Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Åpenbaringen 13:1–18

13  Og den stod stille på sanden+ ved havet. Og jeg så et villdyr+ stige opp av havet,+ med ti horn+ og sju hoder,+ og på sine horn ti diademer, men på sine hoder bespottelige+ navn.  Og villdyret som jeg så, var likt en leopard,+ men dets føtter var som en bjørns,+ og dets munn var som en løves+ munn. Og dragen+ gav dyret* dets makt og dets trone og stor myndighet.+  Og jeg så et av dets hoder liksom såret til døden, men dets dødshogg+ ble leget, og hele jorden fulgte etter villdyret med beundring.  Og de tilbad dragen fordi den hadde gitt myndigheten til villdyret, og de tilbad villdyret med ordene: «Hvem er lik villdyret, og hvem kan kjempe mot det?»  Og det ble gitt det en munn som talte store ting*+ og bespottelser,+ og det ble gitt det myndighet til å virke i førtito måneder.+  Og det åpnet sin munn med bespottelser+ mot Gud, for å spotte hans navn og hans bolig,* ja dem som bor i himmelen.+  Og det ble gitt+ det å føre krig mot de hellige og seire over dem,*+ og det ble gitt det myndighet over hver stamme og hvert folk og hvert tungemål og hver nasjon.  Og alle som bor på jorden, skal tilbe det;* ikke én av dem har, fra verdens grunnleggelse,*+ sitt navn skrevet i den livets bokrull+ som tilhører Lammet, som ble slaktet.+  Hvis noen har øre, så la ham høre.+ 10  Hvis noen er bestemt til fangenskap, går han bort i fangenskap.+ Hvis noen vil drepe med sverdet, skal han bli drept med sverdet.+ Det er her det betyr utholdenhet+ og tro+ for de hellige.+ 11  Og jeg så et annet villdyr+ stige opp av jorden,+ og det hadde to horn liksom et lam, men det begynte å tale som en drage.+ 12  Og det utøver det første villdyrets+ fulle myndighet for dets øyne. Og det får jorden og dem som bor på den, til å tilbe det første villdyret, hvis dødshogg ble leget.+ 13  Og det gjør store tegn,+ så det til og med får ild til å komme ned fra himmelen til jorden for menneskenes øyne. 14  Og det villeder dem som bor på jorden, på grunn av de tegn som det ble gitt det å gjøre for villdyrets øyne, mens det sier til dem som bor på jorden, at de skal lage et bilde+ til det villdyret som* hadde sverdhogget+ og likevel livnet til igjen. 15  Og det ble gitt det å gi villdyrets bilde ånde,* så villdyrets bilde både kunne tale og få drept alle dem som ikke på noen måte ville tilbe villdyrets bilde.+ 16  Og det utsetter alle mennesker for tvang,+ de små og de store, og de rike og de fattige, og de frie og slavene, for at det skal gis disse et merke på deres høyre hånd eller på deres panne,+ 17  og* for at ingen skal kunne kjøpe eller selge, uten* den som har merket:* villdyrets navn+ eller dets navns tall.+ 18  Her er det visdommen kommer inn: La den som har forstand, regne ut villdyrets tall, for det er et menneskes+ tall; og dets tall er seks hundre og sekstiseks.*+

Fotnoter

Bokst.: «gav det».
El.: «store ord».
El.: «telt; teltbolig; tabernakel».
«Og det ble gitt . . . seire over dem», אVg; mangler i P47ACArm.
El.: «ham».
Bokst.: «nedkasting (nedlegging) [av sæd (el. frø)]». Gr.: katabolẹs.
På gr. er relativpronomenet her i hankj., selv om ordet for «villdyr» er intetkj.
El.: «ånd; virksom kraft». Gr.: pneuma; lat.: spịritum; J17,18,22(hebr.): rụach.
«og», P47אcAVg; mangler i א*CSyh.
El.: «unntatt».
Bokst.: «inngraveringen». Gr.: to khạragma; J18,22(hebr.): hattạw; bokstaven taw i det hebr. alfabetet (her med den bestemte artikkel foran) tilsvarer norsk «t». Jf. fotn. til Ese 9:4.
«seks hundre og sekstiseks», אA; P47 og uncialhåndskrift 046: χξς′, hvor de gr. bokstavene står for tallet 666. Tallet 6 blir her betont ved at det blir brukt tre ganger, i tre nivåer (6 + 60 + 600).