Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Rapport fra årsmøtet

«Mat i rette tid»

Rapport fra årsmøtet

Det var flere tusen tilhørere som lyttet til oppmuntrende rapporter og en spennende drøftelse av Matteus 24:45–47 på det 128. årsmøtet for Watch Tower Bible and Tract Society of Pennsylvania.

 

Den 6. oktober 2012 var nesten 5000 samlet for å overvære programmet i Jehovas vitners stevnehall i Jersey City i New Jersey i USA. Over 10 000 til på våre komplekser i Brooklyn, Patterson og Wallkill i staten New York og på vårt avdelingskontor i Canada fulgte programmet ved hjelp av videooverføring.

 

Anthony Morris, et medlem av Jehovas vitners styrende råd og ordstyrer på møtet, nevnte noen tidligere årsmøter som var spesielt oppbyggende og historiske. Tilhørerne visste at årets program kom til å bli oppbyggende, men ville det også bli historisk?

 

Det ble så vist to filmer som beskrev forskjellige trekk ved vår verdensomfattende virksomhet.

 

Bygging av Rikets saler:

Denne filmen viste hvor vellykket programmet for å bygge Rikets saler i land med begrensede ressurser har vært. De siste 13 årene har spesielle grupper som arbeider på heltid med å bygge Rikets saler i slike land, bygd 25 402 Rikets saler – i gjennomsnitt mer enn 5 hver dag! Disse salene er blitt bygd ved hjelp av bidrag som Jehovas vitner over hele verden har gitt. Og når det skjer en naturkatastrofe, kommer ofte disse rutinerte gruppene raskt til unnsetning og hjelper ofrene med å reparere eller bygge opp igjen boliger og Rikets saler.

 

Spesielle stevner:

I 2012 arrangerte Jehovas vitner flere spesielle stevner med internasjonale delegater. Hva var forskjellen mellom disse stevnene og de internasjonale stevnene vi har hatt før om årene?

 

Filmen forklarte at det var de avdelingskontorene som var vertskap for stevnene, og ikke reisebyråer, som ordnet med losji, lokal transport og lunsj for delegatene i stevneuken. Det var rundt 1500 utenlandske delegater på hvert stevne.

 

De utenlandske delegatene og de lokale vitnene hadde mange muligheter til å bli kjent med hverandre, ikke bare på stevnet, men også når de var på sightseeing, spiste sammen og forkynte for lokalbefolkningen. Det ble sagt i filmen: «På alle de spesielle stevnene så langt har broderkjærligheten vist seg å være et fullkomment enhetens bånd.»

 

Tilhørerne ble svært begeistret da det ble opplyst at Jehovas vitner heretter vil arrangere spesielle stevner hvert år i utvalgte byer rundt om i verden.

 

Noen andre høydepunkter fra årsmøtet:

 

Intervjuer:

Tre utvalgsmedlemmer og deres koner, som til sammen har vært i heltidstjenesten i 342 år, fortalte hvordan Jehova Gud har gitt dem den opplæringen de har trengt for å utføre mange forskjellige oppgaver.

 

Richard Kelsey, som er medlem av utvalget ved avdelingskontoret i Tyskland, sa at Skolen for avdelingskontorenes utvalgsmedlemmer og deres koner hadde lært ham at man «alltid skal følge Jehovas veiledning». Jehova er en kjærlig Far som vil oss det beste. «Han vil at vi skal leve evig», sa bror Kelsey, «og han gjør alt for å ta vare på oss.» Skolen hadde lært utvalgsmedlemmene å følge Jehovas kjærlige eksempel.

 

Da Linda Johansson ble invitert til Vakttårnets bibelskole Gilead i 1958, hadde hun vært døpt i to og et halvt år og gift i bare ett år. «Her var jeg i en klasse med veldig modne og erfarne brødre og søstre», sa søster Johansson. «Jeg tenkte: ‘Her hører jeg egentlig ikke hjemme.’»

 

Men søster Johansson gav ikke opp, og etter skolen ble hun og mannen hennes sendt som misjonærer til Malawi. Etter den intense forfølgelsen av Jehovas vitner der i landet, studerte hun Bibelen med et regjeringsmedlem som hadde motarbeidet vitnenes virksomhet. I dag er denne mannens kone, sønn og datter døpte Jehovas vitner.

 

Program for offentlig forkynnelse:

Fire forkynnere som har gjennomgått Bibelskolen for kristne ektepar, og en av Jehovas vitners reisende tilsynsmenn i New York fortalte opplevelser fra arbeidet med å nå mennesker i travle storbyområder.

 

På steder der mange mennesker går forbi, står det heltidstjenere fra Jehovas vitner ved bord og traller med bibelsk litteratur. Forbipasserende kan ta med seg litteratur, stille spørsmål om Bibelen og be om å få et bibelkurs.

 

Jehovas vitner i andre deler av New York og også i Chicago og Los Angeles prøver nå denne metoden for å komme i kontakt med folk. På bare ett år har cirka 2700 forbipasserende bedt om et gratis bibelkurs.

 

Barnekor:

Det var ikke mange tørre øyne i salen da et kor som bestod av 17 barn, sang «Lydighet gir lykke og fred» fra sangboken Syng for Jehova (sang nr. 120).

 

Så fulgte et symposium som bestod av seks taler som ble holdt av medlemmer av det styrende råd. Brødrene Jackson, Lösch, Pierce, Herd, Lett og Splane analyserte og drøftet Jesu ord i Matteus 24:45–47. Jesus sa:

 

«Hvem er egentlig den tro og kloke slave, som hans herre har satt over sine tjenestefolk for å gi dem deres mat i rette tid? Lykkelig er den slaven hvis hans herre, når han kommer, finner ham i ferd med å gjøre dette! Jeg sier dere i sannhet: Han skal sette ham over alt det han eier.»

 

Symposiet besvarte følgende spørsmål:

 

Når satte Jesus «den tro og kloke slave» over sine tjenestefolk?

Tenk over sammenhengen i det Jesus sier i Matteus, kapittel 24. Alle de versene som blir nevnt nedenfor, skulle bli oppfylt under Kristi nærvær, «avslutningen på tingenes ordning». – Vers 3.

 

  • «De dagers trengsel.» – Vers 29.

  • «Denne generasjon.» – Vers 34.

  • «Den dag og time.» – Vers 36.

  • Den «dag deres Herre kommer». – Vers 42.

  • «Menneskesønnen kommer i en time dere ikke tenker dere.» – Vers 44.

 

Logisk sett må derfor «den tro og kloke slave» ha stått fram etter at Kristi nærvær begynte i 1914.

 

Jesus viste dessuten at denne «slaven» skulle stå fram i en tid da det ville være naturlig å spørre: «Hvem er egentlig den tro og kloke slave?» Jesu apostler hadde den hellige ånds mirakuløse gaver, så det var liten grunn til å stille det spørsmålet i det første århundre. (1. Korinter 14:12, 24, 25) Selv om apostlene og andre kristne i det første århundre var salvet med hellig ånd, var de ikke «den tro og kloke slave» som Jesus profeterte om.

 

Det er derfor rimelig å trekke den slutning at Jesus satte «den tro og kloke slave» over «sine tjenestefolk» under sitt nærvær, det vil si under «avslutningen på tingenes ordning».

 

«Hvem er egentlig den tro og kloke slave?»

Jesus siktet ikke til en enkeltperson, men til en kollektiv «slave» – en gruppe som skulle arbeide sammen som en enhet. Jesus sa at slaven (1) skulle bli satt til å føre tilsyn med herrens «tjenestefolk» og (2) skulle gi tjenestefolkene åndelig «mat i rette tid».

 

Fra 1919 av har det hele tiden vært en liten gruppe salvede kristne ved Jehovas vitners hovedkontor. De har ført tilsyn med vårt verdensomfattende forkynnelsesarbeid og har vært direkte involvert i å utarbeide og dele ut åndelig mat. I de senere år har denne gruppen vært identisk med Jehovas vitners styrende råd.

 

Vitnesbyrdene leder oss til følgende konklusjon: «Den tro og kloke slave» ble satt over Jesu tjenestefolk i 1919. Denne slaven er den lille, sammensatte gruppen av salvede brødre som tjener ved hovedkontoret under Kristi nærvær, og som er direkte involvert i å utarbeide og dele ut åndelig mat. Når denne gruppen arbeider sammen som det styrende råd, utgjør de «den tro og kloke slave».

 

Hvem er ‘tjenestefolkene’?

Jesus sa at hans «tjenestefolk» skulle få «mat i rette tid». Alle sanne etterfølgere av Jesus får mat av «den tro og kloke slave». Alle Kristi disipler – både de salvede kristne som enkeltpersoner og de som tilhører de «andre sauer» – er derfor hans «tjenestefolk». – Johannes 10:16.

 

Etter at taleren hadde forklart dette trekket ved Jesu profeti, brøt forsamlingen ut i langvarig applaus. Flere av tilhørerne gav senere uttrykk for dyp takknemlighet over at Jesus regner dem blant «sine tjenestefolk».

 

Når setter Jesus slaven «over alt det han eier»?

Jesus sa at herren, «når han kommer» (bokstavelig: «når han er kommet»), skal sette slaven «over alt det han eier». Når kommer herren, Jesus?

 

Uttrykket «når han kommer» er en oversettelse av en form av det greske ordet ẹrkhomai. I versene 42 og 44 i kapittel 24 er en form av ẹrkhomai også oversatt med «kommer». I de versene sikter Jesus til det at han kommer som Dommer under den store trengsel. – Matteus 24:30; 25:31, 32.

 

Det at Jesus setter slaven «over alt det han eier», må derfor også være en framtidig hendelse. Dette er noe han vil gjøre under den store trengsel.

 

«Alt det han eier» – hva er det?

Jesus sa: «All myndighet i himmelen og på jorden er blitt gitt meg.» (Matteus 28:18) ‘Alt det Jesus eier’, omfatter altså mer enn bare hans jordiske interesser. Det innbefatter det messianske rike. – Filipperne 2:9–11.

 

Jesus kommer til å belønne «den tro og kloke slave» ved å oppreise de enkelte medlemmene av denne gruppen til himmelsk liv og ved å gi dem kongelig myndighet over alt det han eier i himmelen og på jorden. Det er den samme belønningen som alle trofaste salvede kristne er blitt lovt. – Lukas 22:28–30; Åpenbaringen 20:6.

 

I den siste talen i symposiet ble det opplyst hva som er årsteksten for 2013. Etter at bror Splane hadde lest Jesu oppmuntrende ord i Matteus 28:20, sa han: «Vi har enda en grunn til å føle oss trygge. Den grunnen framgår av årsteksten for 2013. Hva er årsteksten? Josva 1:9: ‘Vær modig og sterk. . . . Jehova din Gud er med deg.’»

 

«Hvordan blir det neste år?» spurte bror Morris i sine avsluttende bemerkninger. «Neste årsmøte vil bli holdt 5. oktober 2013, og programmet kommer til å bli overført til utvalgte stevnehaller i USA og andre engelsktalende land.»

 

Programmet kommer bare til å bli framført på engelsk. Det vil ikke bli tolket til andre språk.

 

Etter dette oppbyggende og historiske programmet sang alle som var til stede, av hele sitt hjerte sangen «Lyset blir klarere» (sang nr. 116) fra Syng for Jehova. Teksten inneholder blant annet disse passende ordene:

 

«En trofast forvalter gir åndelig mat.

Vi får den når tiden er inne.

Ja, sannhetens lys er blitt stadig mer klart.

Det opplyser hjertet og sinnet.»