Noen ganger kan et brudd føles som en stor lettelse. Tenk over Jills erfaring. Hun forteller: «Til å begynne med syntes jeg det var smigrende at kjæresten min alltid lurte på hvor jeg var, hva jeg gjorde, og hvem jeg var sammen med. Men til slutt gikk det så langt at jeg ikke fikk være sammen med noen andre enn ham. Han ble til og med sjalu når jeg var sammen med familien min, særlig faren min. Da jeg gjorde det slutt med ham, var det som om en enorm byrde ble løftet av skuldrene mine!»

 Sarah har vært igjennom noe av det samme. Hun begynte å legge merke til at John, som hun hadde følge med, var spydig, forlangende og uhøflig. Hun forteller: «En gang kom han for å hente meg tre timer for sent! Han bare overså moren min da hun åpnet døren, og så sa han: ‘Kom, vi må dra. Vi er sent ute.’ Ikke ‘jeg er sent ute’, men ‘vi’. Han burde ha bedt om unnskyldning eller forklart hvorfor han var blitt så forsinket. Og han burde i hvert fall ha vist moren min respekt!»

 Det er klart at én handling eller én egenskap som man blir skuffet over, ikke trenger å bety at forholdet er dømt til å mislykkes. (Salme 130:3) Men da det gikk opp for Sarah at Johns uhøflige oppførsel var typisk for ham og ikke bare en enkeltstående episode, bestemte hun seg for å slå opp.

 Hva om du, i likhet med Jill og Sarah, kommer fram til at den du er sammen med, ikke vil bli en passende ektefelle for deg? Da må du ikke ignorere følelsene dine! Selv om det kan være vanskelig å akseptere det, er det kanskje best å gjøre slutt på forholdet. Ordspråkene 22:3 sier: «Klok er den som har sett ulykken og så skjuler seg.»

 Det er sant at det kan være vanskelig å slå opp. Men husk at et ekteskap er en varig forbindelse. Det er bedre å ha det vondt en kort stund nå enn å angre resten av livet!