Har du lagt merke til at mange religionssamfunn er mer opptatt av å tjene penger enn av å gi folk åndelig hjelp? De markedsfører og selger varer og tjenester. Mange av lederne deres har høye lønninger og lever i luksus. Her er bare noen få eksempler:

•   En granskning viste at en katolsk biskop i løpet av en 13-årsperiode brukte av kirkens penger til å betale for nærmere 150 reiser med privatfly og rundt 200 limousinturer. Han brukte også godt over fire millioner dollar (over 34 millioner kroner) på å renovere bispeboligen sin.

•   En predikant i et land i Afrika holder regelmessig gudstjenester med titusener til stede. Det store kirkekomplekset hans selger alle slags varer – fra «mirakelolje» til håndklær og T-skjorter med hans varemerke på. De fleste som er på gudstjenestene hans, er fattige, mens han er styrtrik.

•   To av Kinas fire hellige buddhistfjell er børsnoterte selskaper. Og det berømte Shaolintemplet er involvert i mange kommersielle prosjekter. Templets leder går under kallenavnet «Direktørmunken».

•   I USA har flere begynt å tilby bedrifter åndelige konsulenttjenester. Ifølge en rapport låner de fra religiøse tradisjoner for å lage nye religiøse ritualer og gi de ansatte åndelig veiledning.

 Hva synes du om religiøse ledere og religionssamfunn som prøver å tjene penger på religion? Har du noen gang lurt på hva Gud mener om det?

 Å blande religion og forretningsvirksomhet er ikke noe Gud godkjenner. Bibelen viser at han i gammel tid var veldig misfornøyd med prester som påsto at de representerte ham, samtidig som de underviste «mot betaling». (Mika 3:11) Han fordømte den grådige forretningsvirksomheten som hadde gjort hans tempel til «en røverhule». – Jeremia 7:11.

 Jesus følte like stor avsky for dem som brukte religion for å tjene penger, som det Gud følte. På Jesu tid tjente religiøse ledere penger på å la grådige kjøpmenn drive handelsvirksomhet i templet i Jerusalem. Kjøpmennene der utnyttet oppriktige mennesker som kom for å tilbe. Jesus jaget modig disse uærlige kjøpmennene ut av tempelområdet og sa til dem: «Slutt med å gjøre min Fars hus til en markedsplass!» – Johannes 2:14–16.

 Jesus viste også at han tenkte på samme måte som Gud, ved den måten han utførte sin tjeneste på. (Johannes 8:28, 29) Han krevde aldri penger av folk når han lærte dem om Gud. Og han tok ikke betalt når han gjorde mirakler, for eksempel når han ga sultne mennesker mat, helbredet syke og ga døde livet tilbake. Jesus brukte aldri sin religiøse virksomhet til å skaffe seg rikdom – han hadde ikke engang et eget hjem. – Lukas 9:58.

 Jesus sa til dem som fulgte ham, at de aldri måtte prøve å tjene penger på sin religiøse virksomhet. Han sa: «Dere har fått det gratis – gi det gratis.» (Matteus 10:8) De som fulgte Jesus den gangen, og som ble kjent som kristne, fulgte de instruksene han kom med. Her er noen eksempler:

•   Apostelen Peter, en av Jesu nære medarbeidere, ble tilbudt penger av en mann som het Simon, som ville kjøpe seg makt og myndighet. Peter avviste straks Simons tilbud og korrigerte ham strengt ved å si: «Måtte både du og sølvet ditt gå til grunne fordi du tenkte at du kunne kjøpe Guds frie gave for penger.» – Apostlenes gjerninger 8:18–20.

•   Apostelen Paulus var en kjent kristen som reiste mye rundt og forkynte. Selv om han arbeidet hardt i flere år i mange kristne menigheter, prøvde han aldri å ta betalt for det arbeidet han gjorde. Han og trosfellene hans drev ikke «handel med Guds ord, slik mange gjør». (2. Korinter 2:17) Nei, Paulus skrev: «Vi arbeidet natt og dag så vi ikke skulle legge en økonomisk byrde på noen av dere mens vi forkynte Guds gode budskap for dere.» – 1. Tessaloniker 2:9.

 Disse første kristne trengte selvfølgelig noen penger for å dekke utgiftene i forbindelse med de omfattende forkynnelsesreisene sine og de gode gjerningene de gjorde. Men de tok aldri betalt for sin religiøse virksomhet. Folk kunne velge å gi hvis de hadde lyst til det, i samsvar med disse prinsippene:

•   2. Korinter 8:12: «Når man ønsker å gi med et villig hjerte, blir det høyt verdsatt at man gir i forhold til det man har, ikke i forhold til det man ikke har.»

   Det betyr: En persons motiv for å gi er viktigere enn hvor mye han gir.

•   2. Korinter 9:7: «La hver enkelt gjøre slik som han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke motvillig eller under tvang, for Gud elsker en glad giver.»

   Det betyr: Gud vil ikke at noen skal føle seg tvunget til å gi. Han blir glad når en person velger å gi fordi han har lyst til det.

 Bibelen viser klart og tydelig at Gud ikke godtar alle religioner eller former for tilbedelse. (Matteus 7:21–23) I en dramatisk profeti i Bibelen blir alle religiøse organisasjoner som er knyttet til falsk religion, sammenlignet med en prostituert fordi de inngår forbindelser med styresmakter for å tjene penger eller oppnå andre fordeler, og fordi de utnytter mennesker verden over. (Åpenbaringen 17:1–3; 18:3) Denne profetien viser også at Gud snart kommer til å fullbyrde sin dom over falsk religion. – Åpenbaringen 17:15–17; 18:7.

 Gud ønsker ikke at de urette handlingene som falsk religion står bak, skal lure folk eller hindre dem i å få et nært forhold til ham. (Matteus 24:11, 12) Så fram til den tiden da han skal fjerne falsk religion, oppfordrer han oppriktige mennesker til å lære hvordan de kan tjene ham på en måte som han godkjenner, og til å bryte med falsk religion. – 2. Korinter 6:16, 17.