Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Jehovas vitner

Norsk

30. MARS 2016
RUSSLAND

Russlands lovverk om anti-ekstremisme rammer Jehovas vitner, melder FNs menneskerettighetskomité

Russlands lovverk om anti-ekstremisme rammer Jehovas vitner, melder FNs menneskerettighetskomité

ST. PETERSBURG, Russland – I 2016 er det 125 år siden tsarmyndighetene forviste Semjon Kozlitskij, et av de første Jehovas vitner i Russland, fordi han forkynte Bibelens budskap. I 1891 ble Kozlitskij uten lov og dom lagt i jern og sendt til Sibir, hvor han var til han døde i 1935.

De siste hundre årene har Russlands holdninger til Jehovas vitner stort sett vært uendret. Som nevnt i den siste rapporten fra FNs menneskerettighetskomité peker mange kilder på at Russland fortsetter «å begrense ytringsfriheten ... og religionsfriheten, noe som rammer, blant andre, Jehovas vitner».

Heiner Bielefeldt, FNs spesialrapportør for religions- og livssynsfrihet

FNs menneskerettighetskomité har som oppgave å påse at statene oppfyller sine forpliktelser etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter (ICCPR), som Russland har sluttet seg til. FNs spesialrapportør for religions- og livssynsfrihet, Heiner Bielefeldt, sier: «De som utarbeidet ICCPR, anerkjente tros- og livssynsfriheten som en grunnleggende rettighet ved uttrykkelig å gjøre den ufravikelig [det vil si at man ikke kan fjerne den eller gå på akkord med den] selv i nødssituasjoner (artikkel 4.2). Det er få andre menneskerettigheter som har status som ufravikelige.» Etter at komiteen hadde hatt sin 113. sesjon (se bildet i begynnelsen av artikkelen), utgav den sin seneste perioderapport om den russiske føderasjon. Rapporten konkluderte med at selv om Russland angivelig beskytter religionsfriheten ved å være tilsluttet konvensjonen, har domstoler over hele landet truffet avgjørelser der lovverket om anti-ekstremisme har blitt brukt vilkårlig mot Jehovas vitner.

Russlands føderale lov «Om bekjempelse av ekstremistisk virksomhet» (nr. 114-FZ) ble vedtatt i 2002, blant annet på grunn av bekymring for terrorisme. Men i 2006, 2007 og 2008 endret Russland loven, slik at den gjelder «mye mer enn det som er knyttet til frykt for ekstremisme som kan kobles til terrorisme», ifølge artikkelen «Russlands ekstremismelov krenker menneskerettigheter», som har stått i avisen The Moscow Times. Nå er det slik at loven «rett og slett griper til ‘terrorist’-begrepet – som har blitt vanlig internasjonalt siden 11. september-angrepet på Twin Towers i [New York] – og bruker det for å beskrive upopulære religiøse grupper over hele Russland», forklarer Derek H. Davis, tidligere leder for J.M. Dawson-instituttet for studier av forholdet mellom kirke og stat ved Baylor universitet i USA. Dermed har «‘ekstremiststemplet’ med urette og på en måte som er utenfor alle proporsjoner, blitt satt på Jehovas vitner», sier Davis.

FNs menneskerettighetskomité har kommet til at årsaken til problemet er lovens vage definisjon av ekstremistisk virksomhet. Geraldine Fagan, forfatteren av boken Believing in Russia–Religious Policy After Communism, har forklart til avisen The Washington Post at loven er så romslig formulert at dette gjør det svært lett for lokale domstoler «å hoste opp et par såkalte eksperter som kanskje ikke liker Jehovas vitner noe særlig, og å få dem til å skrive en rapport om at litteraturen deres er ekstremistisk».

Dette var tilfellet på nyåret i år, da et negativt vitneutsagn fra en språkekspert førte til at Vyborg byrett avsa en dom der to av Jehovas vitners blader ble erklært for å være ekstremistiske. Påtalemyndigheten i denne saken har dessuten reist sak for å få Ny verden-oversettelsen, en bibeloversettelse som utgis av Jehovas vitner, stemplet som ekstremistisk. Denne rettssaken begynte 15. mars 2016.

Bibelsk litteratur som skulle ha vært sendt til Russland, står på lager ved Jehovas vitners sentraleuropeiske avdelingskontor i Selters i Tyskland. I mars 2015 begynte russiske tollmyndigheter å hindre importen av Jehovas vitners publikasjoner

Urovekkende hendelser i 2015 var et forvarsel om de juridiske vanskelighetene Jehovas vitner skulle komme til å møte i 2016. Roman Lunkin, leder for senteret for studier av religion og samfunn ved Europa-instituttet ved Det russiske vitenskapsakademi i Moskva, peker på dette: «Ikke bare ble forfølgelsen mer alvorlig i 2015, den økte også i betydelig grad.» I mars hindret russiske myndigheter all import av vitnenes religiøse litteratur, til og med litteratur som russiske domstoler tidligere hadde undersøkt og hadde erklært for ikke å være ekstremistisk på noen måte. I juli begynte russiske tollmyndigheter å hindre importen av russiske bibler utgitt av vitnene. I juli ble Russland dessuten det eneste landet i verden der vitnenes offisielle nettsted, jw.org, er forbudt. I november ble Jehovas vitner nektet å importere en forsendelse av russiske bibler som blir brukt i andre kristne trossamfunn i Russland, blant annet i den russisk-ortodokse kirke. Året endte med det som The Washington Post beskrev som «en av de største rettssakene om anti-ekstremisme i Russland i nyere tid», da en dommer i havnebyen Taganrog sørget for at 16 Jehovas vitner ble domfelt for å ha organisert og vært på fredelige religiøse møter.

Det er mye ironi i at Jehovas vitner blir utsatt for slike rettssaker som den i Taganrog. «Den eldre generasjonen av Jehovas vitner som blir forfulgt, har tidligere fått attest på at de har vært offer for undertrykkelse», forteller Lunkin. I sovjettiden ble tusener av Jehovas vitner satt i fengsler og fangeleirer. I 1990 løslot Russland den siste av dem. Disse tidligere fangene ble offisielt renvasket da hver av dem fikk en rehabiliteringsattest, der det stod at de ikke var «fiender av folket», men uskyldige ofre. Så «ved hjelp av lovverket om anti-ekstremisme trekker russiske myndigheter i virkeligheten nå tilbake denne rehabiliteringen», sier Lunkin.

Jehovas vitner i Russland vant imidlertid en sjelden juridisk seier den 27. mai 2015, da det russiske justisdepartementet på nytt registrerte Jehovas vitner i Moskva som lokal religiøs organisasjon (LRO) – en status som vitnene hadde mistet da det juridiske selskapet deres i Moskva ble oppløst den 26. mars 2004. Vitnene anket til Den europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD), og den 10. juni 2010 påla EMD Russland å registrere vitnenes juridiske selskap i Moskva på nytt og å betale oppreisning.

Ljubov og Aleksej Koptev, som er Jehovas vitner, holder rundt hverandre i hagen sin i Taganrog i Russland den 11. november 2015. Den 30. november 2015 ble Aleksej sammen med 15 andre Jehovas vitner domfelt i Taganrog byrett for påstått ekstremistisk virksomhet – å ha organisert og vært på fredelige religiøse møter. Aleksej, som er bestefar og pensjonist, har tidligere blitt hedret av staten for 38 års tro tjeneste ved den legendariske fabrikken Krasnij Kotelsjik

«Jeg er enig i dommen fra EMD», uttaler FNs spesialrapportør. «Det å forby Jehovas vitner retten til å organisere seg i samsvar med sin religion, var ‘drastisk’ og ‘utenfor alle proporsjoner’ og krenket religionsfriheten.» I henhold til EMD-dommen betalte russiske myndigheter boten, men de ventet med å registrere vitnenes juridiske selskap på nytt til mai i fjor – nesten fem år etter at EMD påla dem å gjøre det.

Rehabiliteringsattester. Tusener av Jehovas vitner som hadde vært fengslet for sin tro i sovjettiden, mottok disse dokumentene da de ble løslatt. I dokumentene ble de offisielt renvasket, og det ble bekreftet at de ikke var «fiender av folket»

En talsmann for Jehovas vitner i Russland, Jaroslav Sivulskij, sier: «I Moskva bor det over 9600 Jehovas vitner, og i hele landet er det anslagsvis 175 000 vitner. Alle vitnene i Russland og våre over åtte millioner trosfeller verden over håper at den registreringen som har skjedd i Russlands hovedstad, viser seg å være starten på ekte religionsfrihet over hele landet.» Slike eksperter som Davis mener imidlertid at Russlands tiltak for å registrere Jehovas vitner på nytt som LRO har vært «nødvendig for å gi inntrykk av at landet oppfyller sin forpliktelse til å praktisere religionsfrihet, men først og fremst bør ses som et politisk tiltak truffet for å berolige verdenssamfunnet».

I 2015 gjentok FNs menneskerettighetskomité sine anbefalinger fra 2003 og 2009 om at Russland «uten unødig opphold reviderer den føderale loven om bekjempelse av ekstremistisk virksomhet» for å klargjøre definisjonen av «ekstremistisk virksomhet» og sikre at definisjonen innebærer et element av vold eller hat og tydelig angir hva som må til for at materiale skal kunne klassifiseres som ekstremistisk. I tillegg har komiteen pålagt Russland å «treffe alle nødvendige tiltak for å forhindre at loven blir brukt vilkårlig, og for å revidere den føderale listen over ekstremistisk materiale».

Nikolaj Trotsjuk (nummer to fra høyre) var fengslet i tre år i sovjettiden fordi han av samvittighetsgrunner nektet militærtjeneste. Den 30. november 2015 ble han igjen stilt for retten, denne gangen sammen med sin svigersønn Andrej Gontsjarov (mannen lengst til venstre), sin datter Oksana Gontsjarova (nummer tre fra venstre), sin sønn Sergej Trotsjuk (lengst til høyre) og tolv andre Jehovas vitner i Taganrog

«Diskrimineringen av Jehovas vitner er religionsforfølgelse i ordets rette betydning», sier Lunkin. «Andre anerkjente religionssamfunn kan engasjere seg i samme religiøse virksomhet som Jehovas vitner uten å bli straffet.» Men til tross for alle de juridiske anklagene, ofte fulgt av aggressive kampanjer i mediene, er «Jehovas vitner fortsatt en landsomfattende organisasjon, og tallet på tilhengerne deres vokser stadig», avslutter Lunkin.

Mediekontakter:

Internasjonalt: David A. Semonian, Office of Public Information, tlf. +1 718 560 5000

Russland: Jaroslav Sivulskij, tlf. +7 812 702 2691