Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

 KAPITTEL 8

«Jeg skal sette én hyrde over dem»

«Jeg skal sette én hyrde over dem»

ESEKIEL 34:23

FOKUS: Fire profetier om Messias og oppfyllelsen av dem

1–3. Hvorfor er Esekiel trist, og hva inspirerer Gud ham nå til å skrive ned?

DET er det sjette året Esekiel er i eksil. * Han blir trist når han tenker på det dårlige styret i Juda, hans elskede hjemland mange hundre kilometer unna. Han har sett konger komme og gå.

2 Esekiel ble født midtveis i regjeringstiden til den trofaste kong Josjia. Han må ha blitt veldig begeistret da han fikk lære om den kampanjen Josjia hadde gjennomført for å ødelegge gudebilder og for å gjenopprette den rene tilbedelse i Juda. (2. Krøn 34:1–8) Men Josjias innsats førte ikke til varige forbedringer, for de fleste kongene etter ham fortsatte å drive med avgudsdyrkelse. Under slike dårlige herskere er det ikke overraskende at det åndelige og moralske forfallet i nasjonen er blitt stadig verre. Er alt håp ute? Nei!

3 Jehova får sin trofaste profet til å skrive ned en profeti under inspirasjon – den første av flere – om Messias, den framtidige Herskeren og Hyrden som vil gjenopprette den rene tilbedelse én gang for alle og ha inderlig omsorg for Jehovas  sauer. Vi vil ha nytte av å studere disse profetiene grundig, for oppfyllelsen av dem berører vår evige framtid. La oss derfor se nærmere på fire profetier om Messias som står i Esekiels bok.

«Et spinkelt skudd» blir «et majestetisk sedertre»

4. Hva viser den profetien som Esekiel uttalte, men hva fikk han beskjed av Jehova om å gjøre først?

4 Omkring 612 fvt. kom «Jehovas ord» til Esekiel, og Esekiel uttalte en profeti som viser hvor omfattende Messias’ styre er, og hvor viktig det er å sette sin lit til hans rike. Men før han kom med denne profetien, fikk han beskjed av Jehova om å fortelle en profetisk lignelse for de andre jødene som var i eksil. Lignelsen fikk fram hvor illojale Judas konger hadde vært, og understreket behovet for en rettferdig Hersker, Messias. – Esek 17:1, 2.

5. Hva er hovedtrekkene i lignelsen?

5 Les Esekiel 17:3–10. Her er hovedtrekkene i lignelsen: En ‘stor ørn’ plukker av «det øverste skuddet» på et sedertre og setter det ned «i handelsbyen». Ørnen tar så «en plante som vokste i landet», og setter den i fruktbar jord «på et sted med mye vann». Planten vokser og blir til en ‘vinranke som brer seg utover’. Så kommer det «en annen stor ørn». Vinranken strekker «ivrig sine røtter mot» denne andre ørnen fordi den ønsker at ørnen skal flytte den til et annet sted med mye vann. Jehova fordømmer det vinranken gjør, og sier at dens røtter vil bli revet opp, og at den vil «tørke helt bort».

Den første store ørnen sto for kong Nebukadnesar av Babylon (Se avsnitt 6)

6. Forklar hva lignelsen betyr.

6 Hva betydde lignelsen? (Les Esekiel 17:11–15.) I 617 fvt. beleiret kong Nebukadnesar av Babylon (den første «store ørnen») Jerusalem. Han «plukket» Juda-kongen Jehojakin («det øverste skuddet») fra tronen og førte ham til Babylon («handelsbyen»). Nebukadnesar satte Sidkia (en kongelig «plante som vokste i landet») på tronen i Jerusalem. Den nye kongen i Juda ble tvunget til å avlegge en ed i Guds navn der han lovte å være en lojal vasallkonge. (2. Krøn 36:13) Men Sidkia tok ikke eden alvorlig. Han gjorde opprør mot Babylon og vendte seg til Egypts farao (den andre ‘store ørnen’) for å få militær hjelp, men til ingen nytte. Jehova fordømte den illojale måten Sidkia oppførte seg på da han brøt eden. (Esek 17:16–21) Det endte med at Sidkia ble avsatt som konge og døde i fengsel i Babylon. – Jer 52:6–11.

7. Hva kan vi lære av den profetiske lignelsen?

7 Hva kan vi lære av denne profetiske lignelsen? For det første må vi holde ord hvis vi vil tilbe Jehova på en ren måte. ‘La deres ja bety ja og deres nei bety nei’, sa Jesus. (Matt 5:37) Hvis vi blir bedt om å avlegge ed framfor Gud på at vi skal fortelle sannheten – slik man for eksempel gjør i noen land  når man vitner i retten – tar vi en slik ed alvorlig. For det andre må vi være forsiktige med hvem vi setter vår lit til. Bibelen kommer med denne advarselen: «Sett ikke deres lit til mektige menn, til et menneske, som ikke kan frelse noen.» – Sal 146:3.

8–10. Hvordan beskrev Jehova den framtidige messianske Herskeren, og hvordan blir profetien oppfylt? (Se også rammen «En profeti om Messias – det majestetiske sedertreet».)

8 Men det finnes en hersker som vi kan stole helt og fullt på. Etter å ha fortalt den profetiske lignelsen om skuddet som blir plantet om, bruker Jehova det samme poetiske billedspråket i profetien om den framtidige messianske Herskeren.

9 Hva profetien handler om. (Les Esekiel 17:22–24.) Nå er det ikke store ørner, men Jehova selv som går til handling. Han skal plukke et spinkelt skudd «fra toppen av det høye sedertreet og plante det ... på et høyt og opphøyd fjell». Dette skuddet vil vokse og bli «et majestetisk sedertre» der «alle slags fugler» holder til. Da skal «alle trærne på marken» innse at det er Jehova som har fått dette majestetiske treet til å vokse seg så stort.

10 Hvordan profetien blir oppfylt. Jehova ‘plukket’ sin Sønn, Jesus Kristus, fra Davids kongelige slektslinje («det høye sedertreet») og ‘plantet’ ham på det himmelske Sion-fjellet («et høyt og opphøyd fjell»). (Sal 2:6; Jer 23:5; Åp 14:1) På den måten tok Jehova sin Sønn, som hans fiender betraktet som «den mest ubetydelige av menneskene», og opphøyde ham ved å gi ham «hans far Davids trone». (Dan 4:17; Luk 1:32, 33) I likhet med et majestetisk sedertre vil den messianske Kongen, Jesus Kristus, være høyt hevet over hele jorden og være en kilde til velsignelser for alle sine undersåtter. Dette er den Herskeren som vi kan stole helt og fullt på. Under Jesu styre vil lydige mennesker over hele jorden «bo trygt», og ingen vil «være redd for å bli rammet av ulykke». – Ordsp 1:33.

11. Hva lærer vi av profetien om det ‘spinkle skuddet’ som blir «et majestetisk sedertre»?

11 Hva vi kan lære av profetien. Den spennende profetien om det ‘spinkle skuddet’ som blir «et majestetisk sedertre», hjelper oss til å se hva som er svaret på et svært viktig spørsmål: Hvem skal vi sette vår lit til? Det er ufornuftig å sette sin lit til menneskelige regjeringer og deres militære styrke. For å oppnå ekte trygghet må vi sette all vår lit til den messianske Kongen, Jesus Kristus. Den himmelske regjeringen under hans dyktige ledelse er menneskehetens eneste håp. – Åp 11:15.

«Han som har den juridiske retten»

12. Hvordan gjorde Jehova det klart at han ikke hadde opphevet sin pakt med David?

12 Ut fra Guds forklaring av den profetiske lignelsen om de to ørnene forsto Esekiel at Sidkia, en illojal konge i Davids  slektslinje, skulle bli avsatt som konge og bli ført bort som fange til Babylon. Kanskje Esekiel spurte seg selv: Hva med Guds pakt med David, som går ut på at en konge i Davids slektslinje skal herske for evig? (2. Sam 7:12, 16) Hvis han lurte på dette, trengte han ikke å vente lenge før han fikk svar. Omkring 611 fvt., i det sjuende året Esekiel var i eksil, mens Sidkia fortsatt hersket i Juda, «kom Jehovas ord» til Esekiel. (Esek 20:2) Jehova fikk ham til å uttale enda en profeti om Messias, en som gjorde det tydelig at Gud ikke hadde opphevet sin pakt med David. Profetien viste at den framtidige messianske Kongen skulle være Davids arving og dermed ha den juridiske retten til å herske.

13, 14. Hva er hovedtrekkene i den profetien som står i Esekiel 21:25–27, og hvordan blir profetien oppfylt?

13 Hva profetien handler om. (Les Esekiel 21:25–27.) Gjennom Esekiel retter Jehova et klart og direkte budskap til den ‘onde høvdingen over Israel’, som snart skal få sin straff. Jehova sier til denne onde kongen at «turbanen» og «kronen», eller diademet, (symboler på kongemakt) skal bli tatt fra ham. Da vil regjerende makter som har vært «lave», bli opphøyd,  og regjerende makter som har vært «høye», vil bli ydmyket. De maktene som blir opphøyd, vil fortsette å herske, men bare fram til «han som har den juridiske retten, kommer», og da skal Jehova gi ham Riket.

14 Hvordan profetien blir oppfylt. Da Jerusalem ble ødelagt i 607 fvt., ble ‘det høye’ Juda rike med Jerusalem som hovedstad ‘ydmyket’ ved at babylonerne ødela byen, avsatte kong Sidkia og tok ham til fange. Nå var det ikke lenger noen konge i Davids kongelige slektslinje som regjerte i Jerusalem. ‘De lave’ hedenske maktene ble da ‘opphøyd’ ved at de fikk herredømme over jorden, men bare for en begrenset periode. Hedningenes tider, eller «nasjonenes fastsatte tider», endte i 1914 da Jehova ga Jesus Kristus kongemakt. (Luk 21:24) Som en etterkommer av kong David hadde Jesus så avgjort «den juridiske retten» til det messianske riket. * (1. Mos 49:10) Gjennom Jesus oppfylte Jehova altså sitt høytidelige løfte til David om å gi ham en evig arving til et evig rike. – Luk 1:32, 33.

Jesus har den juridiske retten til å være Konge i Guds rike (Se avsnitt 15)

15. Hvorfor kan vi ha full tillit til Kongen, Jesus Kristus?

 15 Hva vi kan lære av profetien. Vi kan ha full tillit til Kongen, Jesus Kristus. Hvorfor? Fordi til forskjell fra verdslige herskere som kanskje er valgt av mennesker eller har tilranet seg herskermakt, er Jesus utvalgt av Jehova, og det blir «gitt ham ... et rike» som han har den juridiske retten til. (Dan 7:13, 14) Det sier seg selv at den Kongen som Jehova har utnevnt, fortjener vår tillit!

«Min tjener David» skal «være deres hyrde»

16. Hvilke følelser har Jehova for sauene sine, og hvordan behandlet «Israels hyrder» på Esekiels tid sauene?

16 Jehova, den store Hyrde, har inderlig omsorg for sauene sine – hans tjenere på jorden. (Sal 100:3) Når han betror omsorgen for sauene til underhyrder – menn som får myndighet i menigheten – følger han nøye med på hvordan de behandler sauene. Prøv da å forestille deg hva Jehova syntes om «Israels hyrder» på Esekiels tid. Uten skam hersket disse lederne «på en hard og tyrannisk måte». Det førte til at sauene led, og til at mange forlot den rene tilbedelse. – Esek 34:1–6.

17. Hvordan reddet Jehova sauene sine?

17 Hva ville Jehova gjøre? «Jeg skal kreve dem til regnskap», sa han om de undertrykkende lederne i Israel. Dessuten lovte han: «Jeg skal redde sauene mine.» (Esek 34:10) Jehova holder alltid det han lover. (Jos 21:45) I 607 fvt. reddet han sauene sine ved å bruke de invaderende babylonerne til å ta makten fra disse selviske hyrdene. Sytti år senere utfridde han sine sauelignende tjenere fra Babylon og førte dem tilbake til deres hjemland, slik at de kunne gjenopprette den sanne tilbedelse der. Men Jehovas sauer var fremdeles sårbare, for de skulle fortsette å være underlagt verdslige makter. «Nasjonenes fastsatte tider» skulle vare i mange hundre år til. – Luk 21:24.

18, 19. Hvilken profeti kom Esekiel med i 606 fvt.? (Se det første bildet.)

18 Allerede i 606 fvt., et års tid etter Jerusalems ødeleggelse og flere tiår før israelittene kom tilbake fra eksilet i Babylon, inspirerte Jehova Esekiel til å komme med en profeti som viser hvor stor omsorg den store Hyrde har for sauene. Han ønsker at de skal få evig liv. Profetien beskriver hvordan den messianske Herskeren skal være hyrde for Jehovas sauer.

19 Hva profetien handler om. (Les Esekiel 34:22–24.) Gud «skal sette én hyrde» over sauene, en som han kaller «min tjener David». Det at det står «én hyrde», og det at ordet «tjener» står i entall, viser at den Herskeren det er snakk om, ikke skulle gjenopprette et dynasti av konger i Davids slektslinje, men at dette var han som skulle være Davids evige arving. Denne Hyrden og Kongen skulle sørge for Guds sauer og «være høvding blant dem». Jehova skal «inngå en fredspakt» med  sauene sine. «Velsignelser skal strømme ned som regnet», og sauene vil føle seg trygge, være produktive og erfare velstand. Og det er ikke bare mellom mennesker det skal være fred, men også mellom mennesker og dyr! – Esek 34:25–28.

20, 21. (a) Hvordan blir profetien om «min tjener David» oppfylt? (b) Hva betyr Esekiels ord om «en fredspakt» for vår framtid?

20 Hvordan profetien blir oppfylt. Ved å kalle denne Herskeren «min tjener David» pekte Gud profetisk fram til Jesus, den etterkommeren av David som har den juridiske retten til å herske. (Sal 89:35, 36) Da Jesus var på jorden, viste han at han var «den gode hyrde», for han ga sitt liv «for sauene». (Joh 10:14, 15) Men nå befinner «sauenes store hyrde» seg i himmelen. (Hebr 13:20) I 1914 innsatte Gud Jesus som Konge og betrodde ham ansvaret for å være hyrde for Guds sauer på jorden og gi dem mat. Kort tid etter, i 1919, utnevnte den nyinnsatte Kongen «den trofaste og kloke slave» og ga den i oppdrag å sørge for mat til «tjenestefolkene» – Guds lojale tjenere, enten de har det himmelske eller det jordiske håpet. (Matt 24:45–47) Under Kristi ledelse har den trofaste slave sørget for at Guds sauer hele tiden får rikelig med åndelig mat. Denne maten har hjulpet dem til å fremme fred og trygghet i det åndelige paradiset, som er i stadig utvikling.

21 Hva betyr Esekiels ord om «en fredspakt» og om at det skal regne velsignelser, for vår framtid? I den kommende, nye verden skal Jehovas tilbedere på jorden erfare alle de velsignelsene som er knyttet til ‘fredspakten’. I et bokstavelig, globalt paradis skal krig, kriminalitet, matmangel, sykdom og ville dyr aldri mer utgjøre en trussel for trofaste mennesker. (Jes 11:6–9; 35:5, 6; 65:21–23) Synes du ikke det er fantastisk å tenke på at du kan få leve evig i et paradis her på jorden, der Guds sauer «skal bo trygt, og ingen skal gjøre dem redde»? – Esek 34:28.

Som Hyrde i himmelen følger Jesus med på hvordan Guds sauer blir behandlet (Se avsnitt 22)

22. Hvilke følelser har Jesus for sauene, og hvordan kan underhyrdene etterligne ham?

22 Hva vi kan lære av profetien. Akkurat som sin Far har Jesus inderlig omsorg for sauene. Som Hyrde og Konge sørger han for at Farens sauer får rikelig med åndelig mat, og at det er fredelig og trygt i det åndelige paradiset. Så godt det er å ha en slik Konge! De som tjener som underhyrder, må ha samme omsorg for sauene som Jesus har. De eldste skal ta seg av hjorden «villig» og «med iver» og være gode eksempler som sauene kan etterligne. (1. Pet 5:2, 3) En eldste må aldri behandle en av Jehovas sauer på en dårlig måte! Husk hva Jehova sa om de undertrykkende hyrdene i Israel på Esekiels tid: «Jeg skal kreve dem til regnskap.» (Esek 34:10) Den store Hyrde følger nøye med på hvordan sauene hans blir behandlet – og det samme gjør hans Sønn.

 «Min tjener David skal være deres høvding for evig»

23. Hvilket løfte ga Jehova om nasjonen Israel, og hvordan oppfylte han det?

23 Jehova ønsker at hans tjenere skal tilbe ham i enhet. I en profeti om gjenopprettelse lovte Gud at han ville samle sitt folk – representanter for både tostammeriket Juda og tistammeriket Israel. Han ville gjøre dem til «én nasjon» igjen, illustrert ved at to ‘staver’ ble «til ett» i hans hånd. (Esek 37:15–23) Som en oppfyllelse av denne profetien førte Gud i 537 fvt. Israel tilbake til det lovte land som en forent nasjon. * Men denne enheten var bare en forsmak på en mye større og mer varig enhet som skulle komme. Etter at Jehova hadde lovt å forene Israel, ga han Esekiel en profeti om hvordan den framtidige Herskeren skulle forene sanne tilbedere over hele jorden og knytte dem sammen i en enhet som skulle vare evig.

24. Hvordan omtaler Jehova den messianske Herskeren, og hvordan vil styret til denne Kongen være?

24 Hva profetien handler om. (Les Esekiel 37:24–28.) Jehova omtaler igjen den messianske Herskeren som «min tjener David», som «én hyrde» og som «høvding», men nå kaller han ham også for «konge». (Esek 37:22) Hvordan vil styret til denne Kongen være? Hans styre skal være permanent. Uttrykkene «for evig» og «evig pakt» viser at det ikke vil være noen  ende på de velsignelsene Kongens styre fører med seg. * Det vil være enhet under hans styre. Forent under «én konge» vil undersåttene lojalt følge de samme ‘lovene’, og ‘de skal bo i landet’ sammen. Kongens styre vil føre til at undersåttene hans får et nærere forhold til Jehova Gud. Jehova skal inngå «en fredspakt» med disse undersåttene. Jehova skal være deres Gud, og de skal være hans folk. Og hans helligdom skal være «midt iblant dem for evig».

25. Hvordan blir profetien om den messianske Kongen oppfylt?

25 Hvordan profetien blir oppfylt. I 1919 ble trofaste salvede forent under «én hyrde», den messianske Kongen, Jesus Kristus. Senere ble «en stor skare» fra «alle nasjoner og stammer og folk og språk» forent med sine salvede trosfeller. (Åp 7:9) Sammen er de blitt «én hjord» under «én hyrde». (Joh 10:16) Enten de har et himmelsk eller et jordisk håp, ønsker de alle å være lydige mot Jehovas lover. Som følge av det bor de sammen i et åndelig paradis som et forent, verdensomfattende brorskap. Jehova har velsignet dem med fred, og hans helligdom, som står for den rene tilbedelse, er midt iblant dem. Jehova er deres Gud, og de er stolte av å tilbe ham – nå og i all evighet.

26. Hvordan kan du bidra til enheten i det åndelige paradiset?

 26 Hva vi kan lære av profetien. Det er et privilegium å tilhøre et verdensomfattende brorskap der alle er engasjert i den rene tilbedelsen av Jehova. Men dette privilegiet medfører ansvar – vi må selv bidra til enheten. Vi må gjøre vårt for at vi skal fortsette å være forent i tro og oppførsel. (1. Kor 1:10) Vi tar derfor ivrig til oss av den samme åndelige maten, følger de samme bibelske normene for oppførsel og deltar i det samme viktige arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler. Men den virkelige nøkkelen til vår enhet er kjærlighet. Når vi går inn for å utvikle kjærlighet og la den komme til uttrykk i dens mange fasetter – blant annet empati, omtanke og tilgivelse – bidrar vi til enheten. Bibelen sier at kjærligheten er «et bånd som forener på en fullkommen måte». – Kol 3:12–14; 1. Kor 13:4–7.

Jehova velsigner sine tjenere med et kjærlig, internasjonalt brorskap (Se avsnitt 26)

27. (a) Hvilken virkning har profetiene om Messias i Esekiels bok på deg? (b) Hva skal vi se på i de neste kapitlene?

27 Vi er dypt takknemlige for de profetiene om Messias som står i Esekiels bok. Når vi leser disse profetiene og mediterer over dem, blir vi overbevist om at vår elskede Konge, Jesus Kristus, fortjener vår tillit, at han har den juridiske retten til å herske, at han er en omsorgsfull hyrde, og at han vil beskytte vår enhet for evig. Så privilegerte vi er som får være undersåtter av den messianske Kongen! La oss huske at disse profetiene om Messias hører med til gjennomgangstemaet i Esekiels bok, nemlig gjenopprettelsen av den rene tilbedelse. Jesus er den som Jehova bruker til å samle sitt folk og gjenopprette den rene tilbedelse blant dem. (Esek 20:41) I de neste kapitlene skal vi se nærmere på denne utviklingen og på hvordan dette spennende temaet blir utdypet i Esekiels bok.

^ avsn. 1 Eksilet begynte i 617 fvt., da de første jødene ble ført bort som fanger til Babylon. Det sjette året begynte derfor i 612 fvt.

^ avsn. 14 Det at Jesus var en etterkommer av David, er godt dokumentert i evangeliene. – Matt 1:1–16; Luk 3:23–31.

^ avsn. 23 Esekiels profeti om de to stavene og hvordan den ble oppfylt, blir drøftet i kapittel 12 i denne boken.

^ avsn. 24 Om det hebraiske ordet som er gjengitt med «evig», sier et oppslagsverk: «I tillegg til at ordet beskriver varighet, rommer det også tanken om noe som er permanent, holdbart, urokkelig, ugjenkallelig og uforanderlig.»