Hopp til innhold

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

Hva sier Bibelen om sminke og smykker?

Hva sier Bibelen om sminke og smykker?

Bibelens svar

Bibelen inneholder ingen detaljert redegjørelse for spørsmålet om det passer seg å bruke sminke, smykker og andre former for pynt. Og den sier ikke at det er galt å gjøre det. På den annen side er det verdt å merke seg at Bibelen ikke fokuserer på utseende, men i stedet framhever betydningen av «den uforgjengelige drakt, den stille og milde ånd». – 1. Peter 3:3, 4.

Ikke galt å pynte seg

  • Trofaste kvinner som Bibelen forteller om, pyntet seg. Rebekka, som giftet seg med Abrahams sønn Isak, pyntet seg med en nesering av gull, gullarmbånd og andre kostbare smykker som hun fikk som gave fra ham som skulle bli svigerfaren hennes. (1. Mosebok 24:22, 30, 53) Og Ester fikk skjønnhetsbehandlinger som en del av forberedelsene til at hun kanskje skulle bli dronning i Perserriket. (Ester 2:7, 9, 12) Det ser ut til at disse behandlingene innbefattet bruk av kosmetikk.

  • Smykker blir positivt omtalt i illustrasjoner i Bibelen. En person som gir gode råd til «det øre som hører», blir for eksempel sammenlignet med «en ørering av gull». (Ordspråkene 25:12) Og Gud sammenlignet sin behandling av Israels nasjon med at en ektemann pynter sin brud med armbånd, et halskjede og øreringer. Den billedlige pynten gjorde nasjonen «meget, meget vakker». – Esekiel 16:11–13.

Misforståelser om sminke og smykker

Misforståelse: I 1. Peter 3:3 sier Bibelen at det er galt å «flette håret og ta på seg gullsmykker».

Faktum: Sammenhengen viser at Bibelen her framhever betydningen av indre skjønnhet i motsetning til et vakkert utseende eller bruk av smykker og annen pynt. (1. Peter 3:3–6) Denne kontrasten blir også framhevet andre steder i Bibelen. – 1. Samuelsbok 16:7; Ordspråkene 11:22; 31:30; 1. Timoteus 2:9, 10.

Misforståelse: Det at den onde dronning Jesabel ‘sminket øynene med svart sminke’, viser at det er galt å bruke sminke. – 2. Kongebok 9:30.

Faktum: Jesabel, som drev med trolldom og sørget for at folk ble myrdet, ble dømt for sine onde gjerninger, ikke for utseendet sitt. – 2. Kongebok 9:7, 22, 36, 37.