Hopp til innhold

Jehovas vitner

Velg språk Norsk

Hva er den jødiske påsken?

Hva er den jødiske påsken?

Bibelens svar

Den jødiske påsken * er en høytid som feires til minne om at Gud utfridde israelittene fra slaveriet i Egypt i 1513 fvt. Gud sa at israelittene skulle minnes denne viktige begivenheten hvert år den 14. dagen i den jødiske måneden abib, som senere ble kalt nisan. – 2. Mosebok 12:42; 3. Mosebok 23:5.

Hvorfor kalles det påske?

Ordet «påske» kommer fra et hebraisk ord som betyr «forbigang». Uttrykket viser til den gangen da Gud sparte israelittene fra den katastrofen som tok livet av alle førstefødte i Egypt. (2. Mosebok 12:27; 13:15) Før Gud sendte denne dødelige plagen, sa han til israelittene at de skulle slakte et lam eller en geit og stryke blodet på dørstolpene sine. (2. Mosebok 12:21, 22, fotnote) Gud ville se dette tegnet og «gå forbi» hjemmene deres og spare deres førstefødte. – 2. Mosebok 12:7, 13.

Hvordan ble påsken feiret i bibelsk tid?

Gud ga israelittene instrukser om hvordan de skulle feire den første påsken. * Beretninger i Bibelen der påskefeiringen blir nevnt, forteller om forskjellige trekk ved feiringen. Her er noen av dem.

  • Offer: Familiene valgte ut et ett år gammelt lam (eller en geit) på den 10. dagen i abib (nisan) og slaktet dyret den 14. dagen. Den første påsken strøk de noe av blodet på dørstolpene og dørbjelkene sine, helstekte dyret og spiste det. – 2. Mosebok 12:3–9.

  • Måltid: I tillegg til lammet (eller geita) spiste israelittene usyret brød og bitre urter som en del av påskemåltidet. – 2. Mosebok 12:8.

  • Høytid: Etter påsken feiret israelittene de usyrede brøds høytid i sju dager, og i denne perioden spiste de ikke syret brød. – 2. Mosebok 12:17–20; 2. Krønikebok 30:21.

  • Undervisning: Foreldre benyttet påsken til å lære barna sine om Jehova Gud. – 2. Mosebok 12:25–27.

  • Reise: Senere reiste israelittene til Jerusalem for å feire påsken. – 5. Mosebok 16:5–7; Lukas 2:41.

  • Andre skikker: På Jesu tid var sang og vin en del av påskefeiringen. – Matteus 26:19, 30; Lukas 22:15–18.

Misforståelser om påsken

Misforståelse: Israelittene spiste påskemåltidet den 15. nisan.

Fakta: Gud sa at israelittene skulle slakte lammet rett etter solnedgang den 14. nisan, og at de skulle spise det samme kveld. (2. Mosebok 12:6, 8) Israelittene regnet døgnet fra solnedgang til solnedgang. (3. Mosebok 23:32) De slaktet altså lammet og spiste påskemåltidet ved starten av den 14. nisan.

Misforståelse: Kristne bør feire påsken.

Fakta: Etter at Jesus feiret påsken den 14. nisan i år 33 evt., innførte han en ny feiring, Herrens aftensmåltid. (Lukas 22:19, 20; 1. Korinter 11:20) Denne feiringen erstattet påsken, siden den er en feiring til minne om «vårt påskeoffer, Kristus». (1. Korinter 5:7) Jesu gjenløsningsoffer har mye større verdi enn påskeofferet, for gjenløsningen frir folk fra å være slaver under synd og død. – Matteus 20:28; Hebreerne 9:15.

^ avsn. 3 I denne artikkelen snakkes det utelukkende om den jødiske påsken, ikke om den påsken som feires av mange kristne i dag.

^ avsn. 7 Etter hvert som tiden gikk, måtte det gjøres noen justeringer. Den første påsken ble for eksempel feiret «i hast» fordi israelittene måtte være klare til å forlate Egypt. (2. Mosebok 12:11) Men da de hadde kommet fram til det lovte land, trengte de ikke lenger å feire i hast.