Tilgjengelighetsinnstilling

Search

Velg språk

Hopp til undermeny

Hopp til innhold

Jehovas vitner

Norsk

Avslutning for den 137. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

Avslutning for den 137. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead

Den 13. september 2014 var avslutningsdagen for den 137. klassen ved Vakttårnets bibelskole Gilead på Jehovas vitners undervisningssenter i Patterson i staten New York. På denne skolen får noen forkynnere som allerede har lang erfaring, opplæring som setter dem enda bedre i stand til å bygge opp de menighetene og de avdelingskontorene de blir sendt til. Det var til sammen 12 333 som fulgte programmet – enten ved at de var til stede i Patterson, eller ved at de var på et av de stedene i Canada, Puerto Rico og USA og på Jamaica som fikk programmet overført via video.

Samuel Herd, som er medlem av Jehovas vitners styrende råd, var ordstyrer for programmet. I innledningen fokuserte han på at Jehovas tanker er mye høyere enn våre tanker. (Jesaja 55:8, 9) Han sa at elevene, selv etter at de nå i fem måneder har fylt sitt sinn med Jehovas tanker, bare så vidt har pirket i overflaten – de har bare blitt kjent med «utkantene av [Guds] veier». (Job 26:14) Bror Herd sa også at hver gang vi kommer sammen for å drøfte Guds tanker, er dette oppbyggende for oss, og at denne anledningen ikke ville være noe unntak.

‘Åndens frukt er langmodighet.’ (Galaterne 5:22) John Larson, som er medlem av utvalget ved avdelingskontoret i USA, belyste hvordan vi på to måter kan vise langmodighet, eller tålmodighet, et trekk ved Guds ånds frukt. For det første må vi vise tålmodighet mens Jehova gir oss opplæring og hjelper oss til å bli sterke i troen. (1. Peter 5:10) Abraham var et godt eksempel på en som viste tålmodighet mens Jehova gav ham opplæring, og som ventet tålmodig inntil Jehova til slutt oppfylte sitt løfte til ham. – Hebreerne 6:15.

For det andre må vi være tålmodige med oss selv. Etter at elevene har vært igjennom opplæringen på Gilead, kan det være at de venter for mye av seg selv. Hvis ting ikke går så bra med en gang de har begynt på sin tildelte oppgave, kan det være at de tenker: Hva er galt med meg? Basert på sin personlige erfaring forsikret bror Larson dem om at de kan overvinne utfordringer ved å være tålmodige med seg selv og fortsette å være flittige mens Gud fullender deres opplæring. – Hebreerne 6:11, 12.

«Måtte deres hjerte forbli ydmykt og leve evig!» Anthony Morris, som er medlem av det styrende råd, talte over dette temaet, som er hentet fra Salme 22:26. Hvis vi skal bli velsignet med evig liv, må vi være ydmyke. Bror Morris understreket at hvis vi ikke er ydmyke, vil ikke Jehova kunne bruke oss. Hvem som helst av oss, selv noen som har vært lenge i sannheten, kan miste av syne hvor viktig det er å etterligne Jesus Kristus. – 2. Peter 1:9.

Bibelen inneholder eksempler på noen som viste ydmykhet, og noen som ikke gjorde det. Herodes Agrippa var arrogant og lot seg smigre av mennesker som gav ham en ære som bare tilkom Gud, og han ble ‘slått av Jehovas engel’ og «ble oppspist av ormer». (Apostlenes gjerninger 12:21–23) Peter, derimot, er et godt eksempel – det ser ikke ut til at han ble fornærmet eller sint da han ble irettesatt av Jesus fordi han ikke tenkte «Guds tanker, men menneskers». (Matteus 16:21–23) Han tok ydmykt imot tilrettevisningen. – 1. Peter 5:5.

Noen av elevene skal tjene ved et av avdelingskontorene våre, og bror Morris gjorde dem oppmerksom på at hvis de ikke er ydmyke, vil de ikke kunne trives med de oppgavene de har fått. Men det kan være vanskelig å oppdage mangel på ydmykhet hos seg selv. For å understreke poenget fortalte han om en eldste som for mange år siden fikk veiledning fordi han ikke viste ydmykhet, og som så skrev til avdelingskontoret: «Jeg er det mest ydmyke mennesket jeg vet om.» Bror Morris oppfordret elevene til å unngå å ha en slik holdning. De vil forbli ydmyke hvis de lar være å ha for høye tanker om sin egen myndighet og i stedet erkjenner at den virkelige myndighet ligger hos Jehova Gud og Jesus Kristus.

«Han gir ikke ånden etter mål.» (Johannes 3:34) Michael Burnett, som er lærer på Gilead, minnet elevene om at den hellige ånd vil hjelpe dem til å overvinne vanskeligheter og tvil som kan oppstå i forbindelse med oppgavene deres. Guds ånd satte Besalel i stand til å takle den utfordringen det var å skulle bygge tabernaklet. (2. Mosebok 35:30–35) Den hellige ånd forsterket Besalels evner som kunsthåndverker og satte ham dessuten i stand til å lære opp andre. Den hellige ånd kan gjøre det samme med dem som har gått på Gilead, særlig hvis de følger mønsteret med å undervise ut fra Bibelen, slik de har lært på denne skolen.

På Besalels tid spilte også kvinner en viktig rolle i byggingen av tabernaklet. (2. Mosebok 35:25, 26) I tråd med dette har søstrene i klassen vist at de bruker sine evner i tjenesten for Jehova, og at de støtter mennene sine. Bror Burnett avsluttet med å gi elevene dette rådet: «Balanser evnene dine med en ydmyk og lydig holdning. Hvis du gjør det, vil Jehova gi deg rikelig av sin ånd.»

«Vil du danse med megMark Noumair, som er assistent for undervisningsutvalget, talte over dette temaet og tok utgangspunkt i beretningen om den gangen kong David fikk paktens ark ført til Jerusalem. (2. Samuelsbok 6:12–14) David danset med glede ydmykt side om side med «sine tjeneres slavekvinner» mens arken ble ført opp. (2. Samuelsbok 6:20–22) Disse slavekvinnene kom aldri til å glemme den dagen da kong David danset sammen med dem. Bror Noumair oppfordret så elevene til å ‘danse sammen med slavekvinnene’. Han spurte: «Kommer du til å være kjent som en som hjelper dem som kanskje ikke har noen spesielle ansvarsoppgaver? ... Setter du pris på andre på grunn av deres åndelige egenskaper?»

Elevene vil etterligne Jehova hvis de fortsetter å vise lojal kjærlighet på den måten. (Salme 113:6, 7) Selv hvis noen rundt dem ikke viser ydmykhet, bør elevene ikke la seg påvirke av slike ufullkommenheter hos andre. «Se på deg selv som ubetydelig», sa bror Noumair og la til: «Behandle Jehovas sauer slik Jehova ville ha behandlet dem.»

«Forkynn ved enhver passende anledning.» William Samuelson, som fører tilsyn med avdelingen for teokratiske skoler, viste til apostelen Paulus som en som brukte enhver anledning til å forkynne det gode budskap. (Apostlenes gjerninger 17:17) Bror Samuelson lot det så bli framført rekonstruksjoner av noen opplevelser som elevene hadde hatt i tjenesten mens de var på Gilead. Et ektepar snakket for eksempel med en ekspeditrise i en matbutikk. De ventet til det ikke var så travelt i butikken, og så viste de videoen Hvorfor studere Bibelen? De viste henne nettstedet jw.org, hvor hun kunne finne opplysninger på morsmålet sitt, laotisk. Ekteparet fikk anledning til å gå tilbake til kvinnen og stimulere interessen.

«Fortsett å stille dere til disposisjon i tjenesten for Riket.» William Nonkes, som arbeider i tjenesteavdelingen ved avdelingskontoret i USA, intervjuet fire av elevene. I samsvar med ordene i Jesaja 6:8 hadde de allerede stilt seg til disposisjon i tjenesten for Riket, men skolen har forberedt dem på å gjøre det i enda større grad. Søster Snolia Maseko fortalte at Gilead hadde gjort henne oppmerksom på områder der hun kunne bli flinkere, særlig når det gjelder å bruke tiden fornuftig selv etter en lang dag i tjenesten. Hun sa: «Opplæringen har fått meg til å strekke meg mye lenger enn jeg trodde jeg kunne gjøre.» Bror Dennis Nielsen lærte hvordan tanken i Sefanja 3:17 kunne hjelpe ham til å unngå å bli motløs i forkynnelsen. «Hvis jeg er ute i tjenesten og ikke oppnår gode resultater, må jeg huske at Jehova likevel jubler», sa bror Nielsen, «og jeg bør gjøre det samme.»

«Se oppmerksomt på himmelens fugler.» (Matteus 6:26) Stephen Lett, som er medlem av det styrende råd, holdt hovedtalen. Bror Lett tok utgangspunkt i det Jesus sa om at vi bør «se oppmerksomt på», eller studere, fuglene, og viste at det er mye vi kan lære av dem. – Job 12:7.

Jehova sørger for at fuglene får føde, og han vil også sørge for at vi får det vi trenger. Vi er medlemmer av «Guds husstand», og han forsikrer oss om at han vil ‘sørge for sine egne’. (1. Timoteus 3:15; 5:8) Men vi må naturligvis gjøre vår del. Akkurat som fuglene må lete etter den føden Gud skaffer til veie, må vi fortsette å «søke først riket» for å få hans velsignelse. – Matteus 6:33.

Bror Lett pekte også på at mange fugler kommer med varselskrik når de merker at det er fare på ferde. På lignende måte advarer vi andre når det er på sin plass, for eksempel når vi ser at en bror «begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det». (Galaterne 6:1) Og ved at vi forkynner, advarer vi folk om at «Jehovas dag» nærmer seg raskt. (Sefanja 1:14) Bror Lett forklarte også at akkurat som trekkfugler flyr over høye fjell, overvinner vi med Jehovas hjelp hindringer som virker uoverstigelige. – Matteus 17:20.

Avslutning. Etter at elevene hadde fått vitnemålene sine, leste én av dem opp et takkebrev fra klassen. I sine avsluttende kommentarer sammenlignet bror Herd den prosessen det er å få Jehovas tanker ned i hjertet vårt, med det å slå bolter ned i jernbanesviller. Man må hamre flere ganger for at bolten skal sitte godt. I tråd med dette bør elevene fortsette å tenke på de tingene de har lært på Gilead. «Ta deg tid til å hamre dem dypt ned i hjertet ditt», sa bror Herd. Så la han til: «Følg Guds tanker, så vil du være til velsignelse for andre.»