Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

 KAPITTEL 11

«Jeg har utnevnt deg til vaktmann»

«Jeg har utnevnt deg til vaktmann»

ESEKIEL 33:7

FOKUS: Jehova utnevner en vaktmann og forteller hva oppgaven går ut på

1. Hvilket arbeid har Jehovas vaktmenn utført, og hva skjer?

EN VAKTMANN står på bymuren i Jerusalem og skygger for øynene mens solen går ned. Han speider mot horisonten. Plutselig løfter han hornet, fyller lungene og blåser et advarselssignal – den babylonske hæren er på vei! Men nå er det for sent for byens likegyldige innbyggere å reagere på advarselen. I mange tiår har Jehovas profeter, de vaktmennene han har utnevnt, advart om at denne dagen ville komme, men folket har ikke tatt advarslene på alvor. Nå omringer den babylonske hæren byen. Etter å ha beleiret byen i mange måneder bryter soldatene gjennom bymuren, jevner templet med jorden og dreper de illojale og avgudsdyrkende innbyggerne i Jerusalem eller tar dem til fange.

2, 3. (a) Hvilken situasjon står jordens innbyggere i dag overfor? (b) Hvilke spørsmål skal vi se på?

2 I dag marsjerer de hærstyrkene som Jehova skal bruke til å fullbyrde sin dom, mot en konfrontasjon med dem av jordens innbyggere som ikke bryr seg om ham. (Åp 17:12–14) Dette sammenstøtet kommer til å være kulminasjonen av den største trengselen i menneskenes historie. (Matt 24:21) Men mange  kan fremdeles rekke å reagere positivt på den advarselen som Jehova gir gjennom sin vaktmann.

3 Hvorfor utnevnte Jehova noen til å være vaktmenn? Hva slags budskap kunngjør en vaktmann? Hvem har hatt oppgaven som vaktmenn, og hva forventes av oss? Vi skal nå ta for oss disse spørsmålene.

‘Du skal advare dem fra meg’

4. Hvorfor utnevnte Jehova vaktmenn? (Se det første bildet.)

4 Les Esekiel 33:7. Det var ofte stilt opp bokstavelige vaktmenn på bymurene for at de skulle hjelpe til med å beskytte innbyggerne. De var et synlig bevis for at byens hersker hadde omsorg for undersåttene sine. Lyden fra en vaktmanns horn ville nok sette en støkk i byens sovende innbyggere, men denne gjennomtrengende lyden kunne samtidig redde livet til dem som reagerte på den. Det var en lignende grunn til at Jehova utnevnte vaktmenn. Det var ikke fordi han ønsket å skremme israelittene med domsbudskaper, men fordi han hadde omsorg for sitt folk og ønsket å redde liv.

5, 6. Nevn én måte Jehovas rettferdighet kommer til uttrykk på.

5 Ved å utnevne Esekiel til vaktmann kastet Jehova lys over noen trekk ved sin personlighet som er veldig oppmuntrende. La oss se på bare to av dem.

6 Rettferdighet: Jehovas rettferdighet kommer til uttrykk ved at han behandler oss som enkeltpersoner. Selv om det for eksempel var mange som hørte og avviste Esekiels budskap, behandlet ikke Jehova alle israelittene som en grå masse av opprørske mennesker. I stedet ønsket han å se hvordan den enkelte reagerte. Gjentatte ganger er budskapene rettet til «en som er ond», og til «en som er rettferdig». Den dommen Jehova avsier, er altså basert på hvordan den enkelte reagerer på budskapet. – Esek 33:8, 18–20.

7. Hva tar Jehova i betraktning når han dømmer mennesker?

7 Jehovas rettferdighet kommer også til uttrykk ved det han baserer sin dom på. Mennesker blir ikke krevd til regnskap for det de har gjort tidligere i livet, men for hvordan de reagerer på den advarselen de får her og nå. Jehova sa til Esekiel: «Når jeg sier til den onde: ‘Du skal dø’, men han vender om fra sin synd og gjør det som er rett og rettferdig, ... da skal han få leve.» I tillegg kom Jehova med denne oppsiktsvekkende uttalelsen: «Ingen av de syndene han har begått, skal bli holdt imot ham.» (Esek 33:14–16) På den annen side kan ikke de som har fulgt en rettferdig kurs i livet, tro at det ikke er så farlig om de begynner å gjøre det som er galt, bare fordi de har vært lydige til nå. Jehova sa at hvis en person «stoler på sin egen rettferdighet og gjør det som er galt, da skal ingen av hans rettferdige  gjerninger bli husket. Han skal dø på grunn av det gale han har gjort». – Esek 33:13.

8. Hva er enda en måte Jehovas rettferdighet kommer til uttrykk på?

8 Enda en måte Jehovas rettferdighet kommer til uttrykk på, er at han advarer i god tid før han går til handling. Esekiel begynte sin tjeneste omkring seks år før babylonerne ødela Jerusalem. Men Esekiel var ikke den første som advarte Guds folk om at de ville bli krevd til regnskap. I mer enn hundre år før Jerusalem ble ødelagt, hadde Jehova brukt slike profeter som Hosea, Jesaja, Mika, Oded og Jeremia som vaktmenn. Jehova ga israelittene denne påminnelsen gjennom Jeremia: «Jeg utnevnte vaktmenn som sa: ‘Lytt når hornet lyder!’» (Jer 6:17) Verken Jehova eller disse vaktmennene kunne holdes ansvarlige for de livene som gikk tapt da babylonerne til slutt fullbyrdet Jehovas dom.

9. Hvordan viste Jehova lojal kjærlighet?

9 Kjærlighet: Jehova viste lojal kjærlighet ved å sende sine vaktmenn for å advare ikke bare de rettferdige, men også de onde – de som hadde såret ham dypt og ført skam over hans navn. Tenk på hva israelittene gjorde: De var kjent som Jehovas folk, men gang på gang vendte de ham ryggen og drev med avgudsdyrkelse! Jehova uttrykte den dype smerten han følte på grunn av dette forræderiet, ved å sammenligne nasjonen med en utro kone. (Esek 16:32) Selv om de oppførte seg som de gjorde, var ikke Jehova rask til å gi dem opp. Han ønsket  forsoning, ikke hevn. Dommens sverd var siste utvei, ikke det første han grep til. Hvorfor? Han sa til Esekiel: «Jeg finner ingen glede i at den onde dør, men jeg gleder meg over at en som er ond, forandrer kurs og får leve.» (Esek 33:11) Slik følte Jehova det den gangen, og slik føler han det i dag. – Mal 3:6.

10, 11. Hva kan vi lære av den måten Jehova behandlet israelittene på?

10 Hva kan vi lære av den rettferdige og kjærlige måten som Jehova behandlet israelittene på? For det første at vi må betrakte dem vi forkynner for, som unike individer, ikke bare som en ansiktsløs masse. Hvis fordommer skulle få oss til å la være å forkynne for en person på grunn av hans tidligere oppførsel eller på grunn av hans etniske, kulturelle, økonomiske eller språklige bakgrunn, ville det virkelig være en alvorlig feil. Jehova lærte apostelen Peter noe som er like aktuelt i dag, nemlig at «Gud ikke gjør forskjell på folk, men han tar imot alle som har dyp respekt for ham og gjør det som er rett, uansett hvilken nasjon de tilhører». – Apg 10:34, 35.

Har vi samme syn på andre som Jehova har? (Se avsnitt 10)

11 For det andre lærer vi at vi må passe nøye på vår egen oppførsel. Selv om vi har gjort mye bra før, kan ikke det kompensere for det gale vi kanskje velger å gjøre nå. Vi må ikke glemme at vi har de samme ufullkomne tendensene som dem vi forkynner for. Apostelen Paulus ga et råd til menigheten i Korint som også gjelder oss i dag: «Den som mener at han står, må derfor passe seg så han ikke faller. Dere har ikke møtt andre  fristelser enn dem som er vanlige for mennesker.» (1. Kor 10:12, 13) Vi ønsker ikke å være en som «stoler på sin egen rettferdighet», en som tror at man kan slippe unna med å gjøre noe galt, bare fordi man også gjør noe bra. (Esek 33:13) Uansett hvor lenge vi har tjent Jehova, er det livsviktig at vi fortsetter å ha en ydmyk og lydig innstilling.

12. Hva må vi huske hvis vi har begått alvorlige synder tidligere?

12 Hva om vi tidligere har begått alvorlige synder, men fremdeles er plaget av dårlig samvittighet? Esekiels budskap lærer oss at Jehova straffer dem som ikke angrer det gale de har gjort. Men vi lærer også at Jehova først og fremst er en kjærlighetens Gud, ikke en hevnens Gud. (1. Joh 4:8) Hvis vi ved våre handlinger viser at vi angrer, må vi aldri føle at våre synder er for store til at Jehova kan tilgi oss. (Jak 5:14, 15) Jehova var villig til å tilgi israelittene, som hadde gjort seg skyldige i åndelig utroskap, og han er villig til å tilgi oss. – Sal 86:5.

«Tal til ditt folk»

13, 14. (a) Hva slags budskap skulle vaktmennene forkynne? (b) Hvilket budskap forkynte Jesaja?

13 Les Esekiel 33:2, 3Hva slags budskap var det Jehovas vaktmenn skulle forkynne? En viktig del av oppgaven deres var å formidle advarsler. Men de kom også med gode nyheter. Her er noen eksempler.

14 Jesaja, som tjente som profet fra omkring 778 til 732 fvt., advarte om at babylonerne ville erobre Jerusalem og føre innbyggerne i eksil. (Jes 39:5–7) Men Jehova inspirerte ham også til å skrive: «Hør! Dine vaktmenn roper høyt. Sammen jubler de av glede, for de ser tydelig at Jehova fører Sion tilbake.» (Jes 52:8) Jesaja forkynte det beste budskapet man kunne ønske seg – den sanne tilbedelse skulle bli gjenopprettet!

15. Hvilket budskap forkynte Jeremia?

15 Jeremia, som tjente som profet fra 647 til 580 fvt., blir noen ganger feilaktig kalt ulykkesprofet. Det er ikke tvil om at en stor del av oppgaven hans gikk ut på å advare de onde israelittene om de ulykkene Jehova ville la dem bli rammet av. * Men han forkynte også et godt budskap. Han forutsa at Guds folk skulle få vende tilbake til sitt eget land, og at den rene tilbedelse skulle bli gjenopprettet der. – Jer 29:10–14; 33:10, 11.

16. Hvordan hjalp Esekiels budskap de jødene som var i eksil i Babylon?

16 Esekiel ble utnevnt til vaktmann i 613 fvt., og han fortsatte i sin oppgave i hvert fall til 591 fvt. Som det ble forklart i kapitlene 5 og 6, gjorde Esekiel en stor innsats for å advare Israels folk om den ødeleggelsen som skulle ramme dem, og på den måten unngikk han å pådra seg blodskyld for de livene som kom til å gå tapt. Hans tjeneste gikk ikke bare ut på å fortelle de jødene som var i eksil i Babylon, at Jehova ville straffe de frafalne jødene i Jerusalem, men den gikk også ut på å hjelpe jødene i eksil til å holde seg åndelig sterke og være klare til det  arbeidet som de skulle ta fatt på en gang i framtiden. Etter det 70 år lange eksilet ville Jehova la en rest av jøder få bo i det gjenoppbygde landet, Israel. (Esek 36:7–11) Denne resten ville hovedsakelig bestå av barn og barnebarn av dem som hørte på Esekiel. Som kapitlene i del 3 i denne boken viser, kunne Esekiel formidle mange gode nyheter som bekreftet at den rene tilbedelse skulle bli gjenopprettet i Jerusalem.

17. Når har Jehova utnevnt vaktmenn?

17 Er disse profetene som talte til Guds folk i tiden omkring Jerusalems ødeleggelse i 607 fvt., de eneste Jehova har brukt som vaktmenn? Svaret er nei. Hver gang det har skjedd noe viktig i forbindelse med gjennomføringen av Jehovas hensikt, har han utnevnt vaktmenn – både for at de skulle advare de onde, og for at de skulle forkynne et godt budskap.

Vaktmenn i det første århundre

18. Hvilken oppgave utførte døperen Johannes?

18 I det første århundre evt. tjente døperen Johannes som vaktmann. Han advarte Israels nasjon om at de snart ville bli forkastet. (Matt 3:1, 2, 9–11) Men han gjorde mer enn det. Jesus sa at Johannes var det forutsagte ‘sendebudet’ som hadde banet vei for Messias. (Mal 3:1; Matt 11:7–10) En del av Johannes’ oppgave var å forkynne et godt budskap, nemlig at «Guds Lam», Jesus, hadde kommet og skulle ta bort «verdens synd». – Joh 1:29, 30.

19, 20. Hvordan var Jesus og disiplene hans vaktmenn?

19 Av alle de vaktmennene Jehova har brukt, er Jesus den viktigste. I likhet med Esekiel ble han sendt til «Israels hus». (Esek 3:17; Matt 15:24) Jesus advarte om at nasjonen Israel snart skulle bli forkastet, og at Jerusalem skulle bli ødelagt. (Matt 23:37, 38; 24:1, 2; Luk 21:20–24) Men han var først og fremst opptatt av å forkynne et godt budskap. – Luk 4:17–21.

20 Disiplene skulle også være vaktmenn. Jesus sa til dem: ‘Hold dere våkne.’ (Matt 24:42) De var lydige mot hans befaling, og som vaktmenn gjorde de kjent at Jehova hadde forkastet nasjonen Israel og byen Jerusalem. (Rom 9:6–8; Gal 4:25, 26) Men i likhet med de tidligere vaktmennene hadde de også et godt budskap å forkynne. En spesiell side ved dette budskapet var at ikke-jøder nå kunne bli salvede medlemmer av Guds Israel og få det privilegiet å hjelpe Kristus med å gjenopprette den rene tilbedelse på jorden. – Apg 15:14; Gal 6:15, 16; Åp 5:9, 10.

21. Hvordan var Paulus et godt eksempel for oss?

21 Blant vaktmennene i det første århundre var apostelen Paulus et enestående eksempel. Han tok ikke lett på sitt ansvar. Akkurat som Esekiel var han klar over at han ville pådra seg blodskyld hvis han ikke utførte det oppdraget han hadde fått. (Apg 20:26, 27) Og i likhet med andre vaktmenn skulle Paulus ikke bare advare folk, men også forkynne et godt budskap.  (Apg 15:35; Rom 1:1–4) Under den hellige ånds ledelse siterte han en av Jesajas profetier: «Så vakkert det er å se den som kommer over fjellene med et godt budskap», og han anvendte disse ordene på det arbeidet som Kristi disipler utfører når de forkynner om Guds rike. – Jes 52:7, 8; Rom 10:13–15.

22. Hva skjedde etter apostlenes død?

22 Etter apostlenes død skylte det forutsagte frafallet inn over den kristne menighet. (Apg 20:29, 30; 2. Tess 2:3–8) I en lang vekstperiode var det mange flere ugresslignende, falske kristne enn hvetelignende, lojale kristne, og det klare budskapet om Guds rike druknet i falske læresetninger. (Matt 13:36–43) Men da tiden nærmet seg for at Jehova skulle gripe mer aktivt inn i det som skjedde på jorden, lot han igjen sin kjærlighet og rettferdighet komme til uttrykk ved å utnevne vaktmenn som både skulle komme med en klar advarsel og forkynne et godt budskap. Hvem viste seg å være slike vaktmenn?

Jehova utnevner igjen vaktmenn til å advare de onde

23. Hvilken oppgave hadde C.T. Russell og medarbeiderne hans?

23 I årene før 1914 tjente Charles Taze Russell og medarbeiderne hans som det ‘sendebudet’ som skulle «rydde vei» før det messianske riket ble opprettet. * (Mal 3:1) Denne gruppen fungerte også som en vaktmann og brukte bladet Zion’s Watch  Tower and Herald of Christ’s Presence (Sions Vakttårn og forkynner av Kristi nærvær) for å advare folk om Guds dom og gjøre kjent det gode budskap om Guds rike.

24. (a) Hvordan har den trofaste slave tjent som vaktmann? (b) Hva har du lært av tidligere vaktmenn? (Se oversikten «Ansvarsbevisste vaktmenn».)

24 Etter at Riket var blitt opprettet, utnevnte Jesus en liten gruppe menn til å tjene som den trofaste slave. (Matt 24:45–47) Siden den gangen har den trofaste slave, som nå er kjent som det styrende råd, utført oppgaven som vaktmann. Den tar ikke bare ledelsen i å advare om «en dag med hevn», men også i å forkynne «et år med velvilje fra Jehova». – Jes 61:2; se også 2. Korinter 6:1, 2.

25, 26. (a) Hvilken befaling har alle Kristi disipler fått, og hvordan adlyder vi den? (b) Hva skal vi se på i neste kapittel?

25 Den trofaste slave ‘holder seg våken’ som vår tids vaktmann, men Jesus sa «til alle» sine disipler at de skulle være på vakt og ‘holde seg våkne’. (Mark 13:33–37) Vi adlyder denne befalingen ved å holde oss åndelig våkne og lojalt støtte vår tids vaktmann. Vi viser at vi er våkne, ved at vi tar oppdraget med å forkynne alvorlig. (2. Tim 4:2) Hva er det som motiverer oss? Blant annet at vi ønsker å redde liv. (1. Tim 4:16) Snart kommer mange til å miste livet fordi de har ignorert advarselen fra vår tids vaktmann. (Esek 3:19) Men det som først og fremst motiverer oss, er ønsket om å gjøre kjent den aller beste nyheten som finnes, nemlig at den rene tilbedelse er blitt gjenopprettet! Akkurat nå, mens det er «et år med velvilje fra Jehova», kan mange flere slutte seg til oss og begynne å tilbe vår rettferdige og kjærlige Gud, Jehova. Døren står fortsatt åpen! Snart vil alle på jorden som overlever enden for denne onde verden, kunne glede seg over Jesu Kristi kjærlige styre. Hvordan skulle vi kunne la være å støtte vår tids vaktmann i arbeidet med å forkynne et så godt budskap? – Matt 24:14.

Vi gleder oss over å støtte vår tids vaktmann ved å forkynne det gode budskap (Se avsnitt 25)

26 Allerede før enden for denne onde verdensordningen har Jehova forent sitt folk på en mirakuløs måte. I neste kapittel skal vi se på en profeti om to staver som illustrerer hvordan dette har foregått.

^ avsn. 15 Ordet «ulykke» forekommer rundt 70 ganger i Jeremias bok.

^ avsn. 23 Denne profetien og hvordan den blir oppfylt, blir drøftet i boken Guds rike hersker!, kapittel 2, «Riket blir født i himmelen».