Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Krønikebok 25:1–31

25  Videre skilte David og oppsynsmennene+ for tjenestegruppene+ ut noen av sønnene til Ạsaf, Hẹman+ og Jẹdutun+ til tjenesten, de som profeterte med harper,+ med strengeinstrumenter+ og med cymbaler.+ Og fra deres antall kom de menn som var tildelt sin tjeneste.  Av Ạsafs sønner: Sạkkur og Josef+ og Netạnja og Asarẹla,+ Ạsafs sønner under ledelse av Ạsaf,+ han som profeterte under kongens ledelse.  Av Jẹdutun:+ Jẹdutuns sønner Gedạlja+ og Sẹri+ og Jesjạja+ og Sjịme’i,* Hasjạbja og Mattịtja,+ seks, under ledelse av deres far Jẹdutun, som profeterte med harpe for å takke og lovprise Jehova.+  Av Hẹman:+ Hẹmans sønner Bukkịa,+ Mattạnja,+ Ụssiel,+ Sjẹbuel* og Jẹrimot, Hanạnja,+ Hanạni, Eliạta,+ Giddạlti+ og Romạmti-Ẹser,+ Josjbekạsja,+ Mạlloti,+ Họtir,+ Mahạsiot.  Alle disse var sønner av Hẹman, en syn-seer+ hos kongen i den sanne Guds anliggender, og skulle løfte hans horn;* og den sanne Gud gav etter hvert Hẹman fjorten sønner og tre døtre.+  Alle disse stod under sin fars ledelse ved sangen i Jehovas hus, med cymbaler,+ strengeinstrumenter+ og harper+ i forbindelse med tjenesten ved den sanne Guds hus. Under kongens ledelse stod Ạsaf og Jẹdutun og Hẹman.+  Og antallet av dem sammen med deres brødre som var øvet i sang for Jehova,+ alle sammen kyndige,+ ble to hundre og åttiåtte.  Så kastet de lodd+ om de ting som skulle bli tatt hånd om, idet den lille var akkurat som den store,+ den kyndige+ sammen med den som lærte.  Og loddet kom deretter ut: det første, som tilhørte Ạsaf, for Josef,+ det andre for Gedạlja+ (han og hans brødre og hans sønner var tolv); 10  det tredje for Sạkkur,+ hans sønner og hans brødre, tolv; 11  det fjerde for Jịsri,+ hans sønner og hans brødre, tolv; 12  det femte for Netạnja,+ hans sønner og hans brødre, tolv; 13  det sjette for Bukkịa, hans sønner og hans brødre, tolv; 14  det sjuende for Jesarẹla,+ hans sønner og hans brødre, tolv; 15  det åttende for Jesjạja, hans sønner og hans brødre, tolv; 16  det niende for Mattạnja, hans sønner og hans brødre, tolv; 17  det tiende for Sjịme’i, hans sønner og hans brødre, tolv; 18  det ellevte for Ạzarel,+ hans sønner og hans brødre, tolv; 19  det tolvte for Hasjạbja, hans sønner og hans brødre, tolv; 20  for det trettende, Sjụbael,+ hans sønner og hans brødre, tolv; 21  for det fjortende, Mattịtja, hans sønner og hans brødre, tolv; 22  for det femtende, for Jẹremot, hans sønner og hans brødre, tolv; 23  for det sekstende, for Hanạnja, hans sønner og hans brødre, tolv; 24  for det syttende, for Josjbekạsja, hans sønner og hans brødre, tolv; 25  for det attende, for Hanạni, hans sønner og hans brødre, tolv; 26  for det nittende, for Mạlloti, hans sønner og hans brødre, tolv; 27  for det tjuende, for Eliạta, hans sønner og hans brødre, tolv; 28  for det tjueførste, for Họtir, hans sønner og hans brødre, tolv; 29  for det tjueandre, for Giddạlti, hans sønner og hans brødre, tolv; 30  for det tjuetredje, for Mahạsiot,+ hans sønner og hans brødre, tolv; 31  for det tjuefjerde, for Romạmti-Ẹser,+ hans sønner og hans brødre, tolv.

Fotnoter

«og Sjime’i», LXX og ett hebr. hs. Se v. 17.
«Sjubael», LXX, som i v. 20 og 24:20.
«og skulle løfte hans horn». El.: «som løftet sitt horn».