Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Krønikebok 18:1–17

18  Og det skjedde etter dette at David gikk i gang med å slå filisterne+ og undertvinge dem og ta Gat+ med tilhørende småbyer* ut av filisternes hånd.  Deretter slo han Mọab,+ og moabittene ble Davids tjenere og måtte betale tributt.*+  Videre slo David Hadadẹser,+ kongen i Sọba,+ ved Hạmat,+ da han drog av sted for å opprette sitt herredømme* ved elven Eufrat.+  Dessuten tok David ett tusen vogner fra ham og tok sju tusen hestfolk og tjue tusen fotfolk til fange.+ Så skar David over hasene+ på alle vognhestene,+ men han lot hundre av vognhestene* være.  Da Damaskus-Syria* kom for å hjelpe Hadadẹser, kongen i Sọba,+ slo David i hjel tjueto tusen mann blant syrerne.  Deretter la David garnisoner* i Damaskus-Syria,+ og syrerne ble Davids tjenere og måtte betale tributt.+ Og Jehova fortsatte å gi David frelse overalt hvor han drog.+  Dessuten tok David rundskjoldene+ av gull som Hadadẹsers tjenere hadde båret, og brakte dem til Jerusalem.+  Og fra Hadadẹsers byer Tịbhat+ og Kun tok David svært mye kobber. Av det laget Salomo kobberhavet+ og søylene+ og kobberredskapene.+  Da Tọ’u,* kongen i Hạmat,+ hørte at David hadde slått hele den militære styrken til Hadadẹser,+ kongen i Sọba, 10  sendte han straks sin sønn Hạdoram+ til kong David for å spørre om det stod vel til med ham, og for å lykkønske* ham fordi han hadde kjempet mot Hadadẹser og slått ham (for Hadadẹser hadde lenge ligget i krig med Tọ’u*), og han hadde med seg alle slags gjenstander av gull og sølv+ og kobber. 11  Også disse helliget+ kong David til Jehova sammen med det sølvet og det gullet som han hadde ført bort fra alle nasjonene,+ fra Ẹdom og fra Mọab+ og fra Ạmmons sønner+ og fra filisterne+ og fra Ạmalek.+ 12  Og det var Ạbisjai,+ Serụjas sønn,+ som slo edomittene i Saltdalen,+ atten tusen. 13  Så la han garnisoner i Ẹdom, og alle edomittene ble Davids tjenere.+ Og Jehova fortsatte å frelse David overalt hvor han drog.+ 14  Og David fortsatte å regjere over hele Israel,+ og han avsa stadig rettslige avgjørelser og øvde stadig rettferdighet for hele sitt folk.+ 15  Og Jọab, Serụjas sønn, var satt over hæren,+ og Jehọsjafat,+ Ạkiluds sønn, var riksskriver.* 16  Og Sạdok,+ Ạkitubs sønn, og Akimẹlek,*+ Abjạtars sønn, var prester, og Sjạvsja+ var sekretær. 17  Og Benạja,+ Jehojạdas sønn,+ var satt over keretittene+ og peletittene;+ og Davids sønner hadde stillingen som de fremste ved kongens side.+

Fotnoter

«med tilhørende småbyer». Bokst.: «og dens (hennes) døtre».
Bokst.: «tjenere som frambar gave».
Bokst.: «sin hånd».
Muligens: «hestespannene».
«Damaskus-Syria». El.: «syrerne (arameerne) fra Damaskus».
«la . . . garnisoner», TLXXVg, ett hebr. hs. og 2Sa 8:6.
«To’u», M; Vg: «Tho’u»; 2Sa 8:9, 10: «To’i».
Bokst.: «velsigne».
Bokst.: «for Hadadeser var blitt en krigens mann mot To’u».
Bokst.: «en som får [noen] til å huske».
«Akimelek», LXXSyVg, 12 hebr. hss. og 2Sa 8:17; MLXXא: «Abimelek».