Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Jehovas vitner

Norsk

4. JULI 2017
TURKMENISTAN

Vil Turkmenistan rette seg etter avgjørelsene fra FNs menneskerettskomité?

Vil Turkmenistan rette seg etter avgjørelsene fra FNs menneskerettskomité?

I ti avgjørelser som FNs menneskerettskomité (CCPR) har truffet i den senere tid, har den oppfordret myndighetene i Turkmenistan til å innfri sine forpliktelser når det gjelder å beskytte innbyggernes menneskerettigheter. * I avgjørelsene, som kom i 2015 og 2016, het det at myndighetene må slutte å straffe dem som av samvittighetsgrunner nekter militærtjeneste, og at de må rette seg etter FNs konvensjon om sivile og politiske rettigheter, som Turkmenistan har sluttet seg til.

Jehovas vitner tar skritt for å få rettferdig behandling

CCPRs avgjørelser var basert på de klagene som hadde blitt sendt inn i september 2012 av ti Jehovas vitner som hadde blitt straffet fordi de av samvittighetsgrunner hadde nektet militærtjeneste. Ni av mennene hadde sittet fengslet under svært vanskelige forhold og fortalte at de hadde blitt slått og blitt utsatt for nedverdigende behandling. Og de måtte tåle ekstreme temperaturer i skitne og overfylte celler, hvor de risikerte å bli smittet av sykdommer.

I alle de ti avgjørelsene fra CCPR ble det konkludert med at Turkmenistan hadde krenket samvittighetsnekternes «tanke-, samvittighets- og religionsfrihet». Komiteen sa at myndighetene i Turkmenistan ikke hadde behandlet de ni mennene som hadde vært fengslet, «med medmenneskelighet og respekt», og at de hadde «utsatt [dem] for tortur eller for grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff».

CCPR sa at for å rette på det som har skjedd, må myndighetene i Turkmenistan slette militærnekterdommen fra vitnenes rulleblad, gi dem tilstrekkelig kompensasjon og endre lovverket slik at det sikrer at «retten til samvittighetsnekting virkelig blir ivaretatt». Komiteen påla også myndighetene å sørge for en objektiv og grundig granskning av meldingene om mishandling og å rettsforfølge de ansvarlige.

I 2013 sendte ytterligere fem Jehovas vitner inn klager til CCPR fordi de hadde blitt straffet for samvittighetsnekting. Advokatene deres regner med at avgjørelsene i disse sakene kommer til å være i tråd med de ti første.

Alvorlig mishandling av Navruz Nasyrlayev

Navruz Nasyrlayev

En av CCPRs avgjørelser, som kom 15. juli 2016, handlet om Navruz Nasyrlayev. Da han som 18-åring for første gang ble innkalt til militærtjeneste i april 2009, forklarte han for myndighetene at hans samvittighet ikke tillater ham å utføre militærtjeneste. Men han sa at han var villig til å utføre siviltjeneste. Han ble senere erklært skyldig i unndragelse av militærtjeneste og dømt til å sone to år i LBK-12-fengselet i Seydi. Mens han var der, ble han flere ganger satt i en straffecelle og brutalt banket opp av maskerte vakter.

I januar 2012, en måned etter at Nasyrlayev ble løslatt, ble han på nytt innkalt til militærtjeneste. Han gjentok at han var villig til å utføre siviltjeneste, men ble på grunnlag av den samme tiltalen dømt til to nye år under «strenge soningsforhold», forhold som blir beskrevet som «forferdelige». Som tidligere ble han brutalt banket opp av fengselsbetjenter og tvunget til å utføre nedverdigende arbeid.

Nasyrlayevs familie har også blitt rammet. Kort tid etter at CCPR hadde videresendt Nasyrlayevs klage til myndighetene i Turkmenistan for deres uttalelser, raidet politibetjenter familiens hjem i Dashoguz og trakasserte familien hans og gjestene deres – øyensynlig som hevn for klagen.

Selv om Nasyrlayev ble løslatt fra fengsel i mai 2014, sliter han fortsatt med følgene av det han ble utsatt for i fengselet. CCPR bemerket at han hadde blitt utsatt for alvorlig mishandling, og at han hadde blitt dømt og straffet to ganger for «det samme faste samvittighetsbaserte standpunktet». CCPR konkluderte med at det at Nasyrlayev «nekter å la seg innkalle til obligatorisk militærtjeneste, skyldes hans religiøse tro», og med at «den påfølgende domfellelsen av ham utgjør en krenkelse av hans tanke-, samvittighets- og religionsfrihet».

Vil Turkmenistan begynne å behandle Jehovas vitner bedre?

I 2012, i en tidligere rapport om menneskerettigheter i Turkmenistan, oppfordret CCPR myndighetene til å «stanse all straffeforfølgelse av personer som nekter å utføre militærtjeneste av samvittighetsgrunner, og til å løslate dem som for tiden soner fengselsdommer». Myndighetene i Turkmenistan rettet delvis på situasjonen i februar 2015 ved å løslate det siste Jehovas vitne som var fengslet for å ha nektet militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Siden den gang har ingen Jehovas vitner blitt dømt til fengsel for samvittighetsnekting.

Men ved å reise tiltale mot og straffe samvittighetsnektere fortsetter Turkmenistan å bryte sine internasjonale forpliktelser når det gjelder å beskytte menneskerettigheter.

  • Siden slutten av 2014 har myndighetene dømt Jehovas vitner som av samvittighetsgrunner nekter militærtjeneste, til arbeidstjeneste. Denne straffen innebærer at de må betale 20 prosent av lønnen sin til staten i en periode på fra ett til to år. For tiden er det to Jehovas vitner som utfører arbeidstjeneste.

  • I andre tilfeller utsetter tjenestemenn samvittighetsnektere for et sterkt press i et forsøk på å få dem til å gå på akkord med sin dype overbevisning.

Artur Jangibajev

Den 16. juni 2016 gikk for eksempel den lokale politimesteren og to representanter for vernepliktskontoret hjem til Artur Jangibajev, et Jehovas vitne som hadde sendt inn søknad om å få utføre siviltjeneste. Mennene tok ham med til statsadvokatens kontor, hvor de utsatte ham for et så sterkt psykologisk press at han ble tvunget til å skrive et brev der han trakk tilbake søknaden om siviltjeneste. Senere sendte Jangibajev inn en klage på at han hadde blitt utsatt for tvang. Han ble løslatt etter å ha sittet tre uker i varetekt og fått en betinget dom med prøvetid på to år. *

Andre brudd på menneskerettighetene

I tillegg til å behandle samvittighetsnektere dårlig legger turkmenske myndigheter begrensninger på folks mulighet til å delta i religiøs virksomhet og straffer personer som deltar i slik virksomhet. I en rapport som FNs komité mot tortur sto bak, og som kom i januar 2017, ble myndighetene i Turkmenistan oppfordret til å «sørge for at det umiddelbart blir satt i gang en uavhengig granskning av ... den torturen som Bahram Hemdemov, et Jehovas vitne, hevdes å ha blitt utsatt for under soning i mai 2015, [og] også av det som skjedde i forbindelse med at Mansur Masharipov, et Jehovas vitne, i juli 2014 ble arrestert, brutalt banket opp og ufrivillig holdt i forvaring på et rehabiliteringssenter for rusmisbrukere». Masharipov satt senere et år i fengsel, men er nå løslatt. Verken Hemdemov, som ble dømt for påstått ulovlig religiøs virksomhet, eller Masharipov, som ble fengslet på bakgrunn av en falsk anklage om hans religiøse virksomhet, har gjort noe galt.

Jehovas vitner i Turkmenistan håper at myndighetene snart vil ta skritt som gjør at samvittighetsfriheten og religionsfriheten blir beskyttet. Ved å gjøre det vil myndighetene vise respekt for de mennene som har tatt et standpunkt i samsvar med sin samvittighet, og vise at de ønsker å ta hensyn til menneskerettighetene.

^ avsn. 2 Internasjonal rett anerkjenner militærnekting av samvittighetsgrunner som en grunnleggende menneskerettighet, og de fleste land har et lovverk som gir personer rett til å nekte militærtjeneste av samvittighetsgrunner. Men Turkmenistan – og også Aserbajdsjan, Eritrea, Singapore, Sør-Korea og Tyrkia – ikke bare nekter å anerkjenne denne rettigheten, men fortsetter også å rettsforfølge de Jehovas vitner som på grunn av sin samvittighet nekter å utføre militærtjeneste.

^ avsn. 18 Det at Jangibajevs dom er betinget, gjør at han ikke soner i fengsel, men at han regelmessig har meldeplikt hos politiet.