Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett | NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Åpenbaringen 6:1–17

6  Og jeg så da Lammet+ åpnet et av de sju segl,+ og jeg hørte en av de fire levende skapninger+ si med en røst som torden: «Kom!»+  Og jeg så, og se, en hvit hest;+ og han som satt+ på den, hadde en bue;+ og det ble gitt ham en krone,+ og han drog ut seirende+ og for å fullføre sin seier.+  Og da det åpnet det andre segl, hørte jeg den andre levende skapning+ si: «Kom!»  Og en annen kom ut, en ildfarget* hest; og ham som satt på den, ble det gitt å ta freden bort fra jorden, så de skulle slakte hverandre ned; og det ble gitt ham et stort sverd.+  Og da det+ åpnet det tredje segl, hørte jeg den tredje levende skapning+ si: «Kom!» Og jeg så, og se, en svart hest; og han som satt på den, hadde en skålvekt+ i sin hånd.  Og jeg hørte en røst, som om den var i de fire levende skapningers+ midte,+ og den sa: «En liter* hvete for en denạr,*+ og tre liter bygg for en denạr; og skad ikke olivenoljen og vinen.»+  Og da det åpnet det fjerde segl, hørte jeg røsten av den fjerde levende skapning+ si: «Kom!»  Og jeg så, og se, en blek hest; og han som satt på den, hadde navnet Døden. Og Hạdes*+ fulgte like etter ham. Og det ble gitt dem myndighet over fjerdedelen av jorden, til å drepe med et langt sverd+ og med matmangel*+ og med dødbringende plage* og ved jordens villdyr.+  Og da det åpnet det femte segl, så jeg under alteret+ sjelene+ til dem som var blitt drept+ på grunn av Guds ord og* på grunn av det vitnearbeid*+ de hadde hatt. 10  Og de ropte med høy røst og sa: «Hvor lenge, Suverene+ Herre,* hellig og sann,+ vil du la være å dømme+ og å hevne vårt blod+ på dem som bor på jorden?» 11  Og det ble gitt hver av dem en hvit+ lang kjortel; og det ble sagt til dem at de skulle hvile en liten stund til, inntil tallet også var fullt på deres medslaver og deres brødre som skulle bli drept,+ slik også de var blitt. 12  Og jeg så da det åpnet det sjette segl, og det inntraff et stort jordskjelv; og solen ble svart som sekkelerret+ av hår, og hele månen ble som blod,+ 13  og himmelens stjerner falt til jorden, som når et fikentre som blir ristet av en kraftig vind, kaster sine umodne fikener. 14  Og himmelen forsvant som en bokrull som blir rullet sammen,+ og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted.+ 15  Og jordens konger og stormennene og de militære befalingsmennene* og de rike og de sterke og hver slave og hver fri skjulte seg i hulene og i fjellenes klipper.+ 16  Og de sier stadig til fjellene og til klippene: «Fall over oss+ og skjul oss for ansiktet til ham som sitter på tronen,+ og for Lammets+ vrede, 17  for deres vredes+ store dag+ er kommet, og hvem kan bli stående?»+

Fotnoter

El.: «ildrød».
Gr.: Khoiniks, et hulmål som tilsvarer litt over 1 l.
En romersk sølvmynt som veide ca. 3,85 g og tilsvarte en daglønn. Se Mt 20:2.
«Hades», אA; SyhJ7,8,11⁠–14,16⁠–18,22: «Sjeol». Se tillegget, 4B.
El.: «hungersnød; sult».
El.: «med død».
El.: «ja».
Bokst.: «vitnesbyrd». Gr.: martyrịan; lat.: testimọnium.
«suverene Herre». Gr.: ho despọtes; J17,22(hebr.): ’Adhonai. Se tillegget, 1E.
«de militære befalingsmennene». Bokst.: «kiliarkene» (gr.: hoi khilịarkhoi). En kiliark hadde kommando over 1000 soldater.