Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

 KAPITTEL 18

‘Min voldsomme harme kommer til å flamme opp’

‘Min voldsomme harme kommer til å flamme opp’

ESEKIEL 38:18

FOKUS: Gogs angrep vekker Jehovas harme, og Jehova beskytter sitt folk i Harmageddon-krigen

1–3. (a) Hva blir resultatet av at Jehova gir uttrykk for sin «voldsomme harme»? (Se det første bildet.) (b) Hva skal vi se på nå?

EN GRUPPE menn, kvinner og barn står og synger en av Rikets sanger sammen. Etter sangen ber en eldste en inderlig bønn om at Jehova må beskytte dem. Alle i menigheten er helt sikre på at Jehova kommer til å passe på dem, men de har likevel behov for trøst og oppmuntring. Utenfor kan man høre lyden av kamphandlinger. Harmageddon har begynt! – Åp 16:14, 16.

2 Når Jehova lar mennesker dø i Harmageddon-krigen, vil det være fordi han gir uttrykk for sin «voldsomme harme», men han vil ha full kontroll over hvem dette går ut over. (Les Esekiel 38:18.) Det er ikke en hær eller en nasjon som kommer til å få merke hans store vrede, men utallige enkeltpersoner over hele jorden. Den dagen skal «de som blir drept av Jehova ... ligge fra den ene enden av jorden til den andre». – Jer 25:29, 33.

3 Jehova er jo kjærlighetens Gud, og han beskrives som «barmhjertig og medfølende» og «sen til vrede». (2. Mos 34:6; 1. Joh 4:16) Hva er det da som får ham til å reagere så sterkt  at han griper inn på denne dramatiske måten? La oss se hvordan svaret på det spørsmålet kan gi oss trøst, fylle oss med mot og motivere oss i forkynnelsesarbeidet i dag.

Hva er det som vekker Jehovas «voldsomme harme»?

4, 5. Hvordan er Guds temperament annerledes enn ufullkomne menneskers temperament?

4 Vi må først forstå at Jehova ikke blir sint på samme måte som ufullkomne mennesker. Når mennesker koker over av sinne, mister de ofte kontrollen over hva de gjør, og det fører sjelden til noe godt. Vi leser for eksempel at Adams første sønn, Kain, «ble fryktelig sint» fordi Jehova avviste offergaven hans, men godtok offergaven fra Abel. Hva førte det til? Kain drepte sin rettferdige bror. (1. Mos 4:3–8; Hebr 11:4) Tenk også på David, som blir omtalt som en mann etter Jehovas hjerte. (Apg 13:22) Selv denne gode mannen holdt nesten på å begå en forferdelig forbrytelse da han fikk høre at den rike jordeieren Nabal hadde hånt ham og skjelt ut mennene hans. David og soldatene hans ble så rasende at de «spente ... sverdet på seg» og var klare til å drepe ikke bare den utakknemlige Nabal, men også alle de andre mennene i hans husstand. Heldigvis klarte Nabals kone, Abigajil, å overtale David og mennene hans til å ikke ta hevn. (1. Sam 25:9–14, 32, 33) Det var med god grunn Jehova inspirerte Jakob til å skrive: «Sinne hos et menneske fører ikke til det som er rett i Guds øyne.» – Jak 1:20.

Jehovas temperament er alltid kontrollert og forutsigbart

5 Til forskjell fra menneskers temperament, som ofte får dem til å reagere på en gal måte, er Jehovas temperament alltid kontrollert og forutsigbart. Selv når Jehova er fylt av vrede, handler han rettferdig. Når han griper inn overfor en fiende, vil han aldri «rive bort den rettferdige sammen med den onde». (1. Mos 18:22–25) Dessuten blir Jehova sint bare av de rette grunnene. La oss se på to slike årsaker og hva vi kan lære av dem.

6. Hvordan reagerer Jehova når hans navn blir vanhelliget?

6 Årsak: Jehovas navn blir vanhelliget. De som påstår at de representerer Jehova, men som handler ondt, skader hans omdømme og vekker med rette hans vrede. (Esek 36:23) Som vi har sett i tidligere kapitler i denne boken, førte nasjonen Israel stor vanære over Jehovas navn. Det er lett å forstå at israelittenes holdninger og handlinger gjorde Jehova sint. Men han mistet aldri kontrollen over sitt sinne – han straffet sitt folk i passende grad, aldri mer enn det. (Jer 30:11) Og når Jehovas harme hadde tjent sitt formål, var det ingen rest av sinne igjen. – Sal 103:9.

7, 8. Hva lærer vi av den måten Jehova reagerte på overfor israelittene?

7 Hva vi kan lære: Den måten Jehova reagerte på overfor israelittene, er en tankevekkende advarsel for oss. I likhet med  israelittene i gammel tid har vi det privilegiet å bære Jehovas navn. Vi er Jehovas vitner. (Jes 43:10) Det vi sier og gjør, påvirker folks oppfatning av den Gud vi representerer. Vi ønsker absolutt ikke å handle galt med vilje og føre skam over Jehovas navn. Hvis vi skulle oppføre oss slik, vil det vekke Jehovas vrede, og før eller senere vil han gripe inn for å beskytte sitt omdømme. – Hebr 3:13, 15; 2. Pet 2:1, 2.

8 Bør det at vi vet at Jehovas «voldsomme harme» kan flamme opp, gjøre oss redde for å nærme oss ham? Nei. Vi vet at Jehova er tålmodig og tilgivende. (Jes 55:7; Rom 2:4) Men vi vet også at han ikke er svak og sentimental. Det gir oss en sunn respekt for ham å vite at hans vrede vil ramme dem som med vilje praktiserer synd, og at han ikke vil tillate at slike personer får fortsette å tilhøre hans folk. (1. Kor 5:11–13) Jehova har fortalt oss hva som gjør ham sint. Det er opp til oss å unngå de holdningene og handlingene som vekker hans harme. – Joh 3:36; Rom 1:26–32; Jak 4:8.

9, 10. Hvordan reagerer Jehova når hans trofaste folk er truet? Nevn eksempler.

9 Årsak: Jehovas trofaste folk er truet. Når fiender angriper dem som lojalt holder seg til Jehova for å få beskyttelse og omsorg, vekkes hans vrede. Et eksempel er det som skjedde med israelittene etter at de hadde dratt ut av Egypt. Farao og hans mektige hær satte etter israelittene, som så ut til å være fanget i en felle ved kysten av Rødehavet. Men da denne overlegne hæren fulgte etter israelittene over den tørre havbunnen, fikk Jehova hjulene til å falle av stridsvognene, og han ‘ristet egypterne av midt i havet’. «Ikke en eneste av dem fikk overleve.» (2. Mos 14:25–28) Den «lojale kjærlighet» Jehova hadde til sitt folk, fikk hans vrede til å flamme opp mot egypterne. – Les 2. Mosebok 15:9–13.

På samme måte som en engel beskyttet Guds folk mot assyrerne på Hiskias tid, vil englene beskytte oss (Se avsnittene 10, 23)

10 Et annet eksempel er det som skjedde på kong Hiskias tid, da Jehova igjen grep inn på grunn av kjærlighet til sitt folk. Assyrerne, datidens sterkeste og mest brutale militærmakt, var klare til å innta Jerusalem. Jehovas lojale tjenere ble truet med en beleiring som ville føre til en langsom og grusom død. (2. Kong 18:27) Men Jehova grep inn. Han sendte en engel som alene slo i hjel 185 000 fiendtlige soldater i løpet av bare én natt! (2. Kong 19:34, 35) Se for deg assyrernes leir morgenen etter. Spyd, skjold og sverd ligger urørte. Ingen trompeter vekker mennene. Ikke noe kommandorop kaller dem sammen. En uhyggelig stillhet hviler over teltene og leiren, der likene ligger strødd.

11. Hvorfor får vi trøst og mot av bibelske eksempler på hvordan Jehova reagerer når hans folk er truet?

11 Hva vi kan lære: Disse eksemplene på hvordan Jehova reagerer når hans folk er truet, utgjør en kraftig advarsel til våre  fiender: «Det er forferdelig å falle i den levende Guds hender» når hans vrede er vakt. (Hebr 10:31) Men for oss er dette beretninger som gir oss trøst og fyller oss med mot. Det gir oss trøst å vite at vår største fiende, Satan, ikke kommer til å vinne. Snart er det slutt på den ‘korte tiden’ da han har en dominerende stilling. (Åp 12:12) Fram til da kan vi modig tjene Jehova, for vi vet at ingen enkeltpersoner, organisasjoner eller regjeringer kan hindre oss i å gjøre Guds vilje. (Les Salme 118:6–9.) Apostelen Paulus satte ord på den overbevisningen vi har, da han ble inspirert til å skrive: «Når Gud er for oss, hvem er da imot oss?» – Rom 8:31.

12. Hva vil få Jehovas harme til å flamme opp under den store trengsel?

12 Under den kommende store trengsel vil Jehova gripe inn og beskytte oss, slik han gjorde for de israelittene som ikke kunne komme unna egypterne, og for de jødene i Jerusalem som var beleiret av assyrerne. Når fiendene våre prøver å utrydde oss, vil Jehovas dype kjærlighet til oss få hans harme til  å flamme opp. De som er så ukloke at de går til angrep på oss, vil i billedlig forstand røre ved pupillen i Jehovas øye. Han kommer til å reagere raskt og besluttsomt. (Sak 2:8, 9) Resultatet vil være historiens høyeste dødstall. Men Guds fiender har egentlig ingen grunn til å bli overrasket når Jehova slipper løs sin harme mot dem. Hvorfor ikke?

Hvilke advarsler har Jehova gitt?

13. Hvilke advarsler har Jehova gitt?

13 Jehova er «sen til vrede», og han har gitt mange advarsler om at han vil straffe dem som motarbeider ham og truer hans folk. (2. Mos 34:6, 7) Gjennom slike profeter som Jeremia, Esekiel, Daniel og Kristus Jesus og apostlene Peter, Paulus og Johannes har Jehova advart om en stor og avgjørende krig. – Se rammen «Jehova advarer om den kommende krigen».

14, 15. Hvilket arbeid har Jehova sørget for blir gjort, og hvorfor?

14 Jehova sørget for at disse advarslene ble skrevet ned i hans Ord. Han har også sørget for at Bibelen er blitt historiens mest  oversatte og utbredte bok. Over hele verden har han samlet en hær av frivillige som hjelper andre til å forstå hvordan de kan få et godt forhold til Gud, og som advarer om at «Jehovas store dag er nær». (Sef 1:14; Sal 2:10–12; 110:3) Han har motivert sitt folk til å oversette bibelske studiepublikasjoner til hundrevis av språk og til å bruke mange hundre millioner timer hvert år på å fortelle andre om de løftene og de advarslene som hans Ord inneholder.

15 Jehova sørger for at dette store arbeidet blir gjort, fordi ‘han ikke ønsker at noen skal bli tilintetgjort, men at alle skal nå fram til anger’. (2. Pet 3:9) For et privilegium vi har som får representere vår kjærlige og tålmodige Gud og ha en liten andel i å gjøre hans budskap kjent! Men tiden er i ferd med å løpe ut for dem som ikke vil høre på advarslene.

Når vil Jehovas harme «flamme opp»?

16, 17. Har Jehova fastsatt en dag da den endelige krigen skal begynne? Forklar.

16 Jehova har fastsatt en dag da den endelige krigen skal begynne. Han vet på forhånd når angrepet på hans folk vil finne  sted. (Matt 24:36) Men hvordan vet Jehova når fiendene hans kommer til å gå til angrep?

17 Som vi så i forrige kapittel, sier Jehova til Gog: «Jeg skal ... sette kroker i kjevene dine.» Han vil lede det hele slik at nasjonene havner i en avgjørende konfrontasjon. (Esek 38:4) Det betyr ikke at Jehova er den angripende parten i denne krigen, og det betyr heller ikke at han tar den frie viljen fra dem som motarbeider ham. Men det viser at Jehova kan lese hjerter, og at han vet hvordan fiendene hans vil reagere i en bestemt situasjon. – Sal 94:11; Jes 46:9, 10; Jer 17:10.

18. Hvorfor vil mennesker kjempe mot Den Allmektige Gud?

18 Når det ikke er Jehova som starter konfrontasjonen eller tvinger motstanderne sine ut i kamp, hvorfor vil da små mennesker sette seg selv i en situasjon der de kjemper mot Den Allmektige Gud selv? En av grunnene er at de på dette tidspunktet i historien sannsynligvis har overbevist seg selv om at Gud ikke eksisterer, eller at han ikke vil gripe inn i forholdene på jorden. Kanskje de tenker slik fordi de nettopp har utryddet  alle trossamfunn som har praktisert falsk religion. De mener kanskje at hvis Gud virkelig fantes, ville han selvfølgelig ha forsvart de trossamfunnene som hevdet at de representerte ham. De kommer ikke til å forstå at det i virkeligheten var Gud som ga dem et ønske i hjertet om å utrydde de religionene som har gitt et så galt bilde av ham. – Åp 17:16, 17.

19. Hva vil sannsynligvis skje etter at falsk religion er blitt ødelagt?

19 På et tidspunkt etter at falsk religion er blitt ødelagt, kan det være at Jehova vil la sitt folk gå ut med et hardtslående budskap, et budskap som i Åpenbaringen blir sammenlignet med et haglvær der hvert av haglene veier rundt 20 kilo. (Åp 16:21, fotn.) De som hører dette budskapet, muligens en erklæring om at de politiske og kommersielle systemene snart skal forsvinne, synes budskapet er så plagsomt at de snakker blasfemisk om Gud. Det er sannsynligvis dette budskapet som får nasjonene til å rette et angrep mot alle Guds tjenere for å bringe oss til taushet én gang for alle. De vil tro at vi er helt forsvarsløse og et lett bytte. Så feil de tar!

Hvordan kommer Jehova til å uttrykke sin vrede?

20, 21. Hvem er Gog, og hva skal skje med ham?

20 Som vi så i kapittel 17, bruker Esekiel en profetisk tittel, «Gog i Magog-landet», om den koalisjonen av nasjoner som vil angripe oss. (Esek 38:2) Men denne koalisjonen er en skrøpelig konstruksjon. Selv om det ser ut som om medlemmene av koalisjonen samarbeider, er de fortsatt rivaler som drives av stolthet og nasjonalistiske ambisjoner. Det vil være lett for Jehova å få hver av dem «til å rette sverdet mot sin egen bror». (Esek 38:21) Men når nasjonene går til grunne, er det likevel ikke menneskers verk.

21 Før fiendene våre blir tilintetgjort, kommer de til å se Menneskesønnens tegn, sannsynligvis en overnaturlig demonstrasjon av den makten Jehova og Jesus har. De vil se ting som gjør dem livredde. Som Jesus forutsa, skal folk «bli kraftløse av redsel på grunn av det de venter skal ramme jorden». (Luk 21:25–27) Skrekkslagne kommer de til å innse at de gjorde en feilvurdering da de gikk til angrep på Jehovas folk. De vil bli tvunget til å lære Skaperen å kjenne som hærfører, som hærstyrkenes Jehova. (Sal 46:6–11; Esek 38:23) Jehova kommer uten tvil til å bruke himmelske hærstyrker og naturkrefter på en slik måte at han beskytter sine lojale tjenere samtidig med at han fjerner sine fiender. – Les 2. Peter 2:9.

Når Jehovas folk blir truet, vil han bruke himmelske hærstyrker til å uttrykke sin vrede (Se avsnitt 21)

22, 23. Hvem kommer til å beskytte Guds folk, og hvordan vil de se på sin oppgave?

Hva bør det vi vet om Jehovas dag, motivere oss til å gjøre?

22 Tenk på hvor ivrig Jesus kommer til å være etter å ta ledelsen i angrepet på Guds fiender og beskytte dem som elsker og tjener hans Far. Tenk også på hvordan de salvede da vil føle det. På et tidspunkt før Harmageddon begynner, vil de siste av  de salvede som fremdeles er på jorden, bli oppreist til liv i himmelen, slik at alle de 144 000 kan delta i kampen sammen med Jesus. (Åp 17:12–14) Mange av de salvede har naturlig nok hatt nære personlige venner blant medlemmer av de andre sauer som de har arbeidet sammen med i løpet av de siste dager. Nå kommer de salvede til å ha både makt og myndighet til å beskytte slike personer som så lojalt støttet dem i deres prøvelser. – Matt 25:31–40.

23 Jesu himmelske hær kommer også til å bestå av engler. (2. Tess 1:7; Åp 19:14) De har allerede hjulpet Jesus med å kaste Satan og demonene ut av himmelen. (Åp 12:7–9) Og de har vært engasjert i innsamlingen av dem på jorden som ønsker å tilbe Jehova. (Åp 14:6, 7) Det er derfor veldig passende at Jehova vil la englene få beskytte de lojale. Men først og fremst vil alle i Jehovas hær føle det som en stor ære å få være med på å hellige og forsvare hans navn, eller omdømme, ved å hjelpe til med å utrydde hans fiender. – Matt 6:9, 10.

24. Hvordan vil den store skare av andre sauer reagere?

24 Siden de som tilhører den store skare av andre sauer, er beskyttet av en så mektig og sterkt motivert hær, har de ingen grunn til å være redde. Nei, de vil ‘rette seg opp og løfte hodet, for deres utfrielse nærmer seg’. (Luk 21:28) Så viktig det er at vi nå, før Jehovas dag kommer, hjelper så mange som mulig til å lære vår barmhjertige Far å kjenne og bli glad i ham, slik at de kan bli beskyttet av ham! – Les Sefanja 2:2, 3.

Jehovas folk skal ikke kjempe i Harmageddon-krigen. Englene kommer til å beskytte dem, og fiendene kommer til å vende seg mot hverandre. – Esek 38:21 (Se avsnittene 22–24)

25. Hva skal vi se på i det neste kapitlet?

25 Resultatet av menneskers kriger er kaos og elendighet. Harmageddon, derimot, vil føre til orden og glede. Hvordan vil det bli når Jehovas vrede er over, når hans krigere i himmelen har stukket sverdet tilbake i sliren, og når de siste lydene av den store krigen har stilnet? I det neste kapitlet skal vi se nærmere på denne fantastiske framtiden.