Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Krønikebok 21:1–30

21  Og Satan* stod siden opp mot Israel og egget+ David til å telle Israel.  David sa derfor til Jọab+ og folkets førere: «Gå av sted og tell+ Israel fra Bẹ’er-Sjẹba+ til Dan+ og kom med resultatet til meg, så jeg kan få vite deres antall.»+  Men Jọab sa: «Måtte Jehova føye hundre ganger så mange til sitt folk som de er.+ Min herre konge, tilhører de ikke alle min herre som tjenere? Hvorfor søker min herre dette?+ Hvorfor skulle han bli årsak til skyld for Israel?»  Men kongens ord+ seiret over Jọab, slik at Jọab drog ut+ og vandret gjennom hele Israel, og deretter kom han til Jerusalem.+  Jọab oppgav nå til David det antallet som registreringen av folket viste; og hele Israel utgjorde en million* ett hundre tusen mann som drog sverd,+ og Juda fire hundre og sytti tusen mann som drog sverd.  Men Levi+ og Bẹnjamin registrerte han ikke blant dem,+ for kongens ord hadde vært avskyelig for Jọab.  Nå var denne saken ond i den sanne Guds øyne,+ og av den grunn slo han Israel.  David sa derfor til den sanne Gud: «Jeg har syndet+ stort ved at jeg har gjort dette. Og nå, jeg ber deg, ta bort din tjeners misgjerning;+ for jeg har handlet meget dåraktig.»+  Og Jehova talte så til Gad,+ Davids syn-seer,+ og sa: 10  «Gå av sted, og du skal tale til David og si: ’Dette er hva Jehova har sagt: «Det er tre ting jeg retter mot deg.+ Velg deg en av dem, så jeg kan gjøre det mot deg.»’»+ 11  Dermed gikk Gad inn til David+ og sa til ham: «Dette er hva Jehova har sagt: ’Treff ditt valg: 12  enten tre år med hungersnød;+ eller tre måneder da du rives bort foran dine motstandere+ og dine fienders sverd innhenter deg, eller tre dager med Jehovas sverd,+ ja pest,+ i landet, idet Jehovas engel bringer ødeleggelse+ i hele Israels område.’ Og nå, se* hva jeg skal svare Ham som sender meg.» 13  Da sa David til Gad: «Jeg er i stor trengsel. La meg falle i Jehovas hånd,+ det ber jeg om, for hans barmhjertighetsgjerninger er svært mange;+ men la meg ikke falle i menneskers hånd.»+ 14  Da lot Jehova det komme en pest+ i Israel, slik at sytti tusen personer av Israel falt.+ 15  Dessuten sendte den sanne Gud en engel til Jerusalem for å ødelegge byen;+ men så snart han begynte å bringe ødeleggelse, så Jehova det og begynte å føle beklagelse med hensyn til ulykken,+ og han sa derfor til engelen som forårsaket ødeleggelsen: «Det er nok!+ La nå din hånd synke.» Og Jehovas engel stod like ved jebusitten+ Ọrnans* treskeplass.+ 16  Da David løftet sine øyne, fikk han se Jehovas engel+ stå mellom jorden og himlene med sitt dragne sverd+ i hånden, rakt ut mot Jerusalem; og David og de eldste, kledd i sekkelerret,+ falt straks på sitt ansikt.+ 17  David sa så til den sanne Gud: «Var det ikke jeg som sa at folket skulle telles, og er det ikke jeg* som har syndet og uten tvil har handlet ondt?+ Men denne hjorden,+ hva har den gjort? Jehova, min Gud, jeg ber deg, la din hånd komme over meg og min fars hus, men ikke over ditt folk,+ som en plage.» 18  Og Jehovas engel sa til Gad+ at han skulle si til David at David skulle gå opp for å reise et alter for Jehova på jebusitten Ọrnans treskeplass.+ 19  Da gikk David dit opp i samsvar med Gads ord, det som han hadde talt i Jehovas navn.+ 20  I mellomtiden snudde Ọrnan+ seg og så engelen; og hans fire sønner som var med ham, gjemte seg. Nå hadde Ọrnan holdt på med å treske hvete. 21  Så kom David til Ọrnan. Da Ọrnan så opp og så David,+ gikk han straks ut fra treskeplassen og bøyde seg ned for David med ansiktet mot jorden. 22  Så sa David til Ọrnan: «Gi meg stedet med treskeplassen, så jeg kan bygge et alter for Jehova på den. Gi meg+ den for full pris,+ slik at plagen+ over folket kan bli stanset.» 23  Men Ọrnan sa til David: «Ta den og la den være din,+ og la min herre kongen gjøre det som er godt i hans øyne. Se, jeg gir kveget+ til brennofrene og treskesleden+ til ved+ og hveten som et kornoffer. Alt sammen gir jeg.»+ 24  Men kong David sa til Ọrnan: «Nei, jeg skal visselig kjøpe det for full pris,+ for jeg skal ikke frambære det som er ditt, for Jehova og ofre brennofre som ikke koster noe.» 25  Dermed gav David Ọrnan seks hundre sekel* gull etter vekt for stedet.+ 26  Så bygde David et alter+ der for Jehova og ofret brennofre og fellesskapsofre, og han begynte å påkalle Jehova,+ som nå svarte ham med ild+ fra himlene på brennofferalteret. 27  Videre uttalte Jehova en befaling til engelen,+ som så stakk sitt sverd tilbake i sliren. 28  På den tiden, da David så at Jehova hadde svart ham på jebusitten Ọrnans treskeplass, fortsatte han å ofre der.+ 29  Men Jehovas tabernakel, som Moses hadde laget i ødemarken, og brennofferalteret var på den tiden på offerhaugen i Gịbeon.+ 30  Og David hadde ikke kunnet gå fram for det for å rådspørre Gud,* for han var blitt skremt+ på grunn av sverdet til Jehovas engel.

Fotnoter

El.: «en motstander». Hebr.: Satạn; syr.: Satana’; LXX: «Djevelen»; lat.: Sạtan.
«en million». Bokst.: «tusen tusener».
El.: «bestem».
«Aravnas» i 2Sa 24:16.
«og er det ikke jeg». Bokst.: «og jeg [er] han». Hebr.: wa’ani-hụ’; gr.: kai egọ eimi. Frasen ’anị hu’, «jeg [er] han» (dvs. «det er jeg»), blir her brukt av et menneske, David. Andre steder i M blir det brukt av Gud. Se 5Mo 32:39; Jes 41:4; 43:10, 13; 46:4; 48:12; 52:6. Se tillegget, 6F.
Se tillegget, 8A.
«Gud». Hebr.: ’Elohịm; gr.: ton theọn; Sy: «Jehova»; lat.: Dẹum.