedres hus. 16  Og de ble boende i Gịlead,+ i Bạsjan+ med tilhørende småbyer+ og på alle Sạrons beitemarker, helt til deres endepunkter. 17  De ble alle innført i slektsregistret i Jọtams,+ Judas konges, dager og i Jerọboams,*+ Israels konges, dager. 18  Når det gjelder Rubens sønner og gadittene og halve Manạsse stamme: Av dem som var tapre+ menn, menn som bar skjold og sverd og spente buen* og var øvet i krig, var det førtifire tusen sju hundre og seksti som drog ut i hæren.+ 19  Og de begynte å føre krig mot hagrittene,+ og mot Jẹtur+ og Nạfisj+ og Nọdab. 20  Og de fikk hjelp mot dem, slik at hagrittene og alle som var med dem, ble gitt i deres hånd, for det var til Gud de ropte om hjelp+ i krigen, og han bønnhørte dem fordi de satte sin lit til ham.+ 21  Og de førte så bort buskapen deres:+ kamelene deres, femti tusen, og sauer, to hundre og femti tusen, og esler, to tusen, og menneskesjeler,* hundre tusen.+ 22  Det var nemlig mange som hadde falt som slagne, fordi det var fra den sanne Gud kampen hadde utgått.+ Og de ble boende på deres sted fram til landflyktighetens tid.+ 23  Og halve Manạsse stammes sønner+ bodde i landet fra Bạsjan+ til Bạ’al-Hẹrmon+ og Sẹnir+ og Hẹrmon-fjellet.+ De ble tallrike. 24  Og dette var overhodene for deres forfedres hus: Ẹfer og Jịsji og Ẹliel og Ạzriel og Jeremia og Hodạvja og Jạhdiel, menn som var tapre veldige folk, navngjetne menn, overhoder for sine forfedres hus. 25  Og de begynte å handle troløst mot sine forfedres Gud og gav seg til å ha umoralsk omgang+ med gudene+ til folkene i landet, dem som Gud hadde tilintetgjort foran dem. 26  Derfor vakte Israels Gud assyrerkongen+ Puls+ ånd,+ ja assyrerkongen Tịlgat-Pilnẹsers+ ånd, slik at han førte dem som tilhørte rubenittene og gadittene og halve Manạsse stamme, i landflyktighet+ og brakte dem til Hạlah+ og Hạbor og Hạra og elven Gọsan, hvor de er den dag i dag.*

Fotnoter

El.: «etter sin avstamning».
Bokst.: «på hele Gileads østlige ansikt».
El.: «deres fedrehus».
Dvs. Jeroboam II. Se 2Kg 14:16–29.
Bokst.: «trådte buen», idet man ofte presset foten mot midten av buen når man skulle sette på buestrengen.
«og menneskesjeler». Bokst.: «og et jordmenneskes sjel». Hebr.: wenẹfesj ’adhạm; lat.: et ạnimas họminum.
I LXXBagsterSyVg slutter kap. 5 her; i MLXX fortsetter det til v. 41. Se fotn. til 6:15.