Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

1. Krønikebok 16:1–43

16  Slik førte de den sanne Guds ark inn+ og satte den inne i det teltet som David hadde slått opp for den;+ og de begynte å frambære brennofre og fellesskapsofre framfor den sanne Gud.*+  Da David var ferdig med å ofre brennofferet+ og fellesskapsofrene,+ velsignet+ han folket i Jehovas navn.+  Dessuten delte han ut+ til alle israelittene, både mann og kvinne, til hver enkelt, et rundt brød og en daddelkake og en rosinkake.  Så satte han noen av levittene+ til å være tjenere*+ framfor Jehovas ark, både for at de skulle gi påminnelse+ om Jehova, Israels Gud, og for at de skulle takke+ og lovprise+ ham:  Ạsaf,+ overhodet, og nest etter ham Sakạrja og Jẹ’iel og Sjemirạmot og Jẹhiel og Mattịtja og Ẹliab og Benạja og Ọbed-Ẹdom og Jẹ’iel,+ med instrumenter av det slaget som har strenger, og med harper,+ og Ạsaf+ med cymbalene, som han lot lyde høyt,+  og prestene Benạja og Jahạsiel med trompetene+ bestandig framfor den sanne Guds paktsark.  Det var den gang, på den dagen, at David for første gang bidrog+ til å takke+ Jehova ved hjelp av Ạsaf+ og hans brødre:   «TAKK Jehova;+ påkall hans navn,+ gjør hans gjerninger kjent blant folkene!+   Syng+ for ham, syng og spill for ham,+ tenk på alle hans underfulle gjerninger.+ 10  Ros dere av hans hellige+ navn;+ måtte de som søker Jehova, fryde seg i sitt hjerte.+ 11  Spør etter Jehova og hans styrke,+ søk stadig hans ansikt.+ 12  Husk de underfulle gjerninger som han har gjort,+ hans mirakler* og de rettslige avgjørelser fra hans munn,+ 13  dere som er hans tjener Israels avkom,*+ dere Jakobs sønner, hans utvalgte.+ 14  Han er Jehova vår Gud;+ over hele jorden er hans rettslige avgjørelser.+ 15  Kom hans pakt i hu endog til uavgrenset tid,+ det ord han befalte, inntil tusen generasjoner,+ 16  den pakt han sluttet med Abraham,+ og hans edfestede erklæring til Isak.+ 17  Og denne erklæringen lot han bestå for Jakob som en forordning,+ for Israel som en pakt til uavgrenset tid,+ 18  idet han sa: ’Til deg skal jeg gi Kạnaans land,+ som DERES tildelte arv.’+ 19  Dette var da dere var få i antall,+ ja svært få, og fastboende utlendinger i det.+ 20  Og de vandret omkring fra nasjon til nasjon,+ og fra ett rike til et annet folk.+ 21  Han tillot ikke noen å bedra dem,+ men for deres skyld irettesatte han konger,+ 22  idet han sa: ’RØR ikke mine salvede,* og gjør ikke mine profeter noe ondt.’+ 23  Syng for Jehova, alle dere på jorden!+ Kunngjør fra dag til dag den frelse han gir!+ 24  Fortell blant nasjonene om hans herlighet, blant alle folkene om hans underfulle gjerninger. 25  For Jehova er stor og skal lovprises i rikt mål,+ og han skal fryktes mer enn alle andre guder.*+ 26  For alle de guder folkene har, er verdiløse guder.*+ Men Jehova, han har dannet himlene.+ 27  Verdighet og prakt er foran ham,+ styrke og glede er på hans sted.+ 28  Tilskriv Jehova, dere folkenes slekter, tilskriv Jehova herlighet og styrke.+ 29  Tilskriv Jehova hans navns herlighet,+ ta med en gave og kom inn framfor ham.+ Bøy dere for Jehova i hellig prydelse.+ 30  Vri dere i smerte på grunn av ham, alle dere mennesker på jorden! Og det fruktbare land* er grunnfestet: Aldri vil det bli brakt til å vakle.+ 31  La himlene fryde seg, og la jorden glede seg,+ og la dem si blant nasjonene: ’Jehova selv er blitt konge!’+ 32  La havet tordne, og også det som fyller det,+ la marken juble, og alt som er på den.+ 33  La samtidig skogens trær bryte ut i gledesrop på grunn av Jehova,+ for han er kommet for å dømme jorden.+ 34  TAKK Jehova, for han er god,+ for til uavgrenset tid varer hans kjærlige godhet.*+ 35  Og si: ’Frels oss, du vår frelses Gud,+ og før oss sammen og utfri oss fra nasjonene,+ så vi kan takke ditt hellige navn+ og jublende tale til din lovprisning.+ 36  Velsignet være Jehova, Israels Gud, fra uavgrenset tid til uavgrenset tid.’»+ Og hele folket sa så: «Amen!» og gav Jehova lovprisning.*+ 37  Så lot han Ạsaf+ og hans brødre bli der framfor Jehovas paktsark, for at de stadig skulle gjøre tjeneste+ framfor Arken, i samsvar med det som krevdes for hver dag;+ 38  og Ọbed-Ẹdom og hans brødre, sekstiåtte, og Ọbed-Ẹdom, Jẹdutuns sønn, og Họsa som portvakter; 39  og presten Sạdok+ og hans brødre prestene framfor Jehovas tabernakel på offerhaugen i Gịbeon,+ 40  for at de stadig skulle ofre brennofre til Jehova på brennofferalteret morgen og kveld og sørge for alt det som står skrevet i Jehovas lov, den som han hadde pålagt Israel;+ 41  og sammen med dem Hẹman+ og Jẹdutun og resten av de utvalgte menn som var utpekt+ ved navn, for at de skulle takke Jehova,+ for «til uavgrenset tid varer hans kjærlige godhet»;+ 42  og sammen med dem Hẹman+ og Jẹdutun,+ for at de skulle la trompetene+ og cymbalene lyde, og likeså instrumentene til ledsagelse av sangen for den sanne Gud; og Jẹdutuns sønner+ ved porten. 43  Og alt folket drog så av sted, hver til sitt hus.+ Da vendte David om for å velsigne sitt hus.

Fotnoter

«den sanne Gud». Hebr.: ha’Elohịm; gr.: tou theou; Sy: «Jehovas ark».
«til å være tjenere». Hebr.: mesjorthịm. Jf. fotn. til 6:32.
El.: «undere»; el.: «tegn».
El.: «ætt».
«mine salvede». Hebr.: bimsjichai; gr.: ton khristọn mou; syr.: lamsjichai; lat.: chrịstos mẹos.
«guder». Hebr.: ’elohịm.
«verdiløse guder». Hebr.: ’elilịm; LXXVg: «avguder»; Sy: «bilder».
«det fruktbare land». Hebr.: tevẹl; gr.: he ge; lat.: ọrbem, «kretsen; sirkelen», dvs. jordens krets.
El.: «hans lojale kjærlighet».
El.: «Og la hele folket si: ’Amen!’, og de skal lovprise Jehova.» Vg: «Og la hele folket si: ’Amen!’ og en lovsang til Jehova.»