Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

 KAPITTEL 14

«Dette er loven om templet»

«Dette er loven om templet»

ESEKIEL 43:12

FOKUS: Tempelsynet – hva man kunne lære på Esekiels tid, og hva vi kan lære i dag

1, 2. (a) Hva lærte vi om Esekiels tempelsyn i forrige kapittel? (b) Hvilke to spørsmål skal vi se på i dette kapitlet?

DET Esekiel så i et syn, var ikke det store åndelige templet som apostelen Paulus drøftet flere hundre år senere. Dette lærte vi om i forrige kapittel. Vi lærte også at hensikten med synet var å minne Guds folk om betydningen av de normene Gud fastsetter for ren tilbedelse. For at folket skulle få et godt forhold til Jehova igjen, var de nødt til å leve opp til disse normene. Kanskje det var derfor Jehova to ganger i samme vers framhevet denne tanken: «Dette er loven om templet.» – Les Esekiel 43:12.

2 Vi skal nå se på to andre spørsmål. For det første: Hvilke konkrete punkter kunne jødene på Esekiels tid lære av tempelsynet når det gjaldt Jehovas normer for ren tilbedelse? Svaret på det spørsmålet vil hjelpe oss når vi tar for oss det andre spørsmålet: Hva kan vi som lever nå i de vanskelige siste dager, lære av synet?

 Hva lærte jødene i fortiden av synet?

3. Hvorfor kan det at templet i synet lå på et høyt fjell, ha fått noen til å skamme seg?

3 For å få svar på det første spørsmålet skal vi se nærmere på noen fremtredende trekk ved tempelsynet. Det høye fjellet. Beliggenheten til templet i Esekiels syn fikk sikkert jødene til å tenke på Jesajas oppmuntrende profeti om gjenopprettelse. (Jes 2:2) Men hva lærte de av å se for seg at Jehovas hus lå på et så høyt fjell? De lærte at den rene tilbedelse skulle ha en opphøyd stilling, være løftet høyt opp over alt annet. Den rene tilbedelse er selvfølgelig opphøyd i seg selv, for dette er en ordning som kommer fra ham som er «høyt opphøyd over alle andre guder». (Sal 97:9) Men folket hadde ikke gjort sin del. I mange hundre år hadde de gang på gang sviktet den rene tilbedelse og skitnet den til. Det at Guds hellige hus i dette synet lå på et så høyt sted, at det var løftet opp til den ærefulle plassen det fortjente å ha, fikk sannsynligvis oppriktige jøder til å skamme seg over sine synder.

4, 5. Hva kan Esekiels landsmenn ha lært av de høye portbygningene til templet?

4 De høye portbygningene. I begynnelsen av synet så Esekiel at den engelen som viste ham rundt, målte portbygningene, som utgjorde inngangen til templet. Disse bygningene var omkring 30 meter høye! (Esek 40:14) Inni portbygningene var det vaktrom. Hva kan dette ha fortalt dem som studerte planen over byggverket? Jehova sa til Esekiel: «Legg nøye merke til inngangen til templet.» Hvorfor skulle han det? Fordi folket hadde ført noen med «uomskåret hjerte og kropp» inn i Guds hellige hus for tilbedelse. Hvordan så Jehova på det? ‘De vanhelliger mitt tempel’, sa han. – Esek 44:5, 7.

5 De som hadde ‘uomskåret kropp’, hadde latt være å følge en tydelig befaling fra Gud som gikk helt tilbake til Abrahams tid. (1. Mos 17:9, 10; 3. Mos 12:1–3) Men for dem som hadde «uomskåret hjerte», var problemet enda alvorligere. De var trassige og opprørske og ignorerte veiledning og instrukser fra Jehova. Slike mennesker skulle ikke ha fått lov til å komme inn i Jehovas hellige tempel. Jehova hater hykleri, og hans folk hadde ikke gjort noe for å få slutt på hykleriet i hans hus. Portbygningene og vaktrommene i tempelsynet formidlet et klart budskap: Ulydigheten kunne ikke tolereres! De høye normene for hvem som fikk gå inn i Guds hus, måtte følges. Det var betingelsen for at Jehova skulle velsigne sitt folks tilbedelse.

6, 7. (a) Hva ville Jehova lære sitt folk ved hjelp av muren omkring tempelområdet? (b) Hvordan hadde Jehovas folk behandlet hans hus tidligere? (Se fotnoten.)

6 Muren omkring tempelområdet. Et annet fremtredende trekk ved templet i Esekiels syn var den muren som gikk rundt hele tempelområdet. Esekiel forteller at hver side av muren målte  500 rørlengder, det vil si 1555 meter. (Esek 42:15–20) Men selve tempelkomplekset med forgårdene utgjorde et kvadrat som var mye mindre. Hver side var bare 500 alen lang, det vil si 259 meter. Tempelkomplekset var altså omgitt av et stort åpent område, og rundt dette området gikk denne ytre muren. * Hva var hensikten med den?

7 Jehova sa: «La dem nå fjerne sin åndelige prostitusjon og likene av sine konger og få dette langt bort fra meg, så skal jeg bo blant dem for evig.» (Esek 43:9) ‘Likene av deres konger’ siktet sannsynligvis til avguder. Da Jehova viste Esekiel at det var så stor avstand fra templet til den ytre muren, var det som om han sa: «Hold slike avskyeligheter langt unna. Ikke la det komme i nærheten av templet engang.» Hvis de på den måten holdt tilbedelsen ren, ville Jehova velsigne dem med sitt nærvær.

8, 9. Hva kan folk ha lært av Jehovas strenge veiledning til menn med ansvar?

8 Streng veiledning til menn med ansvar. Jehova ga også streng, men kjærlig veiledning til de mennene som hadde stort ansvar blant folket. Han irettesatte de levittene som forlot ham da folket drev med avgudsdyrkelse, men han roste Sadoks sønner, «som tok hånd om pliktene i [hans] helligdom da israelittene forvillet seg bort» fra ham. Jehova var rettferdig og barmhjertig og ga veiledning til hver gruppe i samsvar med deres handlinger. (Esek 44:10, 12–16) Også Israels høvdinger fikk alvorlig tilrettevisning. – Esek 45:9.

9 Jehova gjorde det dermed helt klart at menn som hadde myndighet og førte tilsyn, måtte stå til regnskap overfor ham for hvordan de tok hånd om sine oppgaver. De var ikke hevet over veiledning, korrigering og irettesettelse. Det var dessuten de som skulle gå foran med hensyn til å holde fast ved Jehovas normer.

10, 11. Hva er det som viser at en del av de jødene som vendte tilbake fra eksilet, hadde lært noe av Esekiels syn?

10 Anvendte de jødene som vendte tilbake fra Babylon, det de kunne lære av Esekiels imponerende tempelsyn? Vi vet selvfølgelig ikke sikkert hvilke tanker trofaste menn og kvinner den gangen gjorde seg om dette synet. Men Guds Ord forteller en god del om hva jødene gjorde etter at de hadde vendt tilbake, og hvordan de da betraktet den rene tilbedelsen av Jehova. Rettet de seg etter prinsippene i Esekiels syn? Til en viss grad gjorde de det – i hvert fall sammenlignet med hvordan deres opprørske forfedre hadde reagert på veiledning før eksilet i Babylon.

11 Slike trofaste menn som profetene Haggai og Sakarja, presten og avskriveren Esra og stattholderen Nehemja gjorde  alle en stor innsats for å undervise folket og lære dem å følge slike prinsipper som dem vi finner i Esekiels tempelsyn. (Esra 5:1, 2) De lærte folket at den rene tilbedelse er opphøyd og må komme foran materielle interesser og personlige ønsker. (Hag 1:3, 4) De understreket at det bare var de som fulgte Guds normer, som kunne delta i den rene tilbedelse. Esra og Nehemja ga for eksempel direkte veiledning om at menn måtte sende bort de utenlandske konene sine, som hadde en negativ påvirkning på folkets åndelighet. (Les Esra 10:10, 11; Neh 13:23–27, 30) Hva med avgudsdyrkelse? Det ser ut til at jødene etter eksilet endelig hadde utviklet et hat mot denne synden, som nasjonen hadde gjort seg skyldig i så mange ganger opp gjennom historien. Og hva med prestene og høvdingene, eller fyrstene? Som det framgikk av Esekiels syn, var de blant dem som fikk veiledning og tilrettevisning fra Jehova. (Neh 13:22, 28) Mange rettet seg ydmykt etter den veiledningen de fikk. – Esra 10:7–9, 12–14; Neh 9:1–3, 38.

Nehemja underviste folket i den rene tilbedelse samtidig med at han arbeidet sammen med dem (Se avsnitt 11)

12. Hvordan velsignet Jehova jødene etter eksilet?

12 Som følge av dette velsignet Jehova sitt folk. Landet var preget av åndelig velstand, sunnhet og orden i en grad man ikke hadde sett på lenge. (Esra 6:19–22; Neh 8:9–12; 12:27–30, 43) Og hvorfor? Fordi folket endelig hadde begynt å  følge Jehovas rettferdige normer for ren tilbedelse. Mange som hadde et ydmykt hjerte, tok lærdom av tempelsynet. Som en oppsummering kan vi si at jødene i eksil hadde nytte av Esekiels tempelsyn på to viktige måter. (1) Synet lærte dem noe om normene for ren tilbedelse og om hvordan disse normene skulle følges. (2) Synet var en profetisk forsikring om at den rene tilbedelse skulle bli gjenopprettet, og om at Jehova ville velsigne sitt folk så lenge de tilba ham på en ren måte. Men vi som lever i dag, ønsker å vite: Får synet en oppfyllelse nå også?

Hva vi kan lære av Esekiels syn i dag

13, 14. (a) Hvordan vet vi at Esekiels tempelsyn får en oppfyllelse i vår tid? (b) På hvilke to måter har vi nytte av dette synet i dag? (Se også ramme 13A, «Forskjellige templer, forskjellige ting å lære».)

13 Kan vi være sikre på at Esekiels tempelsyn angår oss i dag? Ja! Tenk over likheten mellom Esekiels syn av Guds hellige hus på «et meget høyt fjell» og Jesajas profeti om at «fjellet der Jehovas hus står», skulle bli «grunnfestet over toppen av fjellene». Jesaja nevnte helt konkret at hans profeti skulle bli oppfylt i «de siste dager». (Esek 40:2; Jes 2:2–4; se også Mika 4:1–4.) Begge disse profetiene er blitt oppfylt i de siste dager, da den rene tilbedelse helt siden 1919 er blitt gjenopprettet og har fått en opphøyd stilling, som om den er blitt løftet opp og satt på et høyt fjell. *

14 Det er altså ingen tvil om at Esekiels syn også sier noe om den rene tilbedelse i dag. Synet er til nytte for oss på to måter, slik det var for jødene den gangen. (1) Det lærer oss noe om hvordan vi rent praktisk kan holde fast ved Jehovas normer for ren tilbedelse. (2) Det er en profetisk forsikring om gjenopprettelsen av den rene tilbedelse og om velsignelser fra Jehova.

Normene for ren tilbedelse i dag

15. Hva bør vi ha i tankene når vi ser på hva vi kan lære av Esekiels tempelsyn?

15 La oss nå se på noen konkrete trekk ved Esekiels syn. Vi forestiller oss at vi er med Esekiel på omvisningen i det imponerende templet. Husk at det ikke er det store åndelige templet vi ser, men at vi rett og slett skal lære noe som har med vår tilbedelse i dag å gjøre. Hvilke konkrete ting kan vi lære?

16. Hva kan vi lære av alle målene som blir tatt i Esekiels syn? (Se det første bildet.)

16 Hvorfor er det så mye som blir målt? Mens Esekiel følger med, tar den engelen som skinner som kobber, nøyaktige mål av templet, deriblant av murene, portbygningene, vaktrommene, forgårdene og alteret. Det er så mange detaljer at det kan virke overveldende på leseren. (Esek 40:1 til 42:20; 43:13, 14) Men vi lærer noen vesentlige poenger av at det er så mange  detaljer. Jehova understreker på denne måten hvor viktige hans normer er. Det er han som fastsetter dem, ikke mennesker. De som mener at det ikke spiller noen rolle hvordan man tilber Gud, tar helt feil. Ved å la templet bli målt på en så grundig måte gir Jehova dessuten en forsikring om at den rene tilbedelse med sikkerhet skal bli gjenopprettet. De nøyaktige målene forteller at Guds løfte skal få en nøyaktig oppfyllelse. Esekiels ord bekrefter altså at den rene tilbedelse skal bli gjenopprettet i de siste dager.

Hva lærer du av at templet ble målt så nøyaktig? (Se avsnitt 16)

17. Hva kan muren omkring tempelområdet minne oss om i dag?

17 Muren omkring tempelområdet. Som vi har vært inne på, så Esekiel en mur som gikk rundt hele tempelområdet. Dette trekket var en kraftig påminnelse om at Guds folk måtte holde all religiøs urenhet langt unna den rene tilbedelse og aldri gjøre Guds hus urent. (Les Esekiel 43:7–9.) Veiledningen er like aktuell i dag. Etter at Guds folk ble utfridd fra det åndelige fangenskapet i Babylon den store, som varte i mange hundre år, utnevnte Kristus sin trofaste og kloke slave i 1919. Særlig siden da har Guds folk gått inn for å kvitte seg med falske læresetninger og skikker som er knyttet til avgudsdyrkelse og hedendom. Vi er nøye med å holde åndelig urenhet langt unna den rene tilbedelse. Kjøp og salg hører heller ikke hjemme i Rikets sal – den slags verdslige saker holder vi helt atskilt fra vår tilbedelse. – Mark 11:15, 16.

18, 19. (a) Hva kan vi lære av de høye portbygningene til templet? (b) Hvordan bør vi forholde oss når noen prøver å senke Jehovas høye normer? Nevn et eksempel.

18 De høye portbygningene. Hva kan vi lære av å tenke over de kjempehøye portbygningene Esekiel så? Dette trekket ved tempelsynet må ha hjulpet de bortførte jødene til å forstå at Jehova har svært høye moralnormer. Når det var tilfellet i gammel tid, hvordan er det da i dag? Vi tilber i Jehovas store åndelige tempel. Er det ikke enda viktigere nå at vi har god moral og ikke er hyklerske? (Rom 12:9; 1. Pet 1:14, 15) I løpet av de siste dager har Jehova gradvis hjulpet sitt folk til å følge hans moralnormer. * De som begår alvorlige synder og ikke angrer, blir for eksempel fjernet fra menigheten. (1. Kor 5:11–13) Dessuten kan vaktrommene i disse portbygningene minne oss om at ingen i dag får adgang til det åndelige templet og tilbedelsen der hvis de ikke har Guds godkjennelse. En som lever et dobbeltliv, for eksempel, kan nok komme inn i Rikets sal, men han kan ikke oppnå Jehovas godkjennelse før han ordner opp i sitt forhold til ham. (Jak 4:8) Så godt det er at Jehova beskytter den rene tilbedelse i denne svært umoralske tiden.

19 Bibelen har forutsagt at denne verden skulle bli moralsk fordervet før enden kommer. Den sier: «Onde mennesker og  bedragere vil gå fra vondt til verre. De kommer til å villede andre og vil selv bli villedet.» (2. Tim 3:13) Flere og flere i dag blir villedet til å tro at Jehovas høye normer er for strenge og gammeldagse eller rett og slett gale. Kommer du til å bli villedet? Hvis noen for eksempel prøver å overbevise deg om at det er noe feil med Guds syn på homoseksuelle handlinger, vil du da være enig i det? Eller er du enig med Jehova Gud, som i sitt Ord tydelig sier at de som utfører slike handlinger, gjør «det som er usømmelig»? Gud advarer oss mot å gi vår støtte til umoralsk oppførsel. (Rom 1:24–27, 32) Når vi blir konfrontert med spørsmål om slike emner, kan vi se for oss templet med de høye portbygningene i Esekiels syn og huske på dette: Jehova senker ikke sine rettferdige normer, uansett hvilket press som kommer fra denne onde verden. Er vi enige med vår himmelske Far, og forsvarer vi det som er riktig?

Vi bærer fram «et lovprisningsoffer» når vi deltar i den rene tilbedelse

20. Hvilke påminnelser i Esekiels syn er oppmuntrende for den ‘store skare’?

20 Forgårdene. Da Esekiel så den store ytre forgården til templet, må han ha gledet seg ved tanken på hvor mange lykkelige mennesker som kunne samles der for å tilbe Jehova. I dag tilber de kristne på et enda mer hellig sted. De som utgjør den ‘store skare’ og tilber Jehova i den ytre forgården til hans åndelige tempel, finner oppmuntrende påminnelser i Esekiels syn. (Åp 7:9, 10, 14, 15) Esekiel så at det var spiserom  langs ytterkanten av forgårdene. Der kunne de som kom for å tilbe Jehova, spise de fellesskapsofrene de hadde med seg. (Esek 40:17) Det var som om de spiste et måltid sammen med Jehova Gud – noe som var et tegn på vennskap og fred. I dag kommer vi ikke med ofre slik jødene gjorde under Moseloven. Men vi bærer fram «et lovprisningsoffer» når vi deltar i den rene tilbedelse, for eksempel når vi gir uttrykk for vår tro gjennom kommentarer på møtene og gjennom det vi sier i forkynnelsen. (Hebr 13:15) Vi blir også styrket gjennom den åndelige maten Jehova gir oss. Vi føler det på samme måte som Korahs sønner, som sang til Jehova: «Én dag i dine forgårder er bedre enn tusen dager noe annet sted!» – Sal 84:10.

21. Hva kan de salvede kristne lære av prestene i Esekiels syn?

21 Prestene. Esekiel så at de portbygningene som prestene og levittene gikk gjennom for å komme til den indre forgården, var lik de portbygningene israelitter fra de ikke-prestelige stammene gikk gjennom for å komme til den ytre forgården. Dette var en tydelig påminnelse til prestene om at også de måtte leve opp til de høye normene som Jehova har fastsatt for ren tilbedelse. Hvordan er det i dag? Det finnes ingen presteslekt blant Guds tjenere i vår tid, men de salvede kristne blir omtalt som «en utvalgt slekt, et kongelig presteskap». (1. Pet 2:9) Prestene i det gamle Israel utførte sin tilbedelse i en egen forgård. I dag er de salvede kristne ikke fysisk atskilt fra sine trosfeller når de tilber Gud, men de har et spesielt forhold til Jehova som hans adopterte barn. (Gal 4:4–6) Esekiels syn inneholder også nyttige påminnelser til dem. De kan for eksempel merke seg at prestene fikk veiledning og tilrettevisning. Alle kristne må huske at de tilhører «én hjord» som tjener under «én hyrde». – Les Johannes 10:16.

22, 23. (a) Hva kan kristne eldste i dag lære av høvdingen i Esekiels syn? (b) Hva vil vi kanskje få oppleve i framtiden?

22 Høvdingen. I Esekiels syn var høvdingen en forholdsvis fremtredende person. Han tilhørte ikke presteslekten, og i forbindelse med templet underordnet han seg prestenes ledelse. Men det er tydelig at han tjente som tilsynsmann blant folket og hjalp dem ved å sørge for ofre. (Esek 44:2, 3; 45:16, 17; 46:2) Han er derfor et godt eksempel for kristne menn i dag som har et visst ansvar i menigheten. Alle kristne eldste, deriblant reisende tilsynsmenn, må underordne seg den trofaste slave av salvede brødre. (Hebr 13:17) De eldste gjør en stor innsats for å hjelpe Guds folk til å bære fram lovprisningsofre på møtene og i forkynnelsen. (Ef 4:11, 12) Dessuten kan de eldste lære noe av at Jehova irettesatte Israels høvdinger for at de misbrukte sin makt. (Esek 45:9) Eldste i dag forventer ikke at de skal være hevet over veiledning og korrigering.  Tvert imot er de glade for alle muligheter til å bli formet av Jehova, slik at de kan bli bedre hyrder og tilsynsmenn. – Les 1. Peter 5:1–3.

23 Jehova vil også sørge for at vi har kompetente og kjærlige tilsynsmenn i det kommende jordiske paradiset. Mange eldste i dag får i realiteten opplæring i hvordan de kan være dyktige og hjelpsomme hyrder i paradiset. (Sal 45:16) Er det ikke spennende å tenke på hvordan slike menn vil utrette mye godt i den nye verden? Det er mulig at vi vil få en klarere forståelse både av Esekiels syn og av andre gjenopprettelsesprofetier når Jehovas tid er inne til det. Kanskje noen av trekkene ved synet vil få en fantastisk oppfyllelse i framtiden som vi har vanskelig for å forestille oss nå. Det vil tiden vise.

Hva lærer de høye portbygningene og forgårdene oss om vår tilbedelse? (Se avsnittene 18–21)

Jehova velsigner den rene tilbedelse

24, 25. Hvordan beskriver Esekiels syn at Jehova velsigner sitt folk når de følger normene for ren tilbedelse?

24 La oss til slutt se nærmere på selve høydepunktet i Esekiels syn. Jehova kommer til templet, og han lover sitt folk at han skal bli der så lenge de trofast følger hans normer for ren tilbedelse. (Esek 43:4–9) Hvilken virkning ville Jehovas nærvær ha på folket og på landet?

25 Synet beskriver Guds velsignelser ved hjelp av to oppmuntrende profetiske bilder: (1) En elv renner ut fra tempelhelligdommen og gjør landet levende og fruktbart. (2) Landet blir delt opp på en ordnet og nøyaktig måte, og det er tydelig at tempelområdet har en sentral beliggenhet. Hva betyr disse bildene for oss i dag? Vi lever jo i en tid da Jehova har kommet til det store åndelige templet, en langt mer hellig ordning for tilbedelse, som han har renset og godkjent. (Mal 3:1–4) Vi skal drøfte disse to profetiske bildene i kapitlene 19 til 21.

^ avsn. 6 Jehova beskrev på denne måten en kontrast til hvordan hans folk hadde behandlet hans hellige hus tidligere: «Ved å sette sin dørterskel ved siden av min dørterskel og sin dørstolpe ved siden av min dørstolpe, med bare en vegg mellom meg og dem, gjorde de mitt hellige navn urent.» (Esek 43:8) I det gamle Jerusalem var det bare en mur mellom Jehovas tempel og innbyggernes private hjem. Da folket kom lenger og lenger vekk fra Jehovas rettferdige normer, førte de sin urenhet, sin avgudsdyrkelse, helt inntil Jehovas hus. Det kunne Jehova ikke tolerere!

^ avsn. 13 Esekiels tempelsyn kan også knyttes til andre gjenopprettelsesprofetier som har fått en oppfyllelse i de siste dager. Legg for eksempel merke til likhetene mellom Esekiel 43:1–9 og Malaki 3:1–5 og mellom Esekiel 47:1–12 og Joel 3:18.

^ avsn. 18 Det åndelige templet ble til i år 29 evt. da Jesus ble døpt og begynte sin tjeneste som Øversteprest. Men i århundrene etter apostlenes død var det svært få som praktiserte den rene tilbedelse på jorden. Spesielt siden 1919 er den sanne tilbedelse blitt opphøyd.