Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innholdsfortegnelse

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Bibelen på nett

NY VERDEN-OVERSETTELSEN AV DE HELLIGE SKRIFTER

Åpenbaringen 11:1–19

11  Og det ble gitt meg et rør* likt en stav+ idet han sa: «Reis deg og mål Guds* tempelhelligdom*+ og alteret og dem som tilber i den.  Men når det gjelder forgården, som er utenfor+ tempelhelligdommen, så la den være* og mål den ikke, for den er blitt gitt til nasjonene,+ og de skal tråkke den hellige by+ under fot i førtito måneder.+  Og jeg vil la mine to+ vitner profetere+ i ett tusen to hundre og seksti dager, kledd i sekkelerret.»+  Disse er symbolisert ved de to oliventrær+ og de to lampestaker+ og står framfor jordens Herre.*+  Og hvis noen ønsker å skade dem, kommer det ild ut av deres munn og fortærer deres fiender;+ og hvis noen skulle ønske å skade dem, skal han bli drept på denne måten.  Disse har myndighet til å lukke himmelen+ så det ikke skal falle regn+ i de dagene de profeterer, og de har myndighet over* vannene til å gjøre dem til blod+ og til å slå jorden med all slags plage så ofte de ønsker.  Og når de har fullført sin vitnegjerning, skal villdyret som stiger opp av avgrunnen,+ føre krig mot dem og seire over dem og drepe dem.+  Og deres lik skal ligge på den brede gate i den store by som i åndelig forstand kalles Sodọma+ og Egypt, hvor også deres Herre ble pælfestet.*+  Og de som er av folkene og stammene og tungemålene og nasjonene,+ skal se på deres lik i tre og en halv dag,+ og de lar ikke deres lik bli lagt i et gravsted. 10  Og de som bor på jorden, fryder seg+ over dem og gleder seg,* og de skal sende gaver til hverandre,+ for disse to profetene pinte dem som bor på jorden. 11  Og etter de tre og en halv dagene+ kom det livsånd fra Gud inn i dem,+ og de reiste seg opp på sine føtter, og stor frykt falt på dem som så dem. 12  Og de hørte en høy røst+ fra himmelen si til dem: «Kom opp hit.»+ Og de steg opp til himmelen i skyen, og deres fiender så dem. 13  Og i den timen inntraff det et stort jordskjelv, og en tiendedel+ av byen falt; og sju tusen mennesker* ble drept av* jordskjelvet, og resten ble skremt og gav himmelens Gud ære.+ 14  Det annet ve+ er over. Se, det tredje ve kommer hurtig. 15  Og den sjuende engelen blåste i sin trompet.+ Og høye røster lød i himmelen, og de sa: «Kongedømmet* over verden* tilhører fra nå av vår Herre+ og hans KRISTUS,+ og han skal herske som konge* for evig og alltid.»+ 16  Og de tjuefire eldste*+ som satt innfor Gud på sine troner, falt på sitt ansikt+ og tilbad Gud+ 17  og sa: «Vi takker deg,+ Jehova* Gud, Den Allmektige,+ Den som er+ og som var, fordi du har tatt din store makt+ og har begynt å herske som konge.+ 18  Men nasjonene ble vrede, og din egen vrede kom, og den fastsatte tid til at de døde skal dømmes, og til å gi lønnen+ til dine slaver profetene+ og til de hellige og til dem som frykter ditt navn, de små og de store,+ og til å ødelegge+ dem som ødelegger* jorden.»+ 19  Og Guds* tempelhelligdom,* som er i himmelen,+ ble åpnet, og hans pakts ark+ ble sett i hans tempelhelligdom.+ Og det kom lyn og røster og tordener og et jordskjelv og et stort haglvær.

Fotnoter

«rør». Gr.: kạlamos; lat.: cạlamus; J17,18,22(hebr.): qanẹh. Jf. fotn. til Ese 40:5, «målerøret».
«Guds», אAVgSyh; J17: «Jehovas».
El.: «guddommelige bolig». Gr.: ton naọn; J17,18,22(hebr.): hekhạl, «palass; tempel».
Bokst.: «kast [den] ut utenfor».
«Herre», אAVgSyh; Vghs og minuskelhåndskriftene 1854, 2053: «Gud».
Gr.: epị, med genitiv.
Se tillegget, 5C.
Bokst.: «gjør seg vel til sinns».
Bokst.: «sju tusen menneskers navn».
El.: «i».
Gr.: he Basileia.
«over verden». Gr.: tou kọsmou; lat.: mụndi; J17(hebr.): haolạm.
El.: «han skal regjere (være konge)».
«eldste». Gr.: presbỵteroi.
Se tillegget, 1D.
Bokst.: «holder på med å gjennomforderve».
«Guds», אAVgSyh; J17: «Jehovas».
El.: «guddommelige bolig». Gr.: ho naọs; J17,18,22(hebr.): hekhạl, «palass; tempel».