Hopp til innhold

Hopp til undermeny

Jehovas vitner

Norsk

Stevne på tagalog i Roma – «som en stor familiesammenkomst»!

Stevne på tagalog i Roma – «som en stor familiesammenkomst»!

I Roma i Italia ble det i dagene 24.–26. juli 2015 holdt et helt spesielt stevne. Da kom tusener av Jehovas vitner som snakker tagalog, sammen – over 10 000 kilometer fra hjemlandet sitt, Filippinene.

Det bor anslagsvis mer enn 850 000 filippinere i Europa. Og det finnes nå omkring 60 menigheter og mindre grupper av Jehovas vitner i Europa som holder møter på tagalog og forkynner for filippinere i lokalsamfunnet sitt.

I Roma var alle disse menighetene og gruppene for første gang samlet til et tredagers stevne på sitt eget språk. De 3239 som var til stede, gledet seg over at bror Mark Sanderson – som er medlem av Jehovas vitners styrende råd, og som tidligere har tjent på Filippinene – holdt den avsluttende talen hver dag.

‘Det nådde hjertet mitt’

Spiller det noen rolle om man hører stevneprogrammet på morsmålet sitt eller på andrespråket sitt? En alenemor som heter Eva, forteller: «Jeg skjønner litt engelsk, men takket være dette stevnet på tagalog, har Bibelens sannheter virkelig nådd hjertet mitt.» Hun og de to barna hennes bor i Spania, og for å spare til reisen til Italia, bestemte de seg for at de ville slutte å gå ut og spise hver uke, slik de pleide, og nøye seg med å gjøre det én gang i måneden. «Det var det virkelig verdt», sier Eva, «for på dette stevnet skjønte jeg alt som ble sagt!»

Jasmin, som bor i Tyskland, spurte om å få fri fra jobben for å overvære stevnet. «Men rett før jeg skulle dra», forteller hun, «fikk jeg beskjed om at jeg ikke kunne reise fordi det var så mye å gjøre på jobben. Jeg bevarte roen, bad til Jehova og gikk for å snakke med sjefen min. Vi klarte å organisere arbeidet slik at jeg kunne dra på stevnet! Det var fantastisk å få muligheten til å være sammen med andre filippinske brødre og søstre fra hele Europa!»

Mange filippinere i Europa savner ikke bare hjemlandet sitt, men også vennene sine. Mange som hadde flyttet til forskjellige steder i Europa, traff hverandre igjen på dette stevnet, og nå var de ikke bare venner, men også åndelige brødre og søstre! (Matteus 12:48–50) En bror som heter Fabrice, sier: «Det har vært en enorm glede å treffe igjen folk jeg kjenner!» Da stevnet var slutt, sa en søster om og om igjen: «Det har vært som en stor familiesammenkomst!»